Wikipedia

Edmund Allenby

Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby (født 23. april 1861 i Brackenhurst Hall i Nottinghamshire, død 14. mai 1936) var en britisk soldat og feltmarskalk.

Edmund Allenby
Født23. apr. 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nottinghamshire
Død14. mai 1936[2][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, offiser, filosof Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHaileybury and Imperial Service College[5]
Royal Military College, Sandhurst[5]
EktefelleAdelaide Mabel Chapman (1896–ukjent)[7]
FarHynman Allenby[8]
MorCatherine Anne Cane[8]
BarnHorace Michael Hynman Allenby[8]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtWestminster Abbey[5]
Utmerkelser
21 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Mikael den tapres orden
Den britiske Johanniterorden
1914–15 Star
British War Medal
Médaille Interalliée 1914-1918
Kong Georg Vs jubileumsmedalje
Croix de Guerre
Den hvite ørns orden
Frelserens orden
Army Distinguished Service Medal
Italias militærorden
Romanias kroneorden
Gjenfødelsesordenen
Storoffiser av Leopoldsordenen (1917)[9]
Den oppadstigende sols orden
Storoffiser av Æreslegionen (1915)[10]
Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers (1922)[11]
Livingstonemedaljen
Edmund Allenby på Commons

Han kjempet i den andre boerkrigen og i den første verdenskrig hvor han fremfor alt ble kjent som øverstkommanderende for det britiske imperiets egyptiske ekspedisjonsstyrke (EEF), som kjempet seg helt opp til nord for Aleppo. Han fortsatte å tjenestegjøre i regionen som høykommissær for Egypt og Sudan fra 1919 og fram til 1925.

Liv og virke rediger

Bakgrunn og unge år rediger

Allenby hadde ikke noe særlig ønske om å bli soldat. Han forsøkte på å gå inn i embedsverket i Britisk India, men strøk til opptakseksamenen til det to ganger. Dermed ble det den militære løpebane. Han ble utdannet ved Haileybury and Imperial Service College og Royal Military College i Sandhurst. I 1882, etter å ha gått på Royal Military Academy, ble han sendt til det sjette dragonregiment.

Tidlig militær tjeneste rediger

Allenby så aktiv tjeneste under ekspedisjon til Bechuanaland i 1884 og senere (1888) også i Zululand. Han vendte tilbake til England med sin enhet i 1890 og avsluttete sin offisersutdannelse 1896-97.

Han ble forfremmet til major i 1897 og ble med i den tredje kavaleribrigade (1898) og tjenestegjorde i Irland. Han vendte tilbake til Sør-Afrika i 1899 for å kjempe i den annen boerkrig. Da krigen var slutt var han oberst og returnerte til England i 1902 for å ta kommandoen over 5th Royal Irish Lancers frem til 1905 og så den fjerde kavaleribrigade til 1910. Hans store erfaringer fra kavaleriet gjorde att han ble utnevnt til «Inspector of Cavalry».

Første verdenskrig rediger

Vestfronten rediger

Under første verdenskrig tjenestegjorde Allenby først på vestfronten. Ved krigsutbruddet fikk han kommando over en kavaleridivisjon og utmerket seg da hans enhet dekket retretten etter slaget ved Mons. Han ble belønnet med befalet over den britiske ekspedisjonsstyrkens kavalerikorps. I 1915 førte han kommando over det femte korps under det andre slaget ved Ypres og tok i oktober kommando over den britiske tredje armé. Ved slaget om Arras mislyktes imidlertid hans styrker med å utnytte et gjennombrudd. Derfor ble han erstattet med Julian Byng den niende juni.

Egypt og Palestina rediger

Den 27. juni 1917 ble Allenby sendt til Egypt for å avløse Archibald Murray som øverstkommanderende for det egyptiske ekspedisjonskorps (EEF). En av Allenbys første beslutninger var å støtte T. E. Lawrence og hans arabere med 200.000 pund i måneden. Etter å ha omorganisert sine styrker vant han det tredje slaget om Gaza (31. oktober - 7. november 1917), takket være et innledende overraskelsesangrep ved Beersheba. Hans styrker rykket deretter frem mot Jerusalem, knuste tyrkerne ved slaget om Junction Station (13.-15. november) og inntok Jerusalem den 11. desember 1917.

 
Allenby marsjerer inn i Jerusalem

Til tross for at Allenby var kavalerist steg han av hesten sammen med sine offiserer og gikk inn i byen til fots gjennom Jaffaporten, på grunn av sin respekt for Jerusalems status som hellig stad for både kristendom, jødedom og islam.

Seier i Midtøsten rediger

Den tyske offensiven på vestfronten (Kaiserschlacht) gjorde at Allenby ikke kunne motta forsterkninger og etter at hans styrker ikke klarte å innta Amman i mars og april 1918 beordret han at offensiven skulle avsluttes. Nye styrker fra Australia, New Zealand, India og Sør-Afrika muliggjorde imidlertid at offensiven kunne gjenopptas i august 1918. Etter en rekke troppebevegelser for å forvirre tyrkerne ble til slutt deres front brutt i slaget ved Megiddo (19.-21. september 1918). Det britiske kavaleriet omringet så de tyrkiske styrkene. Deretter avanserte EEF svært raskt. Etter å ha okkupert Jordandalen i løpet av sommeren 1918 dro han videre for å erobre det nordlige Palestina og beseire osmanske Yildirims kampgruppes åttende armé i slaget ved Megiddo, tvang fjerde og sjuende armé til å trekke seg tilbake mot Damaskus. Deretter dro han videre mot Damaskus og erobret byen før han avanserte inn i det nordlige Syria. I løpet av denne kampanjen bidro Lawrences krigføring sammen med Faisals arabiske styrker fra Hejaz som den virkelige spydspiss i erobringene videre inn i osmansk område. De tok Damaskus den 1. oktober og Homs femten dager etter. Til slutt inntok de Aleppo den 25., fem dager før Tyrkias kapitulasjon.

Feltmarskalk, høykommissær rediger

 
De britiske høykommissær i Egypt. Allenby under til venstre.

Allenby ble feltmarskalk i 1919 och den 6. august samme år viscount Allenby (av Megiddo og Felixstowe). Han forble i Midtøsten i som høykommissær for Egypt og Sudan til år 1925 og han var en av de viktigste personer for dannelsen av et selvstendig Egypt. Han trakk seg tilbake i 1925.

Æresbevisninger rediger

Allenby ble utnevnt til storkorsridder av tre britiske ordener: Order of the Bath, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Royal Victorian Order. Han ble også tildelt storbånd av den japanske Den oppadstigende sols orden.

Privatliv rediger

I 1897 giftet Allenby seg med Adelaide Chapman, datter av en landeier i Wiltshire.[12]

Død og begravelse rediger

Allenby døde i 1936 i London. Han ble kremert, hans urne ble bisatt i Westminster Abbey ved siden av lord Plumers.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edmund Henry Hynman Allenby, 1st Viscount Allenby, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmund-Henry-Hynman-Allenby-1st-Viscount-Allenby, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8058[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0002715[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 30392[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage, The Peerage person ID p451.htm#i4503, oppført som Guy de Crecy, Comte de Rochefort sur Yvelin[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p451.htm#i4503, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The London Gazette 7590, «Page 7590 | Supplement 30202, 24 July 1917 | London Gazette | The Gazette», side(r) 7590, besøkt 11. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ hefte 12786, side(r) 430, publisert i The Edinburgh Gazette, www.thegazette.co.uk, utgitt 23. mars 1915[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The London Gazette 32586, side(r) 641[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Heathcote, Tony (1999): The British Field Marshals 1736–1997. s. 20

Litteratur rediger

  • Gardner, Brian (1965): Allenby. London: Cassell. OCLC 2287641.
  • Farrar-Hockley, general Sir Anthony (1975): Goughie. London: Granada. ISBN -0246640596.
  • Heathcote, Tony (1999): The British Field Marshals 1736–1997. Barnsley (UK): Pen & Sword. ISBN 0-85052-696-5.
  • Hughes, Matthew (1999): Allenby and British Strategy in the Middle East 1917–1919. Routledge. ISBN 978-0714644738.
  • James, Lawrence (1993): Imperial Warrior. The Life and Times of Field Marshal Viscount Allenby 1861–1936. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0297811527.
  • Reid, Walter (2006): Architect of Victory: Douglas Haig. Birlinn, Edinburgh. ISBN 1-84158-517-3.
  • Woodward, David R. (1998): Field Marshal Sir William Robertson. Westport Connecticut & London: Praeger. ISBN 0-275-95422-6.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edmund_Allenby&oldid=20626546»