Leirelva
Leirelva er ei elv i Trondheim kommune i Trøndelag. Den har utspring fra Blomstertjønna sørøst for Gråkallen i Bymarka. Den renner først via Vintervatnet mot sør og ned til innsjøen Skjellbreia. Elva snur deretter mot øst og passerer gjennom Litl-Leirsjøen og Store Leirsjøen før den passerer Kongsvegen ved Leirbrua. Den fortsetter videre østover gjennom bebyggelsen på Byåsen, til dels i en dyp ravinedal. Her opptas de store sidebekkene Kystadbekken og Uglabekken som renner nordfra til Leirelva. Ved Forsøkslia opptas Heimdalsbekken som kommer sørfra. Leirelva snur nå i nordlig retning og renner parallelt med Heimdalsvegen (fylkesveg 900) til den munner ut i Nidelva mellom Kroppanbrua og Sluppen bru. Elva er 13,5 km lang, og har et nedbørfelt på 39,91 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 0,70 m³/s.[1]
| Leirelva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Lengde | 13,5 km | ||
| Nedbørfelt | 39,91 km² | ||
| Middelvannføring | 0,7 m³/s | ||
| Start | Blomstertjønna ved Gråkallen | ||
| – Høyde | 431,7 moh. | ||
| – Koord. | 63°25′08″N 10°15′40″Ø | ||
| Munning | Nidelva ved Selsbakk | ||
| – Koord. | 63°23′39″N 10°23′07″Ø | ||
Ravinedalen har en del gråor-heggeskog, og bekkedraget er en viktig viltkorridor som knytter Bymarka sammen med skogene i øst. Nedre del av Leirelva er et viktig gyteområde for laks og sjøørret.[2]
I 2009 valgte Trondheim kommune Leirelva som byens kulturminne for året. Begrunnelsen var at Leirelva var et godt bevart industriområde, og at elva var tidlig brukt i utnyttelse av vannkraft i området.
Industri rediger
Elva har vært brukt mye i industrivirksomhet og har blitt eid av mange personer på ulike tidspunkt. Ved Flatåsen langs Leirelva lå Leirbrua med skysstasjon siden middelalderen, og etterhvert eget gjestgiveri.
Fra 1759 til tidlig på 1800-tallet ble elva brukt som energikilde til bruk i kruttproduksjon ved en kruttmølle på Selsbakk. Ole Tangen eide først møllen, men solgte den til Christopher B. Heide, som videre solgte den til Broder Lysholm Krohg i 1819. Krohg avsluttet kruttproduksjonen på grunn av flere eksplosjonsulykker og startet en papirfabrikk og en kornmølle. Da han døde i 1866 overtok grosserer Helmer Lundgren den nederste av de to møllene, mens fru Krohg overtok den andre og øverste møllen. I 1875 ble hele bedriften kjøpt opp av Carl W. Ianssen, som omdannet fabrikken til aksjeselskapet A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik. I 1916 solgte familien Ianssen vannrettighetene sine til Trondheim kommune for gratis strøm. Bedriften er fortsatt eid av familien Ianssen under navnet Selsbakk Fabrikker A/S og Industriparken A/S. Leirelva har også vært energikilde for benmelsfabrikk, såpekokeri og diverse sagbruk.
Litteratur rediger
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 329. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Fjelnseth, Arne (2007). Byåsenminner Årbok for Byåsen Historielag Fra Skjelbreia til Enrum på Stavset - en gründerhistorie.
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. desember 2014
- ^ (no) Leirelva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase