Wikipedia

Liste over urnordiske navn

Wikimedia-listeartikkel

Dette er en liste over urnordiske navn, det vil si navn som er kjent fra urnordisk tid, ca. år 200 til 500.[1] Navnene kjenner vi fra runeinnskrifter i den eldre futharken, og fra latiniserte former i romerske kilder.[trenger referanse] Fordi mange runeinnskrifter er knappe eller vanskelig tolkbare er runologene noen ganger i tvil om det som leses er et navn eller ei.

Navnene i første kolonne har blitt transkribert til latinske bokstaver og normert:

  • Det skilles ikke mellom store og små bokstaver i runeinnskriftene, men her er personnavn gjengitt med stor forbokstav.
  • På urnordisk ble personnavn bøyd i kasus, og de opptrer ofte i genitiv eller akkusativ i runeinnskriftene. Under har de blitt presentert slik de ville vært i nominativ.
  • I runeinnskriftene hendte det at bokstaver ble utelatt etter visse regler, eller bindevokaler ble satt inn. Eksempelvis kan vi bokstavrett lese agilamudon (genitiv) på Rosselandsteinen. Dette leser Gerd Høst[2] med utelatt n foran d, slik at det i første kolonne her er gjengitt som Agilamundo (nominativ - merk at den utelatte n-en ikke har noe med kasusmarkeringen å gjøre).
  • Vanligvis markeres slike rekonstruksjoner med asterisk (*), men det er ikke gjennomført i første kolonne her.
  • Vokallengde (kort - lang) markeres ikke i runeinnskriftene, men i lista under har lange vokaler noen ganger blitt markert (med strek, f. eks. ō).

Om navnet har vært i bruk av menn eller kvinner tolkes ut fra ordets grammatiske kjønn.

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
Navn (normert)) Manns- (m) eller kvinnenavn (k) Betydning/ etymologi Kjennes fra disse runeinnskriftene Kommentar Norrøn form (ikke belagte, men rekonstruerte former markeres med *) Moderne form (ikke belagte, men rekonstruerte former markeres med *)
Agilamundo[3] k Rosselandsteinen, Hardanger
Alawið[4] m norrønt allr "all" eller al- (forsterkende prefiks) + urnordisk *wiðu "tre"[4]


"Tre" brukes i skaldespråket som kjenning for "mann, kriger". Betydningen kan være "all-kjemperen"[4]

 Brakteat IK 161 (Skodborgbrakteaten/Skodborghus-B[5] Enkelte runologer har påpekt at ordet kan være verb, ikke et navn.[4] - -
AlawiniR[1], Alawin[5] m norrønt allr "all" eller al- (forsterkende prefiks) + urnordisk *winiR "venn"[5]


"all-venn"/"svært god venn"[5]

 Brakteat IK 161 (Skodborgbrakteaten/Skodborghus-B[5] Kan hende en Odin-betegnelse.[5] - -
AljamarkiR[1][3] m "annen, annet"

+ urnordisk *markō "land- skog-, grenseområde"[3]

"Jeg, den fremmede"[3]

 Kårstad, Stryn (innskrift på fjell)[3] Muligens kun et tilnavn[trenger referanse]
Alugōdaz, Alugod[trenger referanse] m «øl» + «gud» [trenger referanse] Alugōdu er en variant av navnet.
Innskriften «alugod» i en sølvbrosje fra 200-tallet funnet i Danmark.
 - -
Aluko[1] [6] f[6] "beskyttelse, hell"[trenger referanse] Førde runesøkke, Sunnfjord[6] Kan være diminutiv til enten substantivet alu, et ord som opptrer i mange runeinnskrifter, eller Alu-, førsteledd i en del personnavn.[6] - -
Asugas(t/d)iR[1][7], Ãsugas(t/d)iR eller Ansugas(t/d)iR m «gud»[7] + -gastiR "gjest"[8] Myklebostadsteinen[7] Tegnet som har blitt brukt for å skrive d-en i navnet er uvanlig. Det er mulig det skal leses t, eller som et skilletegn. Dette påvirker tolkningen av navnet.[7] *Ásgestr[7] Norge *Åsgjest[7]
ÃsugislaR[1] [9] m "gud" + "gissel"[10] (norrønt gísl) Innskrift på Kragehulspydet, Kragehul mose, Fyn, Danmark[9] Ásgísl[11] Island Ásgils

Norge*Åsgisl[9]

Auþa / Auþþa[1] m «eiendom» Auði, Auðr NorgeAude
IslandAuði, Auður
FærøyeneEyði
Bera[1] m ? - -
Borō[12] k beslektet med eldre islandsk bura, "datter"?[12] Opedalsteinen, Hardanger[12] Runen som betegner vokalene har uvanlig form, men har av flere runologer blitt tolket som o.[12]


Kanskje et kjælenavn.[12]

 Norge *Bora[12]
BusingaR[1] m ? - -
Er(a)faR[13] m "jerv"[13] Hogganviksteinen, Mandal kommune Skrivemåten med f på Hogganviksteinen er uventet. Enten må etymologien til ordet jerv revideres, eller den som lagde innskriften brukte en uventet rune for lyden [β].[13] Jerfr[13] Norge Jerv(en)[13]
ErilaR / Eirilar[1] m «høvding, jarl» Flere, for eksempel Innskrift på Kragehulspydet, Kragehul mose, Fyn, Danmark[9] Det er uklart om dette er et personnavn eller en tittel.[11] Iarl, Iarli, Jarl FinlandJaale, Jali, Jallu
FinlandSverigeJalle
DanmarkFinlandIslandNorgeSverigeJarl
DanmarkFinlandNorgeSverigeJarle
FrawaradaR[1] m ? + rāðaR (råd)[14] ? +*ráðr[14] -
GleaugiR[1] m ? - -
GodagastiR m «god» + -gastiR "gjest"[8] Einangsteinen, runestein fra Vestre Slidre;

Valsfjordinnskriften[15]
Innskriften «[ek go]dagastiR ru[n]o faihido» på Einangsteinen fra 300-tallet.
På Einangsteinen mangler de første runetegnene. Det er mulig å lese "dagastiR", runologer[hvem?] har foreslått at navnet skal leses "GodagastiR". I Valsfjordinnskriften er det mulig å lese hele navnet.[15]		 Goðgestr IslandGuðgestur

Norge *Godag[15]

HadulaikaR[1] [16] m «kamp» + «lek» Kjøleviksteinen, Stavanger[16] De to navnene (HadulaikaR og HagustaldaR) på Kjøleviksteinen allittererer. Dette tolkes som at de to navngitte personene er slektninger.[16] *Hoðleikr[16]
HagustaldaR[1] [16] m «beitemark» + «eier»? Kjøleviksteinen, Stavanger;[16]

Valsfjordinnskriften[15]

 På Kjøleviksteinen er navnet risset uten l.[16] Haukstaldr[16] Norge Haugstall,[16] Hoskuld, Huskuld
IslandHöskuldur
FærøyeneHøskuldur

Tyskland Hagestolz[16]

HagustaldiR[1] m ? - -
H(a)raRaR[17] m "den bevegelige"[trenger referanse] Eidsvåg runestein, Åsane[6]
Hariuha[18][1] m "den hær-unge, hær-sønnen"[18] Skjællandbrakteaten (Krause 127)[18] Ottar Grønvik har foreslått at dette er et Balder-tilnavn.[18] *Her-ói[18] -
Hariwol(a)fR[1][19] m "kriger" + "ulv"[1] Stentoften runestein, Sverige[19] Herjolfr[19] IslandHerjólfur
FærøyeneHerjolvur, Herolvur
NorgeHerjulf, Herjolv,[20] Herolf, Herulf, Herulv
Haþuwul(a)fR[1] [19] m «kamp» + "ulv"[1] Stentoften runestein, Sverige[19] Hálfr[19] Norge *Hålv[21]
HeldaR[22] m Tjurköbrakteaten, Karlskrona, Sverige[22] *Hjaldr[22] Norge *Hjaldr[22]
HeruwulfR[1] m «sverd» + "ulv"[1] HiǫrulfR, Hjǫrolfr IslandHjörólfur
NorgeHjørulv, Jørulf
HlewagastiR[1] m «hav» + -gastiR "gjest"[8] Gallehushornet, Danmark Hlégestr IslandHlégestur
DanmarkLægæst

Norge *Legjest

HnabudaR[23] m Bø runestein, Sokndal[23]
Ingualbi[1][trenger referanse] k ? - -
IuþingaR[24] m Sophus Bugge setter bl. a. navnet i sammenheng med en alemannerstamme.[24] Reistadsteinen, Hidra, Vest-Agder[25] Det er usikkert om navnet er et personnavn eller betegner en som er medlem av en gruppe.[24]
KunimunduR[1][22] m «klan» + «beskytter»[trenger referanse] Tjurköbrakteaten, Karlskrona, Sverige[22] Tilsvarer gammelengelsk Cynemund, gammelhøytysk Chunimunt, men er helt ukjent i Norden utenom denne brakteaten. Kan derfor ha kommet inn fra en kontinentalgermansk dialekt, eventuelt betegne en person fra kontinentet. [22]


Jf. også KunmuntR i Rök-innskriften.[22]

 Norge *Kynmund[22]
LandawarijaR[1][26] m «land» + «forsvarer» Tørvika A, Hardanger[27] Belagt på gammeltysk som Lantwari (landbeskytter, landbeboer).[27] - -
LaiþigaR[28] m Skal være beslektet med det norrøne leiðr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt"[28] Møgedal runestein, Helleland[28] *Leidigr[28]
NaudigastiR[13] m *naudi "nød" + gastiR "gjest"[13] Hogganviksteinen, Mandal kommune *Neyðgestr[13] Norge *Nødgjest[13]
SaligastiR[1] m ? + -gastiR "gjest"[8] Bergasteinen, Södermanland, Sverige - -
SawilagiR[29] m *sāwi + *lāgir: "Han som ligger på sjøen"[29] Lindholmen beinstykke, Skåne[29] Det er usikkert om dette skal tolkes som et navn, tilnavn, eller hvilken form navnet bør leses i. Se Grønvik 1996[29] for en gjennomgang av ulike tolkninger. Norge *Sælæg[29]
SigaduR / SigihaduR[1] m «seier» + ? - -
SigimaraR[1] m «seier» + "berømt"[30] Kjent brukt i Sverige på 500-tallet. Sigmarr IslandSigurmar
DanmarkFærøyeneIslandNorgeSverigeSigmar
SwabaharjaR[1] m «schwaber» + «kriger» Sváfarr, Svávarr

(for Sváf-: [14])

IslandSvafar
DanmarkIslandNorgeSverigeSvavar
FærøyeneSvávar
Wandarа̄daR[31] m Saude runestein[31] Selve innskriften har gått tapt, men kjennes i en avskrift fra 1600-tallet. Her er det altså flere lag med tolkninger.[31] Vandráðr[31]
WagigaR[2] m Rosselandsteinen, Hardanger[2]
WakraR[25] m urnordisk adj. *wakraR, norr. vakr "årvåken, rask, uforferdet"[25] Reistadsteinen, Hidra, Vest-Agder[25] Settes i sammenheng med et tilnavn på Odin, Vakr.[25]


Kjent som personnavn seinere, både på tysk og nordisk område.[25]

 Norge *Vakr[25]
WidugastiR[32] m urnordisk *wiðu "skog"[32] + -gastiR "gjest"[8]


Gerd Høst tolker det som "Gjesten fra skogen".[32]

 Sunde runestein, Sogn og Fjordane[32] Belagt på tysk som Widugast fra 500-tallet.[32] *Viðgestr[32]
WīR,[33] (tidligere) WiwaR[34] m Kan høre til det germanske adjektivet *wīha- "hellig" - "Den som vier"[33] Eikelandspenna (Jæren);[33] Veblungsnesinnskriften, Romsdal;[35] Tunesteinen[34] Navnet står i nominativ (wiR) på Eikelandspenna, og i diminutiv (wiwila) i Veblungsnesinnskriften, og i et eldre språktrinn på Tunesteinen (wiwaR)[34][33][35]


Kan ha fungert både som navn og tilnavn.[33]

 Vifill er en avledet form[33] Norge *Vi, *Viv[36]
Wiwia[34] k Kan høre til det germanske adjektivet *wīha- "hellig"[33] Eikelandspenna[34] Navnene WīR og Wiwja (Wiwia) på Eikelandspenna hører sammen på sammen måte som Frøy - Frøya. Grønvik (1987): "[navnene] betegner altså et par bestående av et mannlig og et kvinnelig individ"[33] *Vivja[33] Norge *Vivja[33]
WoduridaR[1][36] m rasende + rytter[37] Tunesteinen Navnet skal være en henvisning til Odin[37] Norge *Vodurid[36]
WormalaibaR[7] m orm[7] + ? Myklebostadsteinen[7] Det er ikke alle tegnene i dette navnet som kan leses ut av Myklebostadinnskriften. Flere runologer (bl. a. Sophus Bugge, Ottar Grønvik) rekonstruerer allikevel dette navnet. Grønvik (1996: 102) skriver "Det er et hell at siste ord i innskriften ser ut til å ha vært et så langt ord (personnavn), med en så spesiell lydstruktur at man kan gjette seg til det på grunnlag av bare seks sikre tegn, fordelt som her. Det er selvfølgelig bare mulig fordi vi ellers har så godt kjennskap til gamle nordiske personnavn og deres oppbygning."[38]


Førsteleddet er belagt i det norrøne navnet Ormarr, andreleddet i f. eks. Áleifr.[7]

 *Ormleifr[7] Norge *Ormleiv[7]
WulþuþewaR[1] m «prakt» + «tjener»


eller "Ulls-tjener"[7]

 Doppsko fra Torsbjerg[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac Lindquist 1948, s. 12
  2. ^ a b c Høst 1976, s. 65-66
  3. ^ a b c d e Høst 1978, s. 50-52
  4. ^ a b c d Grønvik 2005, s. 15
  5. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 14
  6. ^ a b c d e Høst 1978, s. 49-50
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n Grønvik 1996, s. 100-111
  8. ^ a b c d e Høst 1978, s. 40
  9. ^ a b c d Grønvik 1996
  10. ^ Grønvik 1996, s. 54
  11. ^ a b Grønvik 1996, s. 53
  12. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 81-96
  13. ^ a b c d e f g h i Nesse 2018, s. 96-97
  14. ^ a b c Grønvik 1981, s. 43
  15. ^ a b c d Høst 1978, s. 30-32
  16. ^ a b c d e f g h i j Høst 1978, s. 80-82
  17. ^ Høst 1978, s. 56
  18. ^ a b c d e Grønvik 1996, s. 88
  19. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 156
  20. ^ Grønvik 1996, s. 168
  21. ^ Grønvik 1996, s. 164
  22. ^ a b c d e f g h i Grønvik 1987, s. 148-157
  23. ^ a b Høst 1976, s. 77
  24. ^ a b c Grønvik 1996, s. 114
  25. ^ a b c d e f g Grønvik 1996, s. 112-124
  26. ^ Høst 1976, s. 71
  27. ^ a b Høst 1978, s. 71
  28. ^ a b c d Høst 1978, s. 84
  29. ^ a b c d e Grønvik 1996, s. 65-74
  30. ^ Lindquist 1948, s. 7
  31. ^ a b c d Høst 1978, s. 95
  32. ^ a b c d e f Høst 1978, s. 54
  33. ^ a b c d e f g h i j Grønvik 1987, s. 50-60
  34. ^ a b c d e Høst 1976, s. 78
  35. ^ a b Høst 1978, s. 37
  36. ^ a b c Grønvik 1981
  37. ^ a b Grønvik 1981, s. 113
  38. ^ Grønvik 1996, s. 102

LitteraturRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_urnordiske_navn&oldid=22989629»