Faisal I av Irak (arabisk: فيصل بن الحسين بن علي الهاشمي‎, Fayṣal al-Awwal ibn al-Ḥusayn ibn ‘Alī al-Hāshimī; født 20. mai 1885 i Taif, død 8. september 1933 i Bern i Sveits) var arabisk militær hærfører, konge av Syria og deretter konge av Irak fra 1921 til 1933.

Faisal I av Irak
Født20. mai 1885[1]Rediger på Wikidata
Taif[2]
Mekka[3]
Død8. sep. 1933[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Bern
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Iraq Rediger på Wikidata
EktefelleHuzaima bint Nasser
FarSharif Husayn
SøskenAli av Hijaz
Abdullah I av Jordan
Prince Zeid bin Hussein
BarnĠāzī av Irak
Princess Azza of Iraq
Princess Rajiha of Iraq
NasjonalitetDet osmanske rike
Det arabiske kongedømmet Syria
Kongeriket Irak
GravlagtBagdad
Utmerkelser
11 oppføringer
Hasjimittenes orden
Order of the Two Rivers
Det kongelige Victoriakjedet
Gjenfødelsesordenen
Pahlaviordenen
Muhammad Ali-ordenen
Storbånd av Leopoldsordenen
Storkors av Æreslegionen
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Italias kroneorden
Våpenskjold
Faisal I av Iraks våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var sønn av Hussein Ibn Ali, som var emir av Mekka fra 1908 til han i 1916 utropte seg selv til konge av Hedsjas. Hans eldre bror Abdullah ble emir av Transjordan og konge av Jordan.

Ved utbruddet av første verdenskrig ble han plassert hos den tyrkiske guvernøren i Syria.

Feisal deltok fra 1915 i den arabiske nasjonale mobiliseringen og etter hvert i den militære kampen mot Det osmanske rike.[4] Han fikk kommando over Nordarmeen, som etter innsats i Hedsjas fra 1916 rykket nordover, tok Wajh i januar 1917 med britisk støtte og til slutte nådde så langt nord som til Wadi al-Hasa.[5] Etter at britene beseiret osmanene ved Megiddo i september 1918, kunne Faisals hær på bakgrunn av Det osmanske rikes sammenbrudd innta Damaskus 30. oktober–1. november 1918.

Han ledet den arabiske delegasjonen under fredskonferansen i Versailles i 1919, der han fikk støtte og veiledning av den innflytelserike Gertrude Bell, men samtidig fikk han se sine planer om et stort nordarabisk rike falle i grus.[6]

Konge av Syria og så av Irak

rediger

Faisal etablerte en britiskstøttet regjering og ble utropt til konge av det arabiske kongedømmet Syria av en nasjonalforsamling i Damaskus, men han ble utvist fra Syria av franskmennene og tok tilflukt i Storbritannia. Frankrike ønsket å etablere et eget interesseområdet i Syria og Libanon og godtok ikke den britiskstøttede Faisal.

I 1921 ble han med britisk støtte konge av Irak, der han ble kronet i august 1921.[4] I 1930 inngikk han en avtale med Storbritannia om full uavhengighet for Irak innen 1932.[4]

Faisal var konge i Irak til 1933, da han døde av et hjerteattakk under et besøk i Bern i Sveits. Han ble etterfulgt av sin sønn Ghazi.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 137701204, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 137701204[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191052411, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c «Fayṣal I | king of Iraq». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 1. januar 2020. 
  5. ^ Tell, Tariq: Faysal I, King of Iraq, i Ute Daniel, Peter Gatrell, Oliver Janz, Heather Jones, Jennifer Keene, Alan Kramer og Bill Nasson (red.): 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War, utgitt av Freie Universität Berlin, Berlin 2017-02-27. DOI: 10.15463/ie1418.11047.
  6. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931.

Litteratur

rediger