Costantino Patrizi Naro

katolsk kardinal

Costantino Patrizi Naro (født 4. september 1798 i Siena i Italia, død 17. desember 1876 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for biskopene og ordenskleresiet 18391854, og for Kongregasjonen for ritene 18541860.

Costantino Patrizi Naro
Costantino Patrizi Naro.jpg
Født4. september 1798[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SienaRediger på Wikidata
Død17. desember 1876[1][2][4]Rediger på Wikidata (78 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt LaterankirkenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1819–)[5]Rediger på Wikidata
Embede
10 oppføringer
Dean of the College of Cardinals (18701876), katolsk erkebiskop (1828–), Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (18521853), Cardinal-Bishop of Albano (18491860), cardinal-bishop of Ostia (18701876), katolsk biskop (1828–), titulær erkebiskop (1828–), Cardinal Vicar, Archpriest of the Basilica di Santa Maria Maggiore, Archpriest of the Arcibasilica di San Giovanni in LateranoRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611876)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Costantino Patrizi Naro studerte ved Collegio dei Protonotari i Roma, og der tok han dokotorgrad utriusque iuris det vil si oi både kirkerett og i borgerlig rett.

PrestRediger

Den 16. juni 1819 ble han presteviet. Han virket så som dommer ved Den romerske rota.

ErkebiskopRediger

Pave Leo XII utnevnte ham den 15. desember 1828 til titularerkebiskop av Philippi. Auditor ved Den romerske rota for Østerrike, biskop Carlo Odescalchi S.J. bispeviet ham den 21. desember samme år; medkonsekrerende var Lorenzo Girolamo Mattei, latinsk patriark av Antiokia, og Paulus Augustus Foscolo, erkebiskop av Korfu. Patrizi Naro representerte fra den 16. januar 1829 som nuntius Den hellige stols interesser for Storhertugdømmet Toscana. Han forble i Tocana yil han ble utvenvnt til prefekt for Det apostoliske palass den 2. juli 1832 av pave Gregor XVI.

KardinalRediger

Han ble kreert in pectore til kardinal 11. juni 1834 av pave Gregor XVI, publisert to år senere, den 23. juli 1836. Han fikk San Silvestro in Capite som sin tittelkirke.

Han ledet som kardinalprefekt for kongregasjonen for biskopene og ordenskleresiet fra 6. juli 1839 til 22. desember 1841. I 1841 ble Patrizi Pavens så kardinalvikar for bispedømmet Roma, og innehadde dette embede frem til sitt dødsår 1876. Fra 1845 til 1867 var han dessuten erkeprest ved patriarkalbasilikaen Santa Maria Maggiore.

Han deltok ved konklavet 1846 som valgte pave Pius IX.

Pave Pius IX eleverte ham den 20. april 1849 til kardinalbiskop av det suburbikarbispedømmet Albano. Fra 1854 til 1860 ledet kardinal Patrizi Naro som prefekt rituskongregasjonen. Fra 10. oktober 1860 til sin død var han sekretær for kongregasjonen for den romerske og almene inkvisisjon. Han var fra 1867 til 1876 erkeprest for patriarkalbasilikaen San Giovanni in Laterano.

Med sin utnevnelse til kardinalbiskop av Ostia den 8. oktober 1870 ble han som kardinaldekan primus inter pares i kardinalskollegiet.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

Død, gravstedRediger

Han døde 17. desember 1876 i Roma i en alder av 78 år, og ble begravet der i kirken Natività («Fødselskirken») på Via Nomentana. Dadenne kirken ble revet i 1902 for å bli erstattet av sognekirken San Giuseppe a via Nomentana, ble hans levninger overført til Lateranbasilikaen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Costantino Patrizi, BNF-ID 11683866v
  3. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Costantino PATRIZI NARO, Dizionario biografico degli italiani costantino-patrizi-naro, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gn12bd, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID patn, besøkt 3. februar 2021
  6. ^ http://www.catholic-hierarchy.org bpatn.html, lest 19. oktober 2020

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Mario Mattei 
Dekanus for kardinalkollegiet
Etterfølger:
 Luigi Amat de San Filippo e Sorso