Stefan V

pave

Stefan V (VI) (født i Roma, død 14. september 891 i Roma) var pave fra 885 og til sin død.

Stefan V
Pope Stephen V (2).jpg
FødtRomaRediger på Wikidata
Død14. sep. 891[1]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prestRediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet KirkestatenRediger på Wikidata
Gravlagt PeterskirkenRediger på Wikidata

TellemåteRediger

En alternativ tellemåte medtar den prest som ble valgt til pave men ikke ble bispeviet innen han døde. Anerkjenner man denne, må man medtelle ham som for eksempel Stefan (II)/Stefan II. I faglitteraturen unngår man feilidentifisering ved å regne de påfølgende paver med det alternative tallet i parentes.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hans far Hadrian, som tilhørte det romerske aristokrati, sørget for at han ble oppfostret og undervist av sin slektning biskop Zacharias, pavestolens bibliotekar. Stefan ble kreert til kardinalprest av Santi Quattro Coronati av pave Marinus I.

PaveRediger

Han ble pave i september 885, og lot seg konsekrere til biskop uten at dette var klarert med østfrankernes konge Karl III den tykke. Da han imidlertid ble klar over hvor overveldende valget hadde vært, lot han det passere.[trenger referanse]

Pave Stefan ble stilt overfor en hungersnød utløst av tørke og gresshopper, og ettersom det pavelige skattkammer var tomt måtte han falle tilbake på farens formue for å hjelpe de fattige, løskjøpe fanger og reparere kirker.[trenger referanse]

Sarasenerne ble et stadig større problem, og paven trengte hjelp for å lede motstanden mot dem. Men Karl III nektet å støtte ham i kampen mot sarasenerne. Stefan V vendte seg deretter til hertug Guido III av Spoleto, som da var Italias mektigste fyrste. Etter kong Karl IIIs død ble han tvunget til å krone Guido av Spoleto til keiser.

I 887/8 skrev pave Stefan av fangne kristne slaver som var blitt lemlestet av sine muslimske herrer, kunne bli presteviet. Han unnskyldte dem også for eventuelt å ha begått drap mens de fremdeles var i fangenskap.[2]

Han fulgte den tidligere pave Nikolaus Is politikk i spørsmål om Konstantinopel og Fotios I av Konstantinopel, samt likeså i sine relasjoner med den slavisk ortodokse kirke. Metodius av Thessaloniki ble etterfulgt av sin disippel, Gorazd.[3] Men på grunn av det tyske kleresis innflytelse forbød pave Stefan bruken av den gammelkirkeslaviske liturgi.[4] De fleste av slaverne falt så inn under patriarketet av Konstantinopels jurisdiksjon.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopedia of Popes, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Christian-Muslim Relations. A Bibliographical History. Volume 3 (1050-1200). BRILL. 21. mars 2011. s. 48. ISBN 9789004195158. 
  3. ^ Seven Apostles of Bulgaria, Oxford Dictionary of Saints, Ed. David Farmer, (Oxford University Press, 2004), 474.
  4. ^ Richard P. McBrien, Lives of the Popes, (HarperCollins, 2000), 144.
  5. ^ Richard P. McBrien, Lives of the Popes, 143.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
Hadrian III
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Formosus