Wikipedia

Pius X

italiensk prest
(Omdirigert fra «Pave Pius X»)

Pius X, født Giuseppe Melchiorre Sarto, (født 2. juni 1835 i Riese i kongedømmet Lombardia-Venetia, død 20. august 1914 i Roma) var pave fra 1903 til sin død i 1914. Han var den første paven som ble kanonisert siden pave Pius V.

Pius X
Pius X
FødtGiuseppe Melchiorre Sarto
2. juni 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Riese
Død20. aug. 1914[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1858–), transitional deacon (1858–), katolsk biskop (1884–1893) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1903–1914)
  • patriark av Venezia (1893–1903)
  • kardinal (1893–)
  • kannik (1875–1884)
  • kansler (1875–1884)
  • protestantisk prest (1867–1875)
  • kyrkoherde (1858–1867)
  • Roman Catholic Bishop of Mantova (1884–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1914)
GravlagtPeterskirken (1954–)
Grotte Vaticane (–1954)
Tomb of Pius X
Chapel of the Presentation
UtmerkelserRidderordenen av den hellige grav i Jerusalem
DåpsnavnGiuseppe Melchiorre Sarto
Valgt4. august 1903
Innsatt9. august 1903
Saligkåret3. juni 1951
Helligkåret29. mai 1954
Festdag21. august
ForgjengerLeo XIII
EtterfølgerBenedikt XV
Signatur
Pius Xʼ signatur
Våpenskjold
Pius Xʼ våpenskjold
Pius X på Commons
Se også liste over paver

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Foreldrene var Giovanni Battista Sarto, en postmann, og Margarita. Han ble presteviet i 1858, og som ung prest studerte han både Thomas Aquinas og kanonisk rett.

Biskop, kardinal

rediger

I 1884 ble han biskop av Mantova, og i juni 1893 ble han utnevnt til kardinal, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke. I 1896 ble han dessuten utnevnt til patriark av Venezia. Imidlertid oppstod det problemer med utnevnelsen, da italienske myndigheter hevdet å ha retten til å nominere kandidater, en praksis som hadde vært gjeldende da byen var del av Østerrike.[trenger referanse]

Pave

rediger

Etter pave Leo XIIIs død ble Sarto valgt til pave av konklavet den 4. august 1903 med antagelig 55 av 60 stemmer.[trenger referanse]

Ved dette konklavet ble det østerrikske veto brukt for siste gang, mot kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (kardinalstatssekretær). Pius X avskaffet deretter denne vetoretten.

Pius ble kronet søndag 9. august 1903.

Hans pontifikat ble kjent for sin konservative agenda.[trenger referanse]

  • Han fordømte det han kalte «modernister» og «relativister».[trenger referanse]
  • Han fremprovoserte en krise for katolisismen i Frankrike da han fordømte den franske presidentens visitt til kong Viktor Emmanuel II av Italia, som pavestolen var fiendtlig innstilt til på grunn av begivenhetene i 1870. Resultatet ble et skille mellom kirke og stat i Frankrike og utvisning av franske jesuitter.[trenger referanse]
  • Han endret navnet på pavestolens offisielle meldingsbulletin fra Acta Sanctae Sedis til Acta Apostolicae Sedis

Han ble kanonisert av pave Pius XII i 1954.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 99, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Pius X., Ökumenisches Heiligenlexikon ID P/Pius_X.htm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0051229[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1947, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsartogm.html, lest 4. oktober 2020

Litteratur

rediger
  • Kelly, J.N.D., The Oxford Dictionary of Popes. Oxford: Oxford University Press 1988.
  • Rendina, Claudio, I Papi: storia e segreti. Roma: Newton & Compton editori 1999.


 
 Forgjenger:
Leo XIII 		Pave
(liste over paver) 		Etterfølger:
Benedikt XV
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pius_X&oldid=23670749»