Liste over urnordiske navn

Wikimedia-listeartikkel

Dette er en liste over urnordiske navn, det vil si navn som er kjent fra urnordisk tid, ca. år 200 til 500.[1] Navnene kjenner vi fra runeinnskrifter i den eldre futharken, og fra latiniserte former i romerske kilder.[trenger referanse] Fordi mange runeinnskrifter er knappe eller vanskelig tolkbare er runologene noen ganger i tvil om det som leses er et navn eller ei.

Navnene i første kolonne har blitt transkribert til latinske bokstaver og normert:

  • Det skilles ikke mellom store og små bokstaver i runeinnskriftene, men her er personnavn gjengitt med stor forbokstav.
  • På urnordisk ble personnavn bøyd i kasus, og de opptrer ofte i genitiv eller akkusativ i runeinnskriftene. Under har de blitt presentert slik de ville vært i nominativ.
  • I runeinnskriftene hendte det at bokstaver ble utelatt etter visse regler, eller bindevokaler ble satt inn. Eksempelvis kan vi bokstavrett lese agilamudon (genitiv) på Rosselandsteinen. Dette leser Gerd Høst[2] med utelatt n foran d, slik at det i første kolonne her er gjengitt som Agilamundo (nominativ - merk at den utelatte n-en ikke har noe med kasusmarkeringen å gjøre).
  • Vanligvis markeres slike rekonstruksjoner med asterisk (*), men det er ikke gjennomført i første kolonne her.
  • Vokallengde (kort - lang) markeres ikke i runeinnskriftene, men i lista under har lange vokaler noen ganger blitt markert (med strek, f. eks. ō).

Om navnet har vært i bruk av menn eller kvinner tolkes ut fra ordets grammatiske kjønn.

Navn (normert)) Manns- (m) eller kvinnenavn (k) Betydning/ etymologi Kjennes fra disse runeinnskriftene Kommentar Norrøn form (ikke belagte, men rekonstruerte former markeres med *) Moderne form (ikke belagte, men rekonstruerte former markeres med *)
Agilamundo[3] k Rosselandsteinen, Hardanger
Alawið[4] m norrønt allr "all" eller al- (forsterkende prefiks) + urnordisk *wiðu "tre"[4]


"Tre" brukes i skaldespråket som kjenning for "mann, kriger". Betydningen kan være "all-kjemperen"[4]

Brakteat IK 161 (Skodborgbrakteaten/Skodborghus-B[5] Enkelte runologer har påpekt at ordet kan være verb, ikke et navn.[4] - -
AlawiniR[1], Alawin[5] m norrønt allr "all" eller al- (forsterkende prefiks) + urnordisk *winiR "venn"[5]


"all-venn"/"svært god venn"[5]

Brakteat IK 161 (Skodborgbrakteaten/Skodborghus-B[5] Kan hende en Odin-betegnelse.[5] - -
AljamarkiR[1][3] m "annen, annet"

+ urnordisk *markō "land- skog-, grenseområde"[3]

"Jeg, den fremmede"[3]

Kårstad, Stryn (innskrift på fjell)[3] Muligens kun et tilnavn[trenger referanse]
Alugōdaz, Alugod[trenger referanse] m «øl» + «gud» [trenger referanse] Alugōdu er en variant av navnet.
Innskriften «alugod» i en sølvbrosje fra 200-tallet funnet i Danmark.
- -
Aluko[1] [6] f[6] "beskyttelse, hell"[trenger referanse] Førde runesøkke, Sunnfjord[6] Kan være diminutiv til enten substantivet alu, et ord som opptrer i mange runeinnskrifter, eller Alu-, førsteledd i en del personnavn.[6] - -
Asugas(t/d)iR[1][7], Ãsugas(t/d)iR eller Ansugas(t/d)iR m «gud»[7] + -gastiR "gjest"[8] Myklebostadsteinen[7] Tegnet som har blitt brukt for å skrive d-en i navnet er uvanlig. Det er mulig det skal leses t, eller som et skilletegn. Dette påvirker tolkningen av navnet.[7] *Ásgestr[7] Norges flagg *Åsgjest[7]
ÃsugislaR[1] [9] m "gud" + "gissel"[10] (norrønt gísl) Innskrift på Kragehulspydet, Kragehul mose, Fyn, Danmark[9] Ásgísl[11] Islands flagg Ásgils

