Louis Agassiz

Jean Louis Rodolphe Agassiz (født 28. mai 1807 i Môtier, Haut-Vully, Sveits — død 14. desember 1873 i Cambridge, Massachusetts, USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog. Han var en framstående fornyer i studiet av Jordens naturhistorie. Han vokste opp i Sveits og ble professor av naturhistorie ved Universitetet i Neuchâtel. Senere, aksepterte han et professorat ved Harvard University i USA. Han fremla i 1840 teorien om at store isbreer hadde dekket den nordlige halvkule i forrige istid.[9] Jens Esmark hadde gjort denne oppdagelsen i 1823 ved sammenligning av Haukalivatnet (nær havnivå) og utløpere av Jostedalsbreen.[10][11][12][13]

Louis Agassiz
Jean Louis Rodolphe Agassiz
Louis Agassiz-2.jpg
Agassiz i ung alder
FødtJean Louis Rodolphe Agassiz
28. mai 1807
Sveits Môtier, Haut-Vully, Sveits
Død14. desember 1873
USA Cambridge, Massachusetts, USA
Beskjeftigelse paleontolog, glasiolog, geolog og naturhistoriker
Utdannet ved Universitetet i Zürich (18241826)[1], Ludwig-Maximilians-Universität München (–1830)[2], Universitetet i Heidelberg (1826–)[1], Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (–1828)[2]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Carl Friedrich Philipp von MartiusRediger på Wikidata
Ektefelle Elizabeth Cabot Agassiz (18501873)[3], Cecile Braun (18321848)[4]Rediger på Wikidata
Søsken Cécile Suzette Agassiz, Auguste AgassizRediger på Wikidata
Barn Alexander Agassiz, Pauline Agassiz Shaw, Ida HigginsonRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, SveitsRediger på Wikidata
Gravlagt Mount Auburn Cemetery[5]Rediger på Wikidata
Medlem av
15 oppføringer
Royal Society (1838–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1869–), Det franske vitenskapsakademiet (1836–), Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Royal Society of Edinburgh, American Philosophical Society, Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales, National Academy of Sciences (1863–), Neuchâtel Society of Natural Sciences, Accademia delle Scienze di Torino (1837–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Copleymedaljen (1861)[6], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, ridder av Æreslegionen (1859)[3][7], Fellow of the Royal Society of Edinburgh, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, utenlandsk medlem av Royal Society, Fellow of the Royal Society (1836–)[3], Wollastonmedaljen (1836)[8]Rediger på Wikidata
Signatur
Louis Agassizʼ signatur

Tidlig liv og utdanningRediger

Louis Agassiz ble født i Môtier (nå Haut-Vully) i kanton Fribourg, Sveits. Han ble først utdannet hjemme, så gikk han fire år på videregående skole i Bienne, han fullførte sine grunnfag i Lausanne. Etter å ha valgt medisin som sitt yrke, studerte han suksessivt på universitetene av Zürich, Heidelberg og München, noe som utvidet hans kunnskaper innen naturhistorie, spesielt botanikk. I 1829 fikk han filosofisk doktorgrad ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg og i 1830 medisinsk doktorgrad ved München. Agassiz flyttet så til Paris hvor han møtte Alexander von Humboldt og Georges Cuvier, som bidro til hans karriere innen geologi og zoologi. Tidligere hadde han ikke hatt noen spesiell interesse for iktyologi, men det ville snart bli hans hovedfokus i sin yrkeskarriere.

Agassiz fortsatte etter at han i 1832 var blitt professor i naturalhistorie i Neuchâtel sin iktyologiske forskning, og utgav sammen med Carl Vogt et stort arbeid, Histoire naturelle des poissons d’eau douce de l’Europe centrale (1839–45), som imidlertid aldri ble avsluttet. Senere viet han seg studiet av de fossile fisker og utgav om dem det klassiske arbeide Recherches sur les poissons fossiles (1833–42).

Blant hans mange viktige arbeider i zoologi kan for øvrig nevnes hans Monographie d’échinodermes vivants et fossiles (1838–42). I biologien hyllet han en teleologisk oppfatning og søkte derfor å argumentere mot Charles Darwins reformerte utviklingslære.

Agassiz er kjent også som geolog, med sine banebrytende undersøkeleer av Alpenes isbreer. I sitt i 1840 utgitte arbeide Études sur les glaciers nedla han fruktene av flerårige undersøkelser, på grunn av hvilke han trodde seg å kunne dra slutningen at i den vår tid nærmest foregående geologiske periode isbreene hadde vidt større utstrekning og betydning enn for samtiden, og at derunder den større del av den nordlige halvklode var dekket av store ismasser.

På oppdrag av den preussiske regjering reiste Agassiz i 1846 til USA og holdt der forelesninger om istiden som fikk stor oppmerksomhet. Han fikk i 1847 et professorat i zoologi og geologi ved Harvard University, og grunnla der et ved sine rikholdige zoologiske og paleontologiske samlinger berømt museum. I den nye verden ble han naturforskningens fader. I 1865 fikk han ved enkelte bidrag av en kjøpmann i Boston, Thayer, anledning til å foreta en naturvitenskaplig ekspedisjon til Amazonasflodens elvedal. Der ble det oppdaget en meget stor mengde nye fisker, og han fant på grunnlag av funnene nye holdepunkter for tidligere istiders og isbreenes effekter.

I 1873 stilte en formuende borger av New York City, John Anderson, 50 000 dollar til disposisjon for Agassiz' til anlegget av en zoologisk forsøksstasjon på en liten øy i Buzzard Bay. Agassiz døde imislertid kort tid etter. Hans enke utgav i 1885 hans biografi og brev.

Agassiz har fått gi navn til Promontorium Agassiz i fjellkjeden Montes AlpesMånen.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b The Biographical Dictionary of America, side(r) 60, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Biographical Dictionary of America, side(r) 61, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Biographical Dictionary of America, side(r) 63, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ blog.biodiversitylibrary.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Biographical Dictionary of America, side(r) 64, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ E.P. Evans: The Authorship of the Glacial Theory, North American review. / Volume 145, Issue 368, July 1887. Accessed on February 25, 2008.
  10. ^ Å oppdage en oppdager, Morgenbladet 1. juni 2018, s. 14.
  11. ^ Hverven, Tom Egil. «Isens spor». Klassekampen. Besøkt 28. februar 2021. 
  12. ^ Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. Boreas, 47(1), 1-10.
  13. ^ Hestmark, Geir (2018). «Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages». Boreas. 1 (engelsk). 47: 1–10. ISSN 1502-3885. doi:10.1111/bor.12260. Besøkt 28. februar 2021. «The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.» 

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Louis Agassiz – sitater