Liber Pontificalis

Liber Pontificalis (latin for «pontifikal bok» eller «Boken om pavene») er en bok med biografier om paver fra apostelen Peter til 1400-tallet. Den opprinnelige utgivelsen av Liber Pontificalis stoppet med pave Hadrian II (867–872) eller pave Stefan V (885–891), men den ble senere supplert i en annen stil fram til pave Eugenius IV (1431–1447) og deretter pave Pius II (1458–1464). Selv om Liber Pontificalis er sitert praktisk talt ukritisk fra 700- til 1700-tallet, har Liber Pontificalis gjennomgått intens moderne vitenskapelig gransking. Arbeidet til den franske presten Louis Duchesne (som kompilerte den store vitenskapelige utgaven), og andre har framhevet noen av de underliggende redaksjonelle motivasjonene til forskjellige seksjoner, selv om slike interesser er så forskjellige og varierte at de gjør den populære påstanden om at det er et «uoffisielt instrument for pavelig propaganda» usannsynlig.

Den hellige Hieronymus har siden 800-tallet blitt sett på som den opprinnelige forfatteren av Liber Pontificalis, men det har siden blitt betraktet som tvilsomt. Maleri av Albrecht Dürer

Tittelen Liber Pontificalis går tilbake til 1100-tallet, selv om den først ble aktuell på 1400-tallet, og den kanoniske tittelen på verket siden utgaven av Duchesne på 1800-tallet. I de eldste eksisterende manuskriptene blir det referert til som Liber episcopalis in quo continentur acta beatorum pontificum Urbis Romae («Episkopal bok som inneholder handlingene til de velsignede pavene i byen Roma») og senere Gesta eller Chronica pontificum.

Forfatterskap

I middelalderen ble den hellige Hieronymus betraktet som forfatteren av alle biografiene fram til de av pave Damasus I (366–383), basert på et apokryfisk (tvilsomt) brev mellom den hellige Hieronymus og pave Damasus publisert som et forord til middelaldermanuskriptene. Attribusjonen stammer fra Rabanus Maurus og gjentas av Martin av Opava, som utvidet verket inn på 1200-tallet. Andre kilder tilskriver det tidlige arbeidet Hegesippus og Irenaeus, etter å ha blitt videreført av Eusebius av Cæsarea.

På 1500-tallet tilskrev Onofrio Panvinio biografiene etter Damasus fram til pave Nikolas I (858–867) til Anastasius Bibliothecarius; Anastasius fortsatte å bli sitert som forfatter til inn på 1600-tallet, selv om denne tilskrivelsen ble omstridt av forskningen til Cesare Baronio, Giovanni Ciampini, Emmanuel Schelstrate og andre.

Den moderne tolkningen, etter Louis Duchesnes, er at Liber Pontificalis ble gradvis og usystematisk kompilert, og at forfatterskapet er umulig å fastslå, med noen få unntak (eksempelvis biografien til pave Stefan II (752–757) til pavelig «Primicerius» Christopher; biografiene til pave Nikolas I og pave Hadrian II (867–872) til Anastasius). Duchesne og andre har sett på begynnelsen av Liber Pontificalis fram til biografiene til pave Felix III (483–492) som verk av en enkelt forfatter, som var en samtidig med pave Anastasius II (496–498), og stolte på Catalogus Liberianus, som igjen er hentet fra den pavelige katalogen til Hippolytus av Roma, og Leonine-katalogen, som ikke lenger eksisterer. De fleste forskere mener at Liber Pontificalis først ble kompilert på 500- eller 600-tallet.

På grunn av bruken av vestiarium, opptegnelsene fra den pavelige skattkammer, har noen antatt at forfatteren av den tidlige Liber Pontificalis var en kontorist i den pavelige skattkammer. Edward Gibbons monumentale historieverk Romerrikets nedgang og fall (1788) oppsummerte den vitenskapelige konsensus som å være at Liber Pontificalis ble komponert av «apostoliske bibliotekarer og notarer fra det femte og sjette århundre», med bare den siste delen komponert av Anastasius.

Duchesne og andre mente at forfatteren av det første tillegget til Liber Pontificalis var en samtidig med pave Silverius (536–537), og at forfatteren av et annet (ikke nødvendigvis det andre) tillegget var en samtidig av pave Konon (686–687), med senere paver som ble lagt til individuelt og under deres regjeringstid eller kort tid etter deres død.

Innhold

Liber Pontificalis inneholdt opprinnelig bare navnene på biskopene i Roma og varigheten av deres pontifikater. Da den ble utvidet på 600-tallet, består hver biografi av: fødselsnavnet til paven og hans far, fødested, yrke før opphøyd, lengde på pontifikat, historiske notater av varierende grundighet, viktige teologiske uttalelser og dekreter, administrative milepæler (blant annet byggekampanjer, spesielt av romerske kirker), ordinasjoner, dødsdato, gravsted og varigheten av den påfølgende sede vacante.

Utgaver

Moderne utgaver av Liber Pontificalis er de av Louis Duchesne (Liber Pontificalis. Texte, introduction et commentaire, 2 bind, Paris, 1886–1892) og Theodor Mommsen (Gestorum Pontificum Romanorum pars I: Liber Pontificalis, Mon. Germ. hist., Berlin, 1898 ). Duchesne inkorporerer Annales Romani (1044–1187) i sin utgave av Liber Pontificalis, som ellers er avhengig av de to tidligste kjente utgavene av verket (530 og 687).[4] Mommsens utgave er ufullstendig, og strekker seg bare til 715. Oversettelser og ytterligere kommentarer ble utgitt gjennom hele 1900-tallet.

Se også

• Liste over paver

Moderne utgaver

• Davis, Raymond (1989): The Book of Pontiffs (Liber Pontificalis). Liverpool: University of Liverpool Press. ISBN 0-85323-216-4. En engelsk oversettelse for generell bruk, men omfatter ikke vitenskapelige notater.
  • Davis, Raymond (2000): The Book of Pontiffs (Liber Pontificalis). 2. utg. Liverpool: University of Liverpool Press. ISBN 0-85323-545-7. Stopper med pave Konstantin; inneholder en omfattende og oppdatert bibliografi.
  • Davis, Raymond (1992): The Lives of the Eighth Century Popes. Liverpool: University of Liverpool Press. Fra 715 til 817.
  • Davis, Raymond (1989): The Lives of the Ninth Century Popes. Liverpool: University of Liverpool Press. Fra 817 til 891.

Eksterne lenker

• Anastasii Bibliothecarii Historia, de vitis romanorum pontificum a b. Petro apostolo usque ad Nicolaum I nunquam hactenus typis excusa. Deinde Vita Hadriani II et Stephani VI; visning av 1602 editio princeps.
• Fulltekst fra The Latin Library fram til pave Felix III (526–530)
• Fulltekst fra Fontistoriche etter Felix III (526–530) fram til Hadrian I (772-795)