Norges flagg*Åsgisl[9]

Auþa / Auþþa[1] m «eiendom» Auði, Auðr Norges flaggAude
Islands flaggAuði, Auður
Færøyenes flaggEyði
Bera[1] m ? - -
Borō[12] k beslektet med eldre islandsk bura, "datter"?[12] Opedalsteinen, Hardanger[12] Runen som betegner vokalene har uvanlig form, men har av flere runologer blitt tolket som o.[12]


Kanskje et kjælenavn.[12]

Norges flagg *Bora[12]
BusingaR[1] m ? - -
Er(a)faR[13] m "jerv"[13] Hogganviksteinen, Mandal kommune Skrivemåten med f på Hogganviksteinen er uventet. Enten må etymologien til ordet jerv revideres, eller den som lagde innskriften brukte en uventet rune for lyden [β].[13] Jerfr[13] Norges flagg Jerv(en)[13]
ErilaR / Eirilar[1] m «høvding, jarl» Flere, for eksempel Innskrift på Kragehulspydet, Kragehul mose, Fyn, Danmark[9] Det er uklart om dette er et personnavn eller en tittel.[11] Iarl, Iarli, Jarl Finlands flaggJaale, Jali, Jallu
Finlands flaggSveriges flaggJalle
Danmarks flaggFinlands flaggIslands flaggNorges flaggSveriges flaggJarl
Danmarks flaggFinlands flaggNorges flaggSveriges flaggJarle
FrawaradaR[1] m ? + rāðaR (råd)[14] ? +*ráðr[14] -
GleaugiR[1] m ? - -
GodagastiR m «god» + -gastiR "gjest"[8] Einangsteinen, runestein fra Vestre Slidre;

Valsfjordinnskriften[15]

Innskriften «[ek go]dagastiR ru[n]o faihido» på Einangsteinen fra 300-tallet.
På Einangsteinen mangler de første runetegnene. Det er mulig å lese "dagastiR", runologer[hvem?] har foreslått at navnet skal leses "GodagastiR". I Valsfjordinnskriften er det mulig å lese hele navnet.[15]
Goðgestr Islands flaggGuðgestur

Norges flagg *Godag[15]

HadulaikaR[1] [16] m «kamp» + «lek» Kjøleviksteinen, Stavanger[16] De to navnene (HadulaikaR og HagustaldaR) på Kjøleviksteinen allittererer. Dette tolkes som at de to navngitte personene er slektninger.[16] *Hoðleikr[16]
HagustaldaR[1] [16] m «beitemark» + «eier»? Kjøleviksteinen, Stavanger;[16]

Valsfjordinnskriften[15]

På Kjøleviksteinen er navnet risset uten l.[16] Haukstaldr[16] Norges flagg Haugstall,[16] Hoskuld, Huskuld
Islands flaggHöskuldur
Færøyenes flaggHøskuldur

Tysklands flagg Hagestolz[16]

HagustaldiR[1] m ? - -
H(a)raRaR[17] m "den bevegelige"[trenger referanse] Eidsvåg runestein, Åsane[6]
Hariuha[18][1] m "den hær-unge, hær-sønnen"[18] Sjællandbrakteaten (Krause 127)[18] Ottar Grønvik har foreslått at dette er et Balder-tilnavn.[18] *Her-ói[18] -
Hariwol(a)fR[1][19] m "kriger" + "ulv"[1] Stentoften runestein, Sverige[19] Herjolfr[19] Islands flaggHerjólfur
Færøyenes flaggHerjolvur, Herolvur
Norges flaggHerjulf, Herjolv,[20] Herolf, Herulf, Herulv
Haþuwul(a)fR[1] [19] m «kamp» + "ulv"[1] Stentoften runestein, Sverige[19] Hálfr[19] Norges flagg *Hålv[21]
HeldaR[22] m Tjurköbrakteaten, Karlskrona, Sverige[22] *Hjaldr[22] Norges flagg *Hjaldr[22]
HeruwulfR[1] m «sverd» + "ulv"[1] HiǫrulfR, Hjǫrolfr Islands flaggHjörólfur
Norges flaggHjørulv, Jørulf
HlewagastiR[1] m «hav» + -gastiR "gjest"[8] Gallehushornet, Danmark Hlégestr Islands flaggHlégestur
Danmarks flaggLægæst

Norges flagg *Legjest

HnabudaR[23] m Bø runestein, Sokndal[23]
Ingualbi[1][trenger referanse] k ? - -
IuþingaR[24] m Sophus Bugge setter bl. a. navnet i sammenheng med en alemannerstamme.[24] Reistadsteinen, Hidra, Vest-Agder[25] Det er usikkert om navnet er et personnavn eller betegner en som er medlem av en gruppe.[24]
KunimunduR[1][22] m «klan» + «beskytter»[trenger referanse] Tjurköbrakteaten, Karlskrona, Sverige[22] Tilsvarer gammelengelsk Cynemund, gammelhøytysk Chunimunt, men er helt ukjent i Norden utenom denne brakteaten. Kan derfor ha kommet inn fra en kontinentalgermansk dialekt, eventuelt betegne en person fra kontinentet. [22]


Jf. også KunmuntR i Rök-innskriften.[22]

Norges flagg *Kynmund[22]
LandawarijaR[1][26] m «land» + «forsvarer» Tørvika A, Hardanger[27] Belagt på gammeltysk som Lantwari (landbeskytter, landbeboer).[27] - -
LaiþigaR[28] m Skal være beslektet med det norrøne leiðr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt"[28] Møgedal runestein, Helleland[28] *Leidigr[28]
NaudigastiR[13] m *naudi "nød" + gastiR "gjest"[13] Hogganviksteinen, Mandal kommune *Neyðgestr[13] Norges flagg *Nødgjest[13]
SaligastiR[1] m ? + -gastiR "gjest"[8] Bergasteinen, Södermanland, Sverige - -
SawilagiR[29] m *sāwi + *lāgir: "Han som ligger på sjøen"[29] Lindholmen beinstykke, Skåne[29] Det er usikkert om dette skal tolkes som et navn, tilnavn, eller hvilken form navnet bør leses i. Se Grønvik 1996[29] for en gjennomgang av ulike tolkninger. Norges flagg *Sælæg[29]
SigaduR / SigihaduR[1] m «seier» + ? - -
SigimaraR[1] m «seier» + "berømt"[30] Kjent brukt i Sverige på 500-tallet. Sigmarr Islands flaggSigurmar
Danmarks flaggFærøyenes flaggIslands flaggNorges flaggSveriges flaggSigmar
SwabaharjaR[1] m «schwaber» + «kriger» Sváfarr, Svávarr

(for Sváf-: [14])

Islands flaggSvafar
Danmarks flaggIslands flaggNorges flaggSveriges flaggSvavar
Færøyenes flaggSvávar
Wandarа̄daR[31] m Saude runestein[31] Selve innskriften har gått tapt, men kjennes i en avskrift fra 1600-tallet. Her er det altså flere lag med tolkninger.[31] Vandráðr[31]
WagigaR[2] m Rosselandsteinen, Hardanger[2]
WakraR[25] m urnordisk adj. *wakraR, norr. vakr "årvåken, rask, uforferdet"[25] Reistadsteinen, Hidra, Vest-Agder[25] Settes i sammenheng med et tilnavn på Odin, Vakr.[25]


Kjent som personnavn seinere, både på tysk og nordisk område.[25]

Norges flagg *Vakr[25]
WidugastiR[32] m urnordisk *wiðu "skog"[32] + -gastiR "gjest"[8]


Gerd Høst tolker det som "Gjesten fra skogen".[32]

Sunde runestein, Sogn og Fjordane[32] Belagt på tysk som Widugast fra 500-tallet.[32] *Viðgestr[32]
WīR,[33] (tidligere) WiwaR[34] m Kan høre til det germanske adjektivet *wīha- "hellig" - "Den som vier"[33] Eikelandspenna (Jæren);[33] Veblungsnesinnskriften, Romsdal;[35] Tunesteinen[34] Navnet står i nominativ (wiR) på Eikelandspenna, og i diminutiv (wiwila) i Veblungsnesinnskriften, og i et eldre språktrinn på Tunesteinen (wiwaR)[34][33][35]


Kan ha fungert både som navn og tilnavn.[33]

Vifill er en avledet form[33] Norges flagg *Vi, *Viv[36]
Wiwia[34] k Kan høre til det germanske adjektivet *wīha- "hellig"[33] Eikelandspenna[34] Navnene WīR og Wiwja (Wiwia) på Eikelandspenna hører sammen på sammen måte som Frøy - Frøya. Grønvik (1987): "[navnene] betegner altså et par bestående av et mannlig og et kvinnelig individ"[33] *Vivja[33] Norges flagg *Vivja[33]
WoduridaR[1][36] m rasende + rytter[37] Tunesteinen Navnet skal være en henvisning til Odin[37] Norges flagg *Vodurid[36]
WormalaibaR[7] m orm[7] + ? Myklebostadsteinen[7] Det er ikke alle tegnene i dette navnet som kan leses ut av Myklebostadinnskriften. Flere runologer (bl. a. Sophus Bugge, Ottar Grønvik) rekonstruerer allikevel dette navnet. Grønvik (1996: 102) skriver "Det er et hell at siste ord i innskriften ser ut til å ha vært et så langt ord (personnavn), med en så spesiell lydstruktur at man kan gjette seg til det på grunnlag av bare seks sikre tegn, fordelt som her. Det er selvfølgelig bare mulig fordi vi ellers har så godt kjennskap til gamle nordiske personnavn og deres oppbygning."[38]


Førsteleddet er belagt i det norrøne navnet Ormarr, andreleddet i f. eks. Áleifr.[7]

*Ormleifr[7] Norges flagg *Ormleiv[7]
WulþuþewaR[1] m «prakt» + «tjener»


eller "Ulls-tjener"[7]

Doppsko fra Torsbjerg[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac Lindquist 1948, s. 12.
  2. ^ a b c Høst 1976, s. 65-66.
  3. ^ a b c d e Høst 1978, s. 50-52.
  4. ^ a b c d Grønvik 2005, s. 15.
  5. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 14.
  6. ^ a b c d e Høst 1978, s. 49-50.
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n Grønvik 1996, s. 100-111.
  8. ^ a b c d e Høst 1978, s. 40.
  9. ^ a b c d Grønvik 1996.
  10. ^ Grønvik 1996, s. 54.
  11. ^ a b Grønvik 1996, s. 53.
  12. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 81-96.
  13. ^ a b c d e f g h i Nesse 2018, s. 96-97.
  14. ^ a b c Grønvik 1981, s. 43.
  15. ^ a b c d Høst 1978, s. 30-32.
  16. ^ a b c d e f g h i j Høst 1978, s. 80-82.
  17. ^ Høst 1978, s. 56.
  18. ^ a b c d e Grønvik 1996, s. 88.
  19. ^ a b c d e f Grønvik 1996, s. 156.
  20. ^ Grønvik 1996, s. 168.
  21. ^ Grønvik 1996, s. 164.
  22. ^ a b c d e f g h i Grønvik 1987, s. 148-157.
  23. ^ a b Høst 1976, s. 77.
  24. ^ a b c Grønvik 1996, s. 114.
  25. ^ a b c d e f g Grønvik 1996, s. 112-124.
  26. ^ Høst 1976, s. 71.
  27. ^ a b Høst 1978, s. 71.
  28. ^ a b c d Høst 1978, s. 84.
  29. ^ a b c d e Grønvik 1996, s. 65-74.
  30. ^ Lindquist 1948, s. 7.
  31. ^ a b c d Høst 1978, s. 95.
  32. ^ a b c d e f Høst 1978, s. 54.
  33. ^ a b c d e f g h i j Grønvik 1987, s. 50-60.
  34. ^ a b c d e Høst 1976, s. 78.
  35. ^ a b Høst 1978, s. 37.
  36. ^ a b c Grønvik 1981.
  37. ^ a b Grønvik 1981, s. 113.
  38. ^ Grønvik 1996, s. 102.

Litteratur rediger