Variasjon er en musikalsk form der musikkmateriale gjentas i endret form. Endringen kan omfatte harmoni, melodi, kontrapunkt, rytme, klangfarge, orkestrering eller kombinasjoner av disse.

Beskrivelse

rediger

Det er to grunnleggende variasjonsformer:

  • En eldre form der overstemmen varierer over en gjentatt ostinat figur som ble utviklet seg fra sen renessanse, og kom til uttrykk i formene Chaconne og Passacaglia.
  • Den klassiske formen der temaet først presenteres og alle variasjonen framstår som korte satser etablerte seg i barokken og ble deretter brukt av de fleste komponister.

Musikk gir ulike muligheter til variasjoner. Man kan forandre tempo, dynamikk, artikulasjon, toneart, dur/moll-veksling, melodi, rytme, akkompagnement, harmonikk og klangfarge. Ut av dette kan man utlede variasjonsformer som:

  • Figuralvariasjon, også ornamental variasjon: temaet gjentas med ulik frasering.
  • Polyfone variasjoner: temaet anvendes som grunnlag for en polyfon sats, eksempelvis en Fuge.
  • Ostinato-variasjoner: temaet gjentas i bass-stemmen.
  • Cantus-Firmus-Variasjoner: temaet opptrer som cantus firmus.
  • Mollvariasjoner: melodien endres til moll.
  • Durvariasjoner: melodien endres til dur geändert.
  • Karaktervariasjoner: variasjonene fjerner seg langt fra temaet ved dur-moll-veksling og endring av rytmen.

Et utvalg variasjonsverk

rediger

Kjente variasjonsverk for klaviaturinstrumenter:

Sweelinck: Mein junges Leben hat ein End, orgel, 5,79 MB

Variasjonsverk for orkester:

Se også

rediger

Transkripsjon

Eksterne lenker

rediger