Magnificat
Magnificat anima mea Dominum («Min sjel opphøyer Herren») er begynnelsen på den latinske teksten av Marias lovsang, som hun bryter ut i etter at hennes slektning Elisabet velsigner henne. Magnificat er en av Lukasevangeliets (Luk 1,46–55) tre bibelske salmer.
Opp gjennom musikkhistorien har en lang rekke komponister satt tone til Marias lovsang.
Tekst
redigerVulgata (latin)[1] | Luther | Norsk |
---|---|---|
Magnificat anima mea Dominum, |
|
|
Musikalsk fortolkning
redigerVokalverk
redigerDet tidligste flerstemmige fragmentet stammer fra midten av 1300-tallet. Deretter ble det skrevet mange kjente verk med denne tittelen. Eksempler er
- Nicolas Gombert (åtte tonesettinger)
- John Dunstable
- Johannes Galliculus
- Thomas Tallis
- Orlando di Lasso (1567)
- Giovanni Pierluigi da Palestrina (35 tonesettinger, tre- til seksstemmig)
- Antoine Boësset
- Michael Praetorius
- Samuel Scheidt (1622)
- Heinrich Schütz (Deutsches Magnificat SWV 494, «Schwanengesang»)
- Claudio Monteverdi
- Francesco Cavalli (åttestemmig)
- Francesco Foggia Magnificat for 5 stemmer og b.c. og en Magnificat concertata con instromenti di 6 tono for ni-stemmig kor og instrumenter
- Dietrich Buxtehude (BuxWV Anh. 1)
- Marc-Antoine Charpentier
- Henry Purcell
- Jan Dismas Zelenka (a-moll, ZWV 106;C-dur, ZWV 107; D-dur, ZWV 108)
- Johann Sebastian Bach: Magnificat (Meine Seel erhebt den Herren, BWV 10)
- Antonio Vivaldi (fire tonesettinger)
- Francesco Durante
- Johann Kuhnau
- Georg Philipp Telemann (C-dur, TWV 9:17, Deutsches Magnificat G-dur, TWV 9:18)
- Gottfried August Homilius (fire komposisjoner)
- Carl Philipp Emanuel Bach (D-dur, 1749)
- Wolfgang Amadeus Mozart (tre tonesettinger, alle bestanddel av vespere)
- Antonio Salieri (tre tonesettinger)
- Baldassare Galuppi (G-dur, 1778)
- Nikolaus Betscher (D-dur)
- Franz Schubert (C-dur, D 486)
- Felix Mendelssohn Bartholdy (op. 65, 1822)
- Anton Bruckner (B-dur, 1852)
- Charles Gounod (Engelsk Magnificat i D-dur, 1872)
- Pjotr Tsjajkovskij (1881/1882)
- Heinrich Kaminski for sopran, bratsj, lite kor og orkester (1925)
- Ralph Vaughan Williams (1925)
- Herbert Howells
- Hugo Distler (1933)
- Goffredo Petrassi (1939/1940)
- Vincent Persichetti Magnificat og Nunc Dimittis opus 8 for blandakor og klaver (1940)
- Hermann Schroeder (1951) Magnificat op. 31 for blandakor og blåsere eller orgel
- Gaston Litaize Magnificat for seks stemmer, menighet og orgel (1967)
- Hans-Ola Ericsson Magnificat op. 6 (1974)
- Krzysztof Penderecki (1974)
- Heinrich Poos (1979)
- Paul Huber Magnificat (1979/1980)
- Klaus Miehling Magnificat for soli, kor og barokkorkester op. 2 (1981)
- Wilhelm Keller Magnificat (1985)
- Arvo Pärt (1989)
- John Rutter (1990)
- Carlo Pedini Magnificat (1997, i to versjoner)
- Knut Nystedt Magnificat for a New Millennium, 2000
- Henning Sommerro (2000)
- Steve Dobrogosz (2003)
- Michael Denhoff Magnificat op. 98 (2004/05) for blandakor med to solokvartetter, saksofonkvartett, fire slagverk og orgel
- Christoph Schönherr Magnificat – The Groovy Version of OX (2006)
- Christoph Andreas Schäfer Magnificat – for 4-6 stemmig kor, barnestemmer, fem solister og kammerorkester (2008)
- Manfred Trojahn: Magnificat (2010) for 2 sopraner og orkester
- Kim André Arnesen: Magnificat (2010) for SATB eller SSAA kor, solo sopran, strykeorkester, piano og orgel
Orgelmusikk
redigerI tillegg til tonesettinger av Magnificat-teksten kan nevnes en rekke komposisjoner for orgel, først og fremst fra 1500- og 1600-tallet, for eksempel Heinrich Scheidemann, Girolamo Frescobaldi, Johann Kaspar Kerll, Claude Balbastre, Jean-François Dandrieu, Nicolas Antoine Le Bègue, Jacques Boyvin, Michel Corrette, Jean-Adam Guilain og Johann Erasmus Kindermann.
Litteratur
rediger- Alexander Rausch: «Magnificat» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Referanser
rediger- ^ Denne teksten anvendes i vestlig liturgi og gav Magnificat det navnet som er vanlig i Vesten.