John Dowland

britisk komponist

John Downland (født 1563 i London,[2][3] gravlagt 20. februar 1626 samme sted) var en engelsk sanger, luttspiller og komponist. Han er i dag best kjent for sine melankolske sanger, som for eksempel Flow my tears, Come heavy sleep, I saw my Lady weepe og In darkness let me dwell, men utover 1900-tallet ble instrumentalmusikken hans gjenstand for fornyet interesse og finnes nå i mange klassiske gitaristers repertoar.

John Dowland
Født2. jan. 1563Rediger på Wikidata
London
Dødfebruar 1626[1]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseKomponist, lutenist, låtskriver, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
BarnRobert Dowland
NasjonalitetKongeriket England
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentLutt
Aktive år1592
IMDbIMDb

Biografi rediger

 
Tittelbladet til Dowlands Lachrimae or Seaven Teares Figured in Seaven Passionate Pavans

Lite er kjent om Dowlands tidlige liv, men det mest sannsynlige fødestedet er London. Fra 1579 til 1584 var Dowland i tjeneste hos den engelske ambassadøren ved det franske hoff, Sir Henry Cobham og etterfølgeren Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham.[4] På denne tiden konverterte han til katolisismen,[5] noe han hevdet førte til at han ikke fikk en post ved Elisabeth I av England's protestantiske hoff. Påstanden er tvilsom siden han ikke hadde gjort trosskiftet kjent, og det fantes dessuten betydningsfulle katolske musikere som gjorde karriere ved Elisabeth I.'s hoff, som for eksempel William Byrd.[4]

Da det ikke lyktes Dowland å få stillingen som kongelig luttenist etter John Johnson, ga han seg i 1594 ut på en ettårs utenlandsreise. Først oppholdt han seg ved hoffene til hertugen av Braunschweig i Wolfenbüttel og landgreve Moritz av Hessen-Kassel i Kassel. Deretter reiste Dowland til Firenze hvor han fikk kjennskap til at en gruppe engelskmenn i eksil planla et attentat på den engelske dronningen. Han skrev et brev tilbake til England om dette og reiste derfra, først til Nürnberg og tilslutt tilbake til London rundt årsskiftet 1596–1597, fremdeles med håp om å få ansettelse som hoffluttenist. Forhåpningene ble raskt knust da hans velgjører Henry Noel døde kort tid etter at han hadde skrevet et brev til Dowland og bedt han komme tilbake til England.

Dowlands neste utenlandsopphold førte ham til Danmark hvor han fra 1598 til 1606 var luttenist hos den musikkinteresserte[6] kong Kristian Kvart[7] som hadde et av Europas beste og mest moderne musikkmiljøer. Dowland tjente svimlende 500 daler i året og var en av kongens høyest gasjerte, men til tross for at kongen holdt ham svært høyt trivdes åpenbart ikke. Under under en reise til England i 1603–1604 benyttet han anledningen til å bli i England over vinteren. Hoffregnskapene til danskekongen oppgir at han ble borte «en langsommelig tid længer, end kongelig Majestæt ham nådigst havde forløvet». Tilslutt ble han sparket, tilsynelatende på grunn av «upassende oppførsel»,[6] men et brev funnet i en samling dokumenter fra kong Christian IV's sekretær kan være en nøkkel til årsaken: i brevet blir Dowland lovet en stor belønning om han rapporterer til dronning Elizabeths sekretær Robert Cecil om danskenes politikk overfor England. Det finnes ikke bevis på at Dowland fulgte anmodningen.

Tilbake i England[8] var Dowland noen år ansatt hos hoffmannen Theophilus Howard, Lord Walden, men 28. oktober 1612 fikk han endelig den etterlengtede posten som Musician for the lute ved Jakob I av Englands kongelige hoff.[9] Ironisk nok skrev han nesten ingen flere komposisjoner, sannsynligvis fordi musikken hans var i ferd med å bli umoderne etterhvert som den nye barokkmusikken utviklet seg.

Dødsdatoen er ikke kjent, men siste lønnsutbetaling var 20. januar 1626 og han ble gravlagt på St Ann's, Blackfriars, London 20. februar 1626.[10]

Musikk rediger

Dowlands musikalske opus omfatter sanger med luttakkompagnement, verk for luttsolo og verk for gambeconsorts med luttakkompagnement.

Sanger rediger

Sangene hans behandler ganske ulike temaer. Musikalsk dreier det seg om strofiske[11] sanger, sjeldnere om gjennomkomponerte stykker. Akkompagnementet er hovedsakelig homofont med tallrike forsiringer. Noen av sangene, som for eksempel den berømte Flow My Tears eller Oh, sweet woods inneholder også polyfone gjennomkomponerte passasjer hvor polyfonien er på grensen til det som er spillteknisk mulig på en lutt. Den tekstlige uttalen er stort sett tydelig.

Musikk for engelsk consort rediger

Dowlands instrumentalmusikk er av særlig betydning. Hans komposisjoner for gambeconsort med luttakkompagnement markerer en av de første høydepunktene i utviklingen av en selvstendig instrumentalmusikk innen europeisk musikkhistorie. I denne sammenhengen kan alle syv variasjoner over temaet fra Lachrimae pavanen (opprinnelig en luttsolo, senere bearbeidet til sangen Flow My Tears) nevnes, samt consort-utgaven av luttsoloen Semper Dowland, Semper Dolens. I begge stykkene er den melankolske stemningen som er så vanlig i Dowlands stykker spesielt tydelig, musikalsk understreket av en forholdsvis farge- og dissonansrik harmonikk.

Luttsoloer rediger

Ca 100 av Dowlands komposisjoner for luttsolo er bevart. De hører til de mest krevende og modne verk for instrumentet og finnes i det faste repertoaret til nesten alle luttenister og klassiske gitarister.

Verk for solo lutt

Fantasier

  • Forlorn Hope Fancy
  • Farewell
  • Farewell (over «In Nomine»)
  • A Fancy 1
  • A Fancy 2
  • A Fancy 3

Pavaner

  • Piper's Pavan
  • Semper Dowland Semper Dolens
  • Solus Cum Sola
  • Mrs. Brigide Fleetwood's Pavan alias Solus Sine Sola
  • Dr. Case's Pavan
  • Resolution
  • Mr. John Langton's Pavan
  • Sir John Langton's Pavan
  • Lachrimæ
  • A Pavan
  • The Lady Russell's Pavan
  • A Pavan

Allemander

  • Sir John Smith, his Almain
  • Smythes Allmayne
  • Lady Laiton's Almain
  • An Almain
  • Mrs. White's Thing
  • A Piece Without Title
  • Mrs. Nichols' Almain
  • Mrs. Clifton's Almain
  • Lady Hunsdon's Puffe

Jigs og andre stykker i 6/8 takt

  • Mrs. Winter's Jump
  • Mrs. White's Nothing
  • Mrs. Vaux's Jig
  • The Shoemaker's Wife
  • Tarleton's Riserrectione

Balladebearbeidelser

  • Orlando Sieepeth
  • Fortune
  • Complainte
  • From My Window
  • Lord Strang's March
  • My Lord Willoughby's Welcome Home
  • Walsingham
  • Aloe
  • Loth to Depart
  • Robin

Galliarder

  • Captain Digorie Piper's Galliard
  • Dowland' Galliard
  • John Dowland's Galliard
  • Dowland's First Galliard
  • The Frog Galliard
  • A Galliard (i d moll)
  • Melancholy Galliard
  • Sir John Souch's Galliard
  • A Galliard (over en galliard av Daniel Bacheler)
  • Giles Hobie's Galliard
  • A Galliard (i g moll)
  • A Galliard (over Walsingham)
  • Mrs. Vaux Galliard
  • Mr. Langton's Galliard
  • Mignarda
  • A Galliard (i g moll)
  • Mr. Knight's Galliard
  • My Lord Chamberlain, His Galliard (for to personer på én lutt)
  • The Right Honourable The Lord Viscount Lisle His Galliard
  • Round Battle Galliard
  • The Most High and Mighty Christianus The Fourth King of Denmark, His Galliard
  • The Most Sacred Queen Elizabeth, Her Galliard
  • Can She Excuse
  • The Right Honourable Robert Earl of Essex, His Galliard
  • The Lady Rich' Galliard
  • The Right Honourable The Lady Rich, Her Galliard
  • The Earl of Derby' Galliard
  • The Right Honourable Ferdinando Earl of Derby, His Galliard
  • The Right Honourable The Lady Clifton's Spirit
  • Galliard to Lachrimæ

Sangarrangement

  • Come Away

Ukjent opphav, muligens Dowland:

  • A Fantasia
  • A Fancy
  • A Fancy
  • A Fancy
  • A Dream
  • A Gaillard
  • Mrs. Norrish's Delight
  • A Piece Without Title
  • What If A Day
  • A Coy Toy
  • Tarleton's Jig

Litteratur rediger

  • Angul Hammerich: Musiken ved Christian den Fjerdes Hof: et Bidrag til dansk Musikhistorie. København 1892, s. 21ff
  • Peter Hauge: [www.dym.dk/dym_pdf_files/volume_29/volume_29_009_036.pdf Dowland's Seven Tears, or the Art of Concealing the Art], Dansk Årbog for Musikforskning 29 (2001), s. 9-36 (pdf)
  • Peter Hauge, Et brev fra diplomaten Stephen Lesieur til Christian IV's lutenist John Dowland, Magasin fra Det Kongelige Bibliotek 15/2 (Marts 2002), s. 3-13
  • Niels Krabbe, Træk af musiklivet i Danmark på Christian IV's tid. Engstrøm & Sødrings musikbibliotek 4. København 1996, s. 73-84
  • Hortense Panum, Dowland: Christian den 4des Galliarde, Aarbog for Musik 1923, s. 41-50
  • Diana Poulton, John Dowland. Faber & Faber (2. utgave 1982). ISBN 0-520-04687-0.
  • Diana Poulton (red), The Collected Lute Music of John Dowland, Faber Music, 2. utgave, 1978. ISBN 0-571-10024-4.
  • Nils Schiørring: Musikkens historie i Danmark, bd. 1. København 1977, s. 148
  • Douglas Alton Smith (red), A History of the Lute from Antiquity to the Renaissance, Lute Society of America (2002). ISBN 0-9714071-0-X
  • Matthew Spring, The Lute in Britain: A History of the Instrument and its Music, Oxford University Press (2001).
  • Dansk Biografisk Leksikon 3. udgave, red. af Svend Cedergreen Bech. København 1979–1984. Bd. 4, s. 26-27
  • The New Grove Dictionary of Music and Musicians, andre utgave, redigert av Stanley Sadie, London 2001, bd. 7, s. 531–38

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fødestedet er ikke entydig kjent, men i noen 1500-talls kirkebøker fra London finnes navnet Dowland. Andre kilder nevner Dalkey ved Dublin som fødested, men dette regnes nå som feil.
  3. ^ (de)Biografi om Dowland Arkivert 5. april 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b Douglas Alton Smith, A History of the Lute from Antiquity to the Renaissance (The Lute Society of America, Inc., 2002), p.275
  5. ^ Peter Warlock, The English Ayre (Greenwood Press, Publishers, 1970), 24. Utdrag fra Dowlands brev fra 1595 til Sir Robert Cecil.
  6. ^ a b Warlock 1970, p.33
  7. ^ Warlock 1970, p.32
  8. ^ Smith 2002, p.276
  9. ^ Matthew Spring, The Lute in Britain: a History of the Instrument and its Music (Oxford University Press, 2001), s.108
  10. ^ David Greer, «John Dowland», Oxford Dictionary of National Biography Online.
  11. ^ Strofisk: Alle vers (eller strofer) har samme melodi.

Eksterne lenker rediger

Videoer
Noter
Lydeksempler