Sveits’ kantoner

administrativ inndeling i Sveits
(Omdirigert fra Sveits' kantoner)
Karte Kantone der Schweiz farbig 1996.png

Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits. Historisk og fram til midten av 1800-tallet var hver kanton i den daværende konføderasjonen en suveren stat, med sine egne hærer og valutaer. Den nåværende føderale strukturen ble etablert i 1848.

Ifølge konføderasjonsgrunnloven av 1999, er det offisielt 26 kantoner. Ved valg til det nederste kammeret (Ständerat) i konføderasjonsparlamentet og ved avstemninger over føderale initiativ, regner man imidlertid tallet på stater (Stände) som 23. Det er da Unterwalden, Appenzell og Basel som blir regnet for å bestå av to såkalte halvkantoner; Unterwalden består av Obwalden og Nidwalden, Appenzell av Innerhoden og Ausserhoden, mens Basel er satt sammen av Basel-Stadt og Basel-Landschaft.

På 1500-tallet bestod den sveitsiske konføderasjonen av tretten selvstyrte stater. Disse statene ble kalt kantoner (også Stand, før også Ort), og det fantes to ulike typer kantoner: De seks landkantonene og de syv bykantonene. Selv om de teknisk sett var en del av Det tysk-romerske rike, hadde de i praksis blitt uavhengige da sveitserne seiret over keiser Maximilian I i 1499, og ble offisielt anerkjent uavhengige gjennom freden i Westfalen i 1648.

Frem til 1798 var de seks landkantonene demokratiske republikker, mens de syv bykantonene var styrt av byråd. Imidlertid var både land- og bykantonene kontrollerte av små oligarki av velstående borgere. Blant bykantonene var Zürich, Bern og Basel.

Hver kanton har sin egen grunnlov, lovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Alle kantonenes lovgivende forsamlinger er ettkammers parlament, størrelsen varierer mellom femtiåtte og to hundre seter. Noen få lovgivende forsamlinger er generalforsamlinger (Landsgemeinden). De kantonale regjeringene består av enten fem eller syv medlemmer.

Alle oppgaver som ikke eksplisitt tilfaller konføderasjonen ifølge den sveitsiske grunnloven, er oppgaver som hører til kantonene. Kantonene bestemmer selv i hvor stor grad kommunene skal kunne styre seg selv, noe som derfor varierer mye. Størrelsen på kantonene spenner vidt: fra bare 37 til 7 105 km²; folketallet varierer fra 14 900 til 1 244 400.

I kantonale saker, er det direkte demokratiet i form av generalforsamlinger (Landsgemeinde) nå begrensa til kantonene Appenzell Innerrhoden og Glarus. I resten av kantonene blir de demokratiske rettighetene uttrykt ved hjelp av valg. Siden Jura ble opprettet i 1978 har det ikke blitt opprettet noen nye kantoner.

Liste over kantonerRediger

Tabellen nedenfor lister opp kantonene i samme rekkefølge som i konføderasjonsgrunnloven.

Flagg Fork. Kanton Siden Hovedstad Folketall[1] Areal[2] Folketetthet[3] Antall kommuner[1] Offisielle språk
  ZH Zürich 1351 Zürich 3&506&1228600&1 228 600 3&503&1729&1 729 3&502&701&701 3&502&171&171 tysk
  BE Bern/Berne 1353 Bern 3&505&947100&947 100 3&503&5959&5 959 3&502&158&158 3&502&399&399 tysk fransk
  LU Luzern 1332 Luzern 3&505&350600&350 600 3&503&1493&1 493 3&502&233&233 3&502&107&107 tysk
  UR Uri 1291 Altdorf 3&504&35000&35 000 3&503&1077&1 077 3&501&33&33 3&501&20&20 tysk
  SZ Schwyz 1291 Schwyz 3&505&131400&131 400 3&502&908&908 3&502&143&143 3&501&30&30 tysk
  OW Obwalden 1291 Sarnen 3&504&32700&32 700 3&502&491&491 3&501&66&66 3&500&7&7 tysk
  NW Nidwalden 1291 Stans 3&504&38600&38 600 3&502&276&276 3&502&138&138 3&501&11&11 tysk
  GL Glarus 1352 Glarus 3&504&38300&38 300 3&502&685&685 3&501&51&51 3&501&28&28 tysk
  ZG Zug 1352 Zug 3&505&100900&100 900 3&502&239&239 3&502&416&416 3&501&11&11 tysk
  FR Fribourg/Freiburg 1481 Fribourg 3&505&239100&239 100 3&503&1671&1 671 3&502&141&141 3&502&242&242 fransk tysk
  SO Solothurn 1481 Solothurn 3&505&245500&245 500 3&502&791&791 3&502&308&308 3&502&126&126 tysk
  BS Basel-Stadt [Basel by] 1501 Basel 3&505&186700&186 700 3&501&37&37 3&503&5072&5 072 3&500&3&3 tysk
  BL Basel-Landschaft [Landskapet Basel] 1501 Liestal 3&505&261400&261 400 3&502&518&518 3&502&502&502 3&501&86&86 tysk
  SH Schaffhausen 1501 Schaffhausen 3&504&73400&73 400 3&502&298&298 3&502&246&246 3&501&34&34 tysk
  AR Appenzell Ausserrhoden 1513 Herisau[4] 3&504&53200&53 200 3&502&243&243 3&502&220&220 3&501&20&20 tysk
  AI Appenzell Innerrhoden 1513 Appenzell 3&504&15000&15 000 3&502&173&173 3&501&87&87 3&500&6&6 tysk
  SG St. Gallen 1803 St. Gallen 3&505&452600&452 600 3&503&2026&2 026 3&502&222&222 3&501&90&90 tysk
  GR Graubünden/
Grischun/Grigioni
1803 Chur 3&505&185700&185 700 3&503&7105&7 105 3&501&26&26 3&502&211&211 tysk retoromansk italiensk
  AG Aargau 1803 Aarau 3&505&550900&550 900 3&503&1404&1 404 3&502&388&388 3&502&232&232 tysk
  TG Thurgau 1803 Frauenfeld[5] 3&505&228200&228 200 3&502&991&991 3&502&229&229 3&501&80&80 tysk
  TI Ticino 1803 Bellinzona 3&505&311900&311 900 3&503&2812&2 812 3&502&110&110 3&502&244&244 italiensk
  VD Vaud 1803 Lausanne 3&505&626200&626 200 3&503&3212&3 212 3&502&188&188 3&502&382&382 fransk
  VS Valais/Wallis 1815 Sion 3&505&278200&278 200 3&503&5224&5 224 3&501&53&53 3&502&160&160 fransk tysk
  NE Neuchâtel 1815 Neuchâtel 3&505&166500&166 500 3&502&803&803 3&502&206&206 3&501&62&62 fransk
  GE Genève 1815 Genève 3&505&414300&414 300 3&502&282&282 3&503&1442&1 442 3&501&45&45 fransk
  JU Jura 1979 Delémont 3&504&69100&69 100 3&502&838&838 3&501&82&82 3&501&83&83 fransk
  CH Sveits   Bern 3&506&7261200&7 261 200 3&504&41285&41 285 3&502&174&174 3&503&2890&2 890 tysk fransk italiensk retoromansk

FotnoterRediger

  1. ^ a b Den 31. desember 2001 Nasjonalstatistikk
  2. ^ Oppgitt i km²
  3. ^ per km² basert på folketallet i 2000
  4. ^ Setet for regjeringen og parlamentet; setet for kantonsdomstolen er Trogen
  5. ^ Setet for parlamentet er Frauenfeld og Weinfelden

Tobokstavsforkortelsene for sveitsiske kantoner er mye brukt, for eksempel på bilskilt og i ISO 3166-2-koder med prefikset «CH-» – for eksempel CH-SZ for kantonen Schwyz.

Eksterne lenkerRediger