Lauritz Melchior

dansk sanger

Lauritz Lebrecht Hommel Melchior (1890–1973) var en dansk sanger med en internasjonal karriere. Han opptrådte blant annet i Bayreuth, Covent Garden og i Metropolitan Opera i New York, og spilte også inn mange plater. I mellomkrigstiden ble han av mange ansett som tidens ledende wagnertenor. I 1930 ble han utnevnt til kongelig kammersanger i Danmark.

Lauritz Melchior
FødtLauritz Lebrecht Hommel Melchior
20. mars 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5]
Død18. mars 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Santa Monica[6]
BeskjeftigelseOperasanger, skuespiller Rediger på Wikidata
SøskenAgnes Melchior
BarnIb Melchior
NasjonalitetDanmark
GravlagtAssistens Kirkegård
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kommandør av Dannebrogordenen
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Dannebrogordenen

Han ble utnevnt til kommandør av Dannebrog i forbindelse med sin opptreden under en gallaforestilling på Det Kongelige Teater i København den 26. september 1945 i anledning den danske kongens 75-årsdag.[7]

Bakgrunn rediger

Hans far var skolebestyrer Jørgen C. Melchior, som eide og drev Melchiors Borger- og Realskole i Nørregade i København. Han hadde fire eldre søsken. Hans mor døde i barselseng i 1890 etter at Lauritz var født, og faren ansatte kort tid etter Kristine Marie Jensen som husholderske. Frøken Jensen ble nært knyttet til familien, og nærmest en pleiemor for Lauritz.[8] Da skolen måtte stenge i 1908, ble frøken Jensen værende hos familien Melchior, og bidro blant annet med egne midlert til å bekoste Lauritz' sangundervisning. Hun hadde i 1901 utgitt Frk. Jensens Kogebog, og deretter flere andre kokebøker. Bøkene hennes ble salgssuksesser, og inntektene satte henne i stand til å bidra økonomisk til familiens utkomme.[8][9]

Som voksen fikk Lauritz to barn, hvorav den ene er forfatteren og filminstruktøren Ib Melchior.

Sangkarriere rediger

 
Lauritz Melchior med sine barn.

Unge år rediger

Som guttesopran ble Lauritz tatt opp i et engelsk kirkekor. I 1908 begynte han på Det Kongelige Teaters Opera Skole med Poul Bang som en av sine lærere. I 1913 debuterte han i baryton-rollen Silvio i Ruggiero Leoncavallos Pagliacci på Det Kongelige Teater. Dirigent var komponisten Carl Nielsen.[10]

Han sang i starten av karrieren for det meste andre baryton- og bass-roller, for Den Kongelige Danske Opera og for operaselskaper andre steder i Skandinavia.

Fra baryton til tenor rediger

I perioden 1917-1918 tok Lauritz Melchior sangleksjoner hos Vilhelm Herold. Dette ble et vendepunkt i Melchiors karriere. Hans høye baryton ble formet til en lav tenor, med en sterk, høy overbygning. Den 8. oktober 1918 debuterte han for andre gang i Tannhäuser på Det kongelige Teater. Under en opptreden i London var Guglielmo Marconi, radioens oppfinner, til stede. Han inviterte Melchior til å delta i verdens første radiooverføring, som skulle finne sted fra radiostasjonen i Chelmsford (1920). Fra 1920 av opptrådte Melchior jevnlig i London, blant annet i Sir Henry Joseph Woods Promenadekonsert i Queens Hall.

Heltetenoren formes rediger

I London møtte han den populære romanforfatteren og pasjonerte Wagner-tilhengeren Hugh Walpole, som støttet den kommende heltetenor moralsk og økonomisk. Frem til 1923 fortsatte Lauritz Melchior sine sangstudier under pedagogene Victor Beigel, Ernst Grenzebach og den legendariske, dramatiske sopranen ved Wiens Hoff Opera, Anna Bahr von Mildenburg. Det begynte å gå gjetord om talentet hans. Ryktet nådde ørene til Cosima og Siegfried Wagner, som holdt på med å forberede Wagner-festivalen som skulle holdes i Bayreuth i 1924. Komponistens enke og søn engasjerte Lauritz Melchior til å synge rollene som «Siegmund» og Parsifal. Denne kontrakten banet veien for en rekke andre opptredener, deriblant en Wagner-konsert i Berlin i 1923, med Frida Leider som duett-partner.

Melchior debuterte på operaen i Covent Garden i London den 14. mai 1924, i rollen som Siegmund, og mottok ovasjoner for rolleprestasjonen. Få uker senere debuterte han i Festspillhaus i Bayreuth som Siegmund og Parsifal.

Covent Garden rediger

I tillegg til Wagner-rollene sang Melchior hovedrollen i Verdi-operaen Otello på Covent Garden fra 1924 til 1939, med Viorica Ursuleac som «Desdemona» og «Florestan». Han sang «Siegfried» i 1932 med den populære sopranen Florence Easton i den bærende kvinnerollen; for øvrig den eneste gang de to stod på en scene sammen.

Metropolitian Opera rediger

Melchior opptrådte for første gang på Metropolitan Opera i New York City den 17. februar 1926. Debuten skjedde i Tannhäuser, med Maria Jeritza, Friedrich Schorr, Karin Branzell og Michael Bohnen i andre ledende roller, og med Artur Bodanzky som dirigent. Gjennombruddet på Metropolitan fikk han i Tristan og Isolde den 20. mars 1929. Etter den opptredenen blomstret karrieren hans. På Metropolitan sang han 519 Wagner-roller mellom 1926 og 1950. Den siste gangen han stod på Metropolitan-scenen var 2. februar 1950, da han fremførte «Farvel-soloen» i Lohengrin.

Andre operahus rediger

Melchior hadde også stor suksess ved andre operahus parallelt med at han var knyttet til Metropolitan Opera i New York City. Han ble blant annet invitert gjentatte ganger til å opptre på følgende scener:

Platekontrakter rediger

Melchior spilte inn flere plater som baryton for den danske filialen av plateselskapet HMV.

Platekontrakter som tenor rediger

Danmarks Radio 1960 rediger

Hans siste opptreden i Danmarks Radio var i 1960, i anledning hans 70 års fødselsdag. Da sang han i første akt av Valkyrien, og denne opptredenen ble også innspilt på plate.

Godset «Chossewitz» rediger

Melchior kjøpte på 1920-tallet godset Chossewitz, som lå 120 km øst for Berlin. Han var bosatt der fra 1932 til august 1939, da han emigrerte til USA. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1947.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lauritz-Melchior, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jespersen, Knud J. V. (2009). Rytterkongen: et portræt af Christian 10 (dansk). Gyldendal A/S. s. 510. ISBN 9788702077513. 
  8. ^ a b «Dansk Kvindebