Louis Mairet (født 19. juni 1916 i Dijon, død 3. oktober 1998 i Toulouse) var en fransk offiser. Han utmerket seg i kamp i Norge i 1940 og ble tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Han deltok også i frigjøringen av Frankrike og Nederland og var etter verdenskrigen i kamp i Indokina og Algeriekrigen.

Louis Mairet
Født19. juni 1916[1]Rediger på Wikidata
Dijon
Død3. okt. 1998[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Toulouse
BeskjeftigelseFransk motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKrigskorset
Medlem av Frigjøringsordenen
Deltok iAndre verdenskrig

Bakgrunn rediger

Mairet studerte ved Sorbonne og oppnådde grader i filosofi.[2]

I 1936 meldte han seg til tjeneste i 6e Bataillon de Chasseurs Alpins (6e BCA) og i 1937 ble han sersjant. I september 1939 ble Mairet overført til 12e Bataillon de Chasseurs Alpins (12e BCA).[2]

Andre verdenskrig rediger

 
Mairet mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 ble han sendt med alpejegerne og det franske ekspedisjonskorpset til Norge for å motstå invasjonstroppene. Han deltok i slaget om Narvik, utmerket seg i kamp og ble i norsk statsråd den 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats.[3]

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge kom Mairet den 16. juni 1940 tilbake til Frankrike, men dro raskt videre til Storbritannia, der han den 1. juli meldte seg for Charles de Gaulles frie franske styrker. Han ble med i jegerbataljonen som var stasjonert i Delville Camp ved Aldershot. I mai 1941 ble han sendt til Midtøsten, der han tjenestegjorde i Libanon og Egypt. Mairet meldte seg til tjeneste som fallskjermsoldat og ble satt inn i kamper i Kyrenaika og Libya.[2]

I desember 1942 ble han sendt tilbake til Storbritannia, der han ble forfremmet til løytnant og ble tilknyttet 4e bataillon d'infanterie de l'air (4e BIA). Han ble sendt på oppdrag i det tyskokkuperte Frankrike. I juni 1944 deltok han i kamper i Bretagne, i september langs elven Loire og fra desember deltok han i kampene i Ardennene.

Mairet vendte tilbake til Storbritannia i februar 1945. Hans siste kampoppdrag i verdenskrigen kom den 7. april 1945, da han ble sluppet ut i fallskjerm over Eindhoven i Nederland.[2]

Indokina og Algerie rediger

Mairet gjorde etter verdenskrigen stabstjeneste i Storbritannia og ved avdelinger i Frankrike. I 1951 ble han sendt til Indokina med 2e bataillon de parachutistes coloniaux. Han utmerket seg i kamp i november 1952 ved Tai-regionen i det nordøstlige Vietnam. Mairet tjenestegjorde fra juni 1953 i den franske liaisonavdelingen til USAs Military Assistance Advisory Group.

I 1957 ble Mairet stasjonert med 2e bataillon de chasseurs alpins i Kabylia i Algerie, der han året etter ble skadet i en granateksplosjon.

Fra 1959 var han sjef for Bureau de Missions de la Sécurité Militaire i Paris. Mairet tok avskjed i august 1964 og ble da forfremmet til oberstløytnant.[2]

Utmerkelser rediger

I tillegg til det norske Krigskorset, ble Mairet tildelt en rekke utmerkelser for sin innsats.[2] Han var kommandør av Æreslegionen og medlem av Frigjøringsordenen. Mairet ble fire ganger innstilt til Croix de guerre 1939–1945 og to ganger til Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Han mottok Croix de la valeur militaire to ganger, Médaille de la résistance med rosett, Médaille coloniale med spennene «Libye», «Tunisie» og «Extrême-Orient», Croix du combattant 1939–45, Croix du combattant volontaire 1939–45 og Croix du combattant volontaire de la résistance, samt en rekke deltagermedaljer. Han mottok Tapperhetskorset fra Vietnam.

Referanser rediger

  1. ^ a b Compagnon de la Libération ID 616[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Vladimir Trouplin: Dictionnaire des compagnons de la Libération, Bordeaux: Elytis, 2010, s. 674–675.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 32–33, 42.

Eksterne lenker rediger