Pius X

italiensk prest
(Omdirigert fra Pave Pius X)

Pius X, født Giuseppe Melchiorre Sarto, (født 2. juni 1835 i Riese i kongedømmet Lombardia-Venetia, død 20. august 1914 i Roma) var pave fra 1903 til sin død i 1914. Han var den første paven som ble kanonisert siden Pius V.

Pius X
Pius X
Kardinál Sarto.jpg
FødtGiuseppe Melchiorre Sarto
2. juni 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Riese
Død20. aug. 1914[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Roma
Beskjeftigelse Katolsk prest (1858–)[6], diakon (1858–)[7]Rediger på Wikidata
Embete
9 oppføringer
Pave (19031914), patriarch of Venice (18931903), kardinal (1893–), katolsk biskop (18841893), kannik (18751884), kansler (18751884), protestantisk prest (18671875), kyrkoherde (18581867), biskop (1884–)Rediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611914)Rediger på Wikidata
Gravlagt Peterskirken (1954–), Grotte Vaticane (–1954)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridderordenen av den hellige grav i JerusalemRediger på Wikidata
DåpsnavnGiuseppe Melchiorre Sarto
Valgt4. august 1903
Innsatt9. august 1903
Saligkåret3. juni 1951
Helligkåret29. mai 1954
Festdag21. august
ForgjengerLeo XIII
EtterfølgerBenedikt XV
Signatur
Pius Xʼ signatur
Våpenskjold
Pius Xʼ våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Foreldrene var Giovanni Battista Sarto, en postmann, og Margarita. Han ble presteviet i 1858, og som ung prest studerte han både Thomas Aquinas og kanonisk rett.

Biskop, kardinalRediger

I 1884 ble han biskop av Mantova, og i juni 1893 ble han utnevnt til kardinal, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke. I 1896 ble han dessuten utnevnt til patriark av Venezia. Imidlertid oppstod det problemer med utnevnelsen, da italienske myndigheter hevdet å ha retten til å nominere kandidater, en praksis som hadde vært gjeldende da byen var del av Østerrike.[trenger referanse]

PaveRediger

Etter pave Leo XIIIs død ble Sarto valgt til pave av konklavet den 4. august 1903 med antagelig 55 av 60 stemmer.[trenger referanse]

Ved dette konklavet ble det østerrikske veto brukt for siste gang, mot kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (kardinalstatssekretær). Pius X avskaffet deretter denne vetoretten.

Pius ble kronet søndag 9. august 1903.

Hans pontifikat ble kjent for sin konservative agenda.[trenger referanse]

  • Han fordømte det han kalte «modernister» og «relativister».[trenger referanse]
  • Han fremprovoserte en krise for katolisismen i Frankrike da han fordømte den franske presidentens visitt til kong Viktor Emmanuel II av Italia, som pavestolen var fiendtlig innstilt til på grunn av begivenhetene i 1870. Resultatet ble et skille mellom kirke og stat i Frankrike og utvisning av franske jesuitter.[trenger referanse]
  • Han endret navnet på pavestolens offisielle meldingsbulletin fra Acta Sanctae Sedis til Acta Apostolicae Sedis

Han ble kanonisert av pave Pius XII i 1954.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 99, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Pius X., Ökumenisches Heiligenlexikon ID P/Pius_X.htm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0051229[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 1947, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID sartogm, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID sartogm, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsartogm.html, lest 4. oktober 2020

LitteraturRediger

  • Kelly, J.N.D., The Oxford Dictionary of Popes. Oxford: Oxford University Press 1988.
  • Rendina, Claudio, I Papi: storia e segreti. Roma: Newton & Compton editori 1999.


Forgjenger:
Leo XIII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Benedikt XV