Jean-Philippe Rameau

fransk komponist
Jean-Philippe Rameau
Attribué à Joseph Aved, Portrait de Jean-Philippe Rameau (vers 1728) - 001.jpg
Født25. september 1683[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DijonRediger på Wikidata
Død12. september 1764[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Église Saint-EustacheRediger på Wikidata
Søsken Claude RameauRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, koreograf, musikkforsker[6], musikkteoretiker, musiker, organist, cembalistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie des Sciences, Arts et Belles-Lettres de DijonRediger på Wikidata
Utmerkelser Sankt Mikaels ordenRediger på Wikidata
Periodebarokkmusikk
Sjangre/
former
Opera, kammermusikk
InstrumentFiolin
IMDBIMDb

Jean-Philippe Rameau (født 25. september 1683 i Dijon i Frankrike, død 12. september 1764 i Paris) var en fransk musikkteoretiker og komponist. Han komponerte 65 stykker for cembalo, operaer, balletter, kantater og kammermusikk. Han har også skrevet noen suiter.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jean-Philippe Rameaus far var organist i katedralen i Dijon, og Jean-Philippe begynte å spille cembalo da han var svært ung. Han studerte jus, men skulle imidlertid følge i farens fotspor og forsørtget seg som organist. I sin ungdom var Rameau en tid i Italia.

KarriereRediger

Han skjøttet deretter organiststillinger i Clermont-Ferrand og andre byer, og var dessuten en tid i Paris innen han vendte tilbake til Dijon for å overta sin fars tjeneste.[7] Det var først i førtiårsalderen som Rameaus karriere satte fart, og det er også da han begynner å fremtre tydeligeare i kildene.[7]

Han bosatte seg i Paris 1723, og bodde der til sin død i 1764.

I Paris klarte Rameau, trass i atskillig motgang, å slå igjennom med sine skrifter, og senere også med cembalostykker og operaer. Rameau komponerte sin første opera som femtiåring i 1733. På det tidspunkt var han best kjent som musikkteoretiker. Rykte hadde han først vunnet ved sin Traité de harmonie réduite á ses principen naturels (1722), som skulle bli en av grunnsteinene for den moderne harmonilæren. Det er mulig at flyttingen til Paris delvis var motivert av at Rameau ville overvåke trykkningen av dette verk.[7]

Da François Couperin døde i 1733 ble Rameau den ledende komponisten i Frankrike. Fra den tiden akrev Rameau nesten utelikkende operater.

I dag er hans cembaloverk en del av standardlitteraturen for cembalo, og hans operaer oppføres hyppig.

Jean-Philippe Rameau mest kjente kammermusikk er blant annet Pièces de clavecin en concert (1741): 5 konserter for konserterende cembalo med mulig ledsagelse av fiolin, fløyte eller gambe. Dette er i motsetning til J.S. Bachs Sei Sonate à Cembalo certato è Violi Solo (Cöthen, 1720), hvor de tre stemmene er likeverdige.

Hans mest kjente operaer er blant annet:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Roglo, p=jean+philippe;n=rameau, Jean-Philippe Rameau
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Jean-Philippe Rameau, 0054098
  4. ^ Store norske leksikon, Jean-Philippe Rameau, Jean-Philippe_Rameau
  5. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13898799k
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ a b c Sadler & Christensen

LitteraturRediger

Törnblom Folke H., Lidman Sven, Lund Ann-Marie, red. (1988). Bonniers musiklexikon (swe). Stockholm: Bonnier. ISBN 91-34-50958-5.  Sadler, Graham. «"Rameau, Jean-Philippe."». Grove Music Online (engelsk). Oxford Music Online. Besøkt 27. januar 2011. 

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.


Eksterne lenkerRediger