Louis-Nicolas Clérambault

fransk barokk-komponist og organist

Louis-Nicolas Clérambault (født 19. desember 1676 i Paris, død 26. oktober 1749 samme sted) var en fransk komponist og organist.

Louis-Nicolas Clérambault
Louis-Nicolas Clerambault.jpg
Louis-Nicolas Clérambault, framstilt av Louis-Simon Lempereur (1728–1807)
Født19. des. 1676[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død26. okt. 1749[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, organist, cembalistRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Louis-Nicolas Clérambaults far, Dominique Clérambault, var medlem av Vingt-quatre Violons du Roy ved hoffet til Ludvig XIV av Frankrike, og sønnen begynte tidlig å lære fiolin- og cembalospill. Orgelundervisning fikk han av André Raison og komposisjon av Jean-Baptiste Moreau. I en alder av tretten år skrev han sin første Grand Motet og fikk senere organistpost ved kirkene Grands-Augustin og i 1710 Saint-Sulpice.

I 1705 gikk Clérambault i tjeneste ved hoffet. Oppgavene var å organisere konserter og skrive kantater. Etter Ludvigs XIVs død i 1715 flyttet hoffet til Paris.

Clérambault etterfulgte Guillaume Gabriel Nivers ved Maison de Saint-Louis i Saint-Cyr-l'École. Dette var en undervisningsinstitusjon opprinnelig opprettet på initiativ av Madame de Maintenon, Ludvigs XIVs elskerinne og senere morganatiske ektefelle. Formålet med institusjonen var å gi et utdanningstilbud til døtre av forarmede høyadelige. Clérambault gav musikkundervisning til elevene, spilte orgel og ledet flere kor. Samtidig utviklet han den typiske franske kantaten til å bli en slags miniopera, stort sett for sangstemme med cembalo- og gambeakkompagnement, i blant med fioliner og fløyte. I tråd med tidens smak var temaene hovedsakelig hentet fra gresk mytologi.

I 1719 etterfulgte Clérambault læreren André Raison som organist ved kirka Grands-Jacobins i Rue Saint-Jacques. Familien bodde i bydelen Saint-Germain des Prés, og blant naboene var musikerkolleger som Marc-Antoine Charpentier, André Campra, Jean-Philippe Rameau og Joseph Bodin de Boismortier.

Sønnene César-François Nicolas (rundt 1705–1760) og Évrard-Dominique Clérambault (1710–1790) ble organister og komponister. Etter Clérambaults død overtok César organistposten, og etter dennes død Évrard.

Verk i utvalgRediger

  • kirkelige korverk, motetter, hymner, Magnificat, Te Deum og annet
  • mer enn 25 verdslige kantater
  • sonater for fiolin og generalbass:
  • Premier livre de pièces de clavecin (1704), dansemusikk for cembalo i den franske barokktradisjonen prélude non mesuré («preludium uten taktangivelse»)
  • Premier livre d′orgue (1710), to suiter for orgel

MusikkeksempelRediger

Basse et dessus de trompette fra Premier Livre d’Orgue

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Louis Nicholas Clerambault, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Nicholas-Clerambault, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id clerambault-louis-nicolas[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Clérambault,_Louis-Nicolas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger