Samuel Scheidt
Samuel Scheidt (1587–1654) var en tysk organist og komponist.
| Samuel Scheidt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1587[1] Halle (Saale) | ||
| Død | 24. mars 1654[2][3][4][5] (66 år) Halle (Saale) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Liv og virke
redigerDen første posten Scheidt hadde var som hjelpeorganist i Moritzkirche i Halle i 1603. I årene 1607 til 1609 studerte han hos Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sweelinck fikk en sterk innflytelse på Scheidts stil.
Etter at Scheidt vendte tilbake til Halle i 1609, ble han hofforganist hos erkebiskopen av Magdeburg, Markgreve Christian Wilhelm von Brandenburg, og noe senere kapellmester for hofforkesteret i Halle. I årene 1614 til 1616 arbeidet han her sammen med Michael Praetorius.
I 1624 fikk Scheidt utgitt Tabulatura nova. Denne samlingen verk for orgel og klavikord er Tysklands første trykte utgivelse av klaviaturmusikk i partiturnotasjon (dvs kombinasjoner av femlinjes notesystemer).
I 1627, 40 år gammel, giftet Scheidt seg med Helena Magdalena Keller. De fikk syv barn, men bare to overlevde en pestepidemi i 1636. Etter at tjenesteherren flyktet fra Albrecht von Wallensteins tropper i 1628, ble Scheidt arbeidsløs. Det ble da opprettet en skreddersydd stilling for ham som Director musices (musikdirektør) ved tre store kirker i Halle by.
Scheidt mistet denne stillingen i 1630, sannsynligvis på grunn av en truende rekatolisering av Halle. Før har man antatt at det skyldes en konflikt med gymnasrektor Christian Gueintz. Deretter livnærte Scheidt seg som privat næringsdrivende («bloßer Privatus») takket være en lang rekke elever og musikalske leilighetsoppdrag. Til slutt mistet han hele sin formue, sannsynligvis på grunn av den pågående krigen.
Scheidt hørte til de viktigste komponistene på 1600-tallet. Både kvantitativt og kvalitativt gav han vektige bidrag til vokal- og instrumentalmusikken, i det hele mye bredere enn sine samtidige Heinrich Schütz og Johann Hermann Schein.
Mange av Scheidts mest gripende vokalverk, som de sene Geistliche Konzerte, er i dag stort sett ukjente og uoppførte.
Verk i utvalg
rediger- Cantiones sacrae (1620)
- Tabulatura nova I-III (1624)
- Geistliche Konzerte Teil I (1631)
- Geistliche Konzerte Teil II (1634)
- Geistliche Konzerte Teil III (1635)
- Liebliche Kraftblümlein (1635)
- Geistliche Konzerte Teil IV (1640)
- LXX Symphonias (1644)
- Görlitzer Tabulaturbuch (1650)
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13899467c, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Scheidt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061308[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 921687, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Scheidt,_Samuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- (de) Robert Eitner: «Scheidt, Samuel». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 712–714.
Litteratur
rediger- Erika Gessner: Samuel Scheidts geistliche Konzerte. Berlin 1961.
- Klaus-Peter Koch (red.): Samuel-Scheidt-Werke-Verzeichnis (SSWV). Wiesbaden 2000.
- (de) Klaus-Peter Koch: «Scheidt, Samuel.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 634–636 (digitalisering).
- Wolfgang Stolze: Zur Gesamtausgabe der Werke Samuel Scheidts. I Die Musikforschung 40 (1987), s. 120–135.
- Wolfgang Stolze: "War Samuel Scheidt ein musikalischer Reaktionär?" i Musik und Kirche 52 (1982), s. 113–126.