Lowell Jackson Thomas (6. april 1892 – 29. august 1981) var en amerikansk forfatter, radio-/TV-personlighet og oppdager, best kjent som den som har gjort Lawrence of Arabia berømt.

Lowell Thomas
Født6. apr. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Woodington
Død29. aug. 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Pawling
BeskjeftigelseFilmprodusent, filmregissør, journalist, stemmeskuespiller, manusforfatter, radiovert, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedValparaiso University (–1911) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: vitenskap, utdanning)
University of Denver (–1912) (akademisk grad: bachelorgrad)
University of Denver (–1912) (akademisk grad: mastergrad)
Princeton University (–1916) (akademisk grad: mastergrad)
Cripple Creek-Victor High School (–1910)
FarHarry George Thomas[5]
BarnLowell Thomas
NasjonalitetUSA[6]
Utmerkelser
6 oppføringer
Peabody Award (1973)
Presidentens frihetsmedalje (1976)
National Aviation Hall of Fame
California Hall of Fame
Golden Plate Award (1970)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame

Tidlig liv og karriere rediger

Thomas ble født i Woodington, Darke County, Ohio. Hans far var lege, moren lærer. Familien flyttet i 1900 til gruvebyen Victor i Colorado Thomas arbeidet der som gullgraver, kokk og reporter for aviser.

 
Thomas' barndomshjem i Victor, Colorado

Thomas gikk ut fra Victor High School i 1910. Året etter, eksamen fra Valparaiso University med bachelors grad i utdannelse og vitenskap. Deretter både BA. og en MA. fra University of Denver, begynte så i Chicago Journal frem til 1914. Thomas underviste også ved Chicago-Kent College of Law (nå del av Illinois Institute of Technology), hvor han underviste i veltalenhet fra 1912 til 1914. Han dro så til New Jersey, hvor han tok en mastergrad ved Princeton University, og igjen underviste i veltalenhet, nå ved universitetet.

Som en rastløs self-promoter, overtalte Thomas jernbanen til å la ham reise gratis, i bytte artikler som agiterte for jernbanen og oppfordret folk til å benytte den. Da de forents stater gikk inn i første verdenskrig ble han, som en del av et offisielt team sendt av President Wilson, tidligere president for Princeton til å sammenfatte en historie om konflikten. I realiteten var oppdraget ikke akademisk. Krigen var lite populær i USA og Thomas ble sent for å finne materiale som kunne få amerikanere til å skifte mening. Thomas ønsket ikke bare å skrive om krigen, han vill filme den. Han anslo at et beløp på 75 000 dollar var nødvendig. Den amerikanske regjering mente dette var for dyrt. Thomas henvendte seg til en gruppe av Chicagos 18 slakterier og hermetikkfabrikker for økonomisk støtte. Han fikk den nødvendige kapital til filmprosjektet.

Lawrence of Arabia rediger

 
Lowell Thomas i Arabia 1918
 
Thomas' første foto av Lawrence tatt i Jerusalem da de ble introdusert for Militær-Guvernøren i februar 1918.

Thomas og en fotograf dro først til Vestfronten men skyttergravene var lite å filme for å inspirere et amerikansk publikum. De dro så til Italia hvor han hadde hørt om General Allenbys kampanje mot Det ottomanske rike i Palestina Med tillatelse fra det britiske utenriksdepartement fikk han som akkreditert krigskorrespondent fikk Thomas møte T. E. Lawrence, en kaptein i den britiske arme i Jerusalem. Lawrence brukte 200 000 Pund hver måned for å oppfordre innbyggerne i Palestina til å gjøre opprør mot tyrkerne. Thomas og fotografen tilbragte flere uker med Lawrence i ørkenen selv om Lawrence sagt "flere dager." Lawrence sa seg enig i å forsyne Thomas med materiale, på betingelse av at Thomas også filmet og intervjuet arabiske ledere, slike som Emir Feisal.[trenger referanse]

Filmen vises rediger

Thomas filmet dramatiske scener av Lawrence og, etter krigen reise han verden rundt med sin film With Allenby in Palestine and Lawrence in Arabia, noe som gjorde at Lawrence—og ham selv ble ofte omtalt. Forestillingene var meget dramatiske. Ved starten på Thomas' seks måneders lange London-tur, på premieredagen ble det vist eksotisk kledte kvinner som danset foran bilder av pyramidene og et orkester fra Welsh Guards spilte. Lawrence så showet flere ganger, selv om han senere sa at han mislikte det, så skaffet det han enorm publisitet for hans bok.

Thomas og Lawrences vennskap ble etter hvert noe anstrengt; Thomas' film ble mer og mer populær og Thomas ignorerte flere påståtte henvendelser fra Lawrence om å stoppe fremvisningene. I realiteten gav filmen Lawrence en publisitet som han ikke tidligere hadde opplevd. Avisene var ivrige til å skrive om hans angrep på regjeringens politikk, og politikerne ble oppmerksom på hans synspunkter. På slutten av 1920-tallet ble han invitert av Winston Churchill om å slutte seg til det britiske kolonikontoret. British Colonial Office som rådgiver i arabiske saker. Likevel! Lawrence sa at han aldri ville tilgi Thomas for å ha eksponert hans image, og kalte ham en "vulgær mann".

For sin del, Thomas sluttet ikke å beundre Lawrence og fortsatte å forsvare ham mot angrep som kunne skade hans rykte.[7] Lawrences bror, Arnold, overakte Thomas en olivengren og gav ham anledning til å bidra i boken T.E. Lawrence by his Friends (1937), en samling essays og erindringer, utgitt etter Lawrences død. d [8]

Om lag fire millioner så Thomas filmen der den ble viste verden over og Thomas kunne innkassere 1.5 million dollar. Thomas skrev senere en bok: With Lawrence in Arabia (1924), om hans tid i ørkenen og Lawrences exploits under krigen. Det skulle bli den første 56 bøker om Lawrence.

Senere karriere rediger

På 1920-tallet var Thomas redaktør for et tidsskrift, men han sluttet aldri å være fasinert av film, og filming. Han leste kommentarene frem til 1952 i den ukentlige filmavis som Twentieth Century Fox Movietone utga. Da (i 1952) gikk han i kompaniskap med Mike Todd og Merian C. Cooper som arbeidet med Cinerama, et filmformat som krevde tre kameraer og tre prosjektører, samt et enormt buet lerret. Filmer tatt opp med Cinerama ble vel mottatt, men med de enorme kostnader og tekniske problemer, både med opptak og visning førte til at Cinerama be lagt på is, til fordel for et 70 m.m.(Todd-AO) system som bare krevde et kamera og en fremviser. Det hadde ikke de samme visuelle inntrykk som et virkelig Cinerama. Et kvart århundre senere var Thomas fremdeles opptatt av Cinerama i sine memoarer, og undret seg over at ingen ville fornye det.

Likevel, hans arbeide med fjernsynsnyheter ble kortvarig, har foretrakk radio. Det var gjennom radio han presentere og kommenterte nyheter gjennom fire ti-år frem til pensjonering i 1976, den lengste radiokarriere til da. (en rekord senere slått av Paul Harvey). "Ingen annen journalist av verdensformat, med unntak av Winston Churchill har vært i rampelyset så lenge," skrev Norman R. Bowen i Lowell Thomas: The Stranger Everyone Knows (1968). Hans signatur, når han åpnet programmet var: "Good evening, everybody" og avslutning: "So long, until tomorrow," var fraser verden kjente. Det var også tittelen på hans memoarer i to bind.

Thomas er også kjent for to fjernsynsserier: High Adventure (en serie med reiseprogrammer han gjorde for CBS sent på 50-tallet og Lowell Thomas Remembers (en 1970-talls serie for PBS, hvor han tok for seg viktige hendelser fra 1919 til 1975. Et år for år program hvor han brukte klipp fra filmaviser der han hadde lest kommentarene for Movietone).

"The world's foremost globetrotter" tok mikrofonen med seg på sine reiser, han sendte fra de fire verdenshjørner, en gang fra Spansketrappen i Roma. Han ble en gang spurt av en landsmann: "Lowell Thomas, don't you ever go home?" Han var en fanatisk skiløper, hjalp til med utvikle the Mont Tremblant Resort i Quebec og et skisenter i Colorado

Thomas var en vellykket forretningsmann. I 1954 kjøpte han og hans mangeårige manager/partner Frank Smith en liten radiostasjon i Albany, New York og dannet Capital Cities Communications, som i 1986 overtok American Broadcasting Company. Andre gjøremål: Han utviklet Quaker Hill samfunnet i Dutchess County New York, nær Pawling, et sted han oppholdt seg når han ikke arbeidet. Blant hans naboer der var Thomas E. Dewey, en av hans store venneskare som omfattet alt fra Dalai Lama til Franklin D. Roosevelt. I 1976 fikk Thomas den gjeve Presidential Medal of Freedom av president Gerald Ford. Han har to stjerner i Hollywood Walk of Fame og ble innlemmet i National Radio Hall of Fame i 1989.

Familieliv rediger

Hans ektefelle gjennom 58 år, Fran Ryan, som ofte var med på hans reiser, døde i februar 1975. Han giftet seg på nytt i 1977 med Marianna Munn. Sammen la de ut på en 50 000-mile lang bryllupsreise til mange av hans gamle favoritt-destinasjoner. Marianna døde i Dayton, Ohio den 28. januar 2010 etter lang tids sykdom.[9]

Hans sønn, Lowell Thomas Jr. var en film og fjernsynsprodusent som samarbeidet med sin far i flere prosjekter før han ble Alaskas senator til Kongressen og senere Lieutenant Governor of Alaska på 1970-tallet. I dag er Lowell Thomas Jr., tross høy alder, er fortsatt en aktiv bushpilot og miljøvernaktivist i Alaska.

Lowell Thomas har fått en bygning ved Marist College (i Poughkeepsie, New York) oppkalt etter seg da han ble kreert til æresdoktor ved samme college i 1981. Lowell Thomas' arkiver er en del av college-biblioteket.

Thomas døde i sitt hjem i Pawling, New York i august 1981. Han er gravlagt ved Christ Church Cemetery

Anerkjennelse rediger

I 1945 fikk Thomas Alfred I. duPont Award.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lowell-Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID thomasl[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 140644481[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 22877, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Clio Visualizing History Page, Lowell Thomas and Lawrence of Arabia."
  8. ^ Lawrence, A.W. (editor).
  9. ^ Death of Marianna Thomas
  10. ^ All duPont–Columbia Award Winners Arkivert 14. august 2012 hos Wayback Machine., Columbia Journalism School.

Eksterne lenker rediger