André Campra
André Campra (1660–1744) var en fransk barokk-komponist og dirigent.
| André Campra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. des. 1660[1][2][3][4] Aix-en-Provence | ||
| Død | 29. juni 1744[1][2][3][5] (83 år) Versailles[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, koreograf, cembalist | ||
| Embete | |||
| Søsken | Joseph Campra | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
| Aktive år | 1695– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| L'Europe galante, Les fêtes vénitiennes, Alcine | |||
Campra tilhører generasjonen mellom Jean-Baptiste Lully (1632–1687) og Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Han regnes som en av fornyerne av den franske operaen.
Liv og virke
rediger- Tidlige år
André Campra var sønn av Luise Fabry fra Aix-en-Provence og Jean-François Campra, en lege og fiolinist fra Graglia i Piemonte. Sin første musikalske opplæring fikk Campra som korgutt i katedralen Saint-Sauveur, og allerede som 17-åring skrev han noen motetter. I 1678 begynte han med kirkelige studier i Saint-Sauveur og fikk tonsur, men ble forvist domkapitélet etter deltakelse i en teateroppføring.
Campra fikk en post som maitre de musique ved katedralen Saint-Trophime i Arles i 1678. Året etter komponerte han sin første opera i anledning fødselsdagen til hertugen av Burgund, en sønnesønn av Ludvig XIV. Operaen regnes som tapt.
Fra 1683 til 1694 ledet Campra sangerskolen i katedralen Saint-Étienne i Toulouse. Katedralens instrumentale ressurser var ganske beskjedne, bare serpenter og en bassgambe sto til disposisjon, men det lyktes Campra å føye til to fiolinstemmer, til tross for at fiolinen ikke ble regnet som husrein i kirkelig sammenheng. Campra havnet da også etterhvert i konflikt med domkapitélet og i 1694 hjalp abbed Lagrange-Trianon ham til et engasjement som leder av sangerskolen i Notre Dame de Paris. I mellomtida hadde Languedocs stenderforsamling i Montpellier i 1685 gitt Campra tittelen maitre de musique.
I 1697 Skrev Campra opéra-balletene L'Europe galante og Le Carnaval de Venise (1699), og dette førte til at han mistet sin lukrative tjeneste i kirka.
- Seinere år
Fram til 1720 komponerte Campra rundt femten opéras-ballets og tragédies lyriques, hvorav noen ble oppført flere ganger i hans egen levetid. Han ble etterhvert en kjent musiker og ble utnevnt til kapellmester ved Académie Royale de musique i Paris. Etter Ludvig XIVs død, og etter at Michel-Richard Delalande hadde trukket seg tilbake, ble Campra sammen med Charles-Hubert Gervais (1671–1744) og Nicolas Bernier (1664–1734) sous-maître i Chapelle Royale.
Fra 1721 sto Campra også i jesuittenes tjeneste ved kirkene St. Louis og Collège Louis le Grand. Med unntak av operaen Achille et Déidamie (1735) og to leilighetsverk, et som var bestilt av prinsen av Conti (La Fête de Isle-Adam, 1722) og et til hertug von Chartres' bryllup (Le Lis et la Rose, 1724), komponerte han nå bare kirkemusikk. Deriblant ca. 30 motetter, Messe de Requiem, tallrike salmer, samt kantater for oppføring i Collège Louis-Le-Grand.
I 1740, 79 år gammel, sa han fra seg sine poster og levde sine siste år tilbaketrukket i Versailles.
Collège André Campra i Aix-en-Provence er oppkalt etter komponisten.
- Karakter
I kildene omtales Campra som en lite omgjengelig person, han beskrives som oppfarende, kynisk og drikkfeldig – og som tilhenger av det italienske parti... Dette gjorde at han mistet sin stilling i Arles. Heller ikke hans virke i Toulouse var problemløst, i 1691 forlangte domkapitélet at han presenterte sine verk før oppføring.
Musikk
redigerCampra skrev tre kantatebøker og kirkemusikk, inkludert et rekviem. Hans mange operaer i sjangrene Tragédie en musique og Opéra-ballet ble svært godt mottatt. Både den verdslige musikken og kirkemusikken preges av en viss fransk-italiensk letthet og enkelthet.
Tidsmessig er Campra plassert mellom Jean-Baptiste Lully og Jean-Philippe Rameau. De fleste franske komponister fra Ancien Régimes tid falt i glemsel umiddelbart etter den franske revolusjonen, men fremdeles kunne verk av Campra, Lully og Rameau nå og da bli oppført. Campra regnes som den mest betydelige franske komponisten i første halvdel av 1700-tallet. Med L'Europe galante (1697) bidro han til å etablere opéra-ballet, en musikalske genre som Pascal Collasse opprinnelig skapte med Ballet des saisons (1695).
Verk
rediger- Kirkemusikk:
- Trois livres de cantates, 1708, 1714 et 1728
- Nisi Dominus, 1722
- Messe de morts (rekviem), etter 1723
- Motets pour la Chapelle Royale, 1723–1741
- Operaer:
- L'Europe galante, opéra-ballet, 1697
- Vènus, Feste galante, 1698
- Le carnaval de Venise, opéra-ballet, 1699
- Hèsion, tragédie lyrique, 1700
- Tancrède, tragédie lyrique, 1702
- Les muses 1703
- Iphigènie en Tauride 1704
- Alcine, tragédie lyrique, 1705
- Les fêtes vénitiennes, 1710
- Idomenée, tragédie lyrique, 1712
- Les âges, opéra-ballet 1718
- Les sauvages 1729
- Achille et Deidamie 1735
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79248[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=andre;n=campra[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0014049[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID campraa[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Maurice Barthélémy: André Campra. Sa vie et son Oeuvre. Picard, Paris 1957.
- Maurice Barthélémy: André Campra. 1660–1744. Étude biographique et musicologique. Actes Sud, Arles 1995, ISBN 2-7427-0002-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) André Campra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Campra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Campra på Internet Movie Database
- (de) Verk av og om André Campra i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om André Campra i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Liste over sceneverk av André Campra på grunnlag av MGG på Operone
- (en) Fritt tilgjengelige noter av André Campra i International Music Score Library Project