Åpne hovedmenyen
Louis Duchesne
Louis Duchesne 1920.jpg
Født13. september 1843
Saint-Servan
Død21. april 1922 (78 år)
Roma
Utdannet ved Institut Catholique de Paris, École pratique des Hautes Études
Beskjeftigelse Språkforsker, kirkehistoriker, historiker, professor, katolsk prest
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av
7 oppføringer
Académie française (1910–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Göttingens vitenskapsakademi, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1889–), Académie des inscriptions et belles-lettres, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelse Kommandør av Æreslegionen, æresdoktor ved universitetet i Krakow

Louis Duchesne (1911)

Louis Marie Olivier Duchesne (født 13. september 1843 i Saint-Servan ved Saint-Malo i département Ille-et-Vilaine i Bretagne, død 21. april 1922 i Roma) var en fransk romersk-katolsk prest, teolog og kirkehistoriker.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Louis Duchesne kom fra en bretonsk fiskerfamilie i Saint-Servan som senere ble del av Saint-Malo; forfedre hadde tidligere også vært med i kaperfarten. Hans far døde i 1849 og med det ble han foreldreløs. Louis' bror, Jean-Baptiste Duchesne, slo seg ned i Oregon City i Oregon i USA i 1849.

Louis gikk først på collège i Saint-Brieuc, inntrådte deretter på presteseminaret der.

PrestRediger

Etter et studieopphold i Roma (1863–1865)ble han presteviet 21. desember 1867. Fra 1871 gikk han på École des Carmes i Paris og fikk lisensiatsgraden der i 1872. Parallelt studerte han klassisk filologi og eldre historie ve École pratique des hautes études. Fra 1874 til 1876 var han et av de første medlemmer ved École française de Rome, der han interesserte seg for arkeologi og foretok reiser til blant annet Athos, Syria og Lilleasia[1], reiser som styrket hans kirkehistoriske interesser.

ForskerRediger

Han fikk doktorgraden i 1877 ved universitetet i Paris med et atbeid over Liber Pontificalis.

Duchesne ble 1878 professor i kirkehistorie ved École de théologie (Institut catholique) i Paris. I 1883 vekslet han over til École Pratique des Hautes Études, og ser influerte han i noen grad Alfred Firmin Loisy, en av grunnleggerne av den modernistiske bevegelse innen den katolske kirke, en bevegelse som senere ble formelt fordømt under pave Pius X.[2]

I 1888 ble han medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres, og i 1910 innvalgt i Académie française. Abbe Duchesne ble apostolisk protonotar i 1900.

Han ble i 1895 direktør for École française (den franske historiske institusjon) i Roma. Duchesne var en betydelig forsker, særlig hva gjaldt eldre og middelaldersk kirkehistorie, og ettersom han ofte tilempet moderne kritisk-historiske metode og avfeide en mengde legendarisk stoff fra den kirkelige tradisjonen, kom han snart i konflikt med indekskongregasjonen. Hans posisjon som vitenskapsmann var imidlertid så uomtvistet til at dette førte til noen mottiltak av styrke. På noe hold ble han imidlertid ansett som en «tradisjonens ødelegger», og hans verk Histoire ancienne de l’Église ble i 1911 forbudt brukt ved katolske læresteder og satt på index i 1912.

Han døde i 1922 i Roma, og ble begravet på Saint-Servans kirkegård.

Blant Duchesnes skrifter kan nevnes Origines du culte chrétien (1889, 5. opplag 1920) samt Histoire ancienne de l'église (nytt opplag, 3 bind, 1905-08). Duchesne utgav dessuten Liber pontificalis (2 bind, 1886-92) og de eldste franske bispelistene, Fastes épiscopaux de l'ancienne Gaule (3 bind, 1893-1915).

BilledgalleriRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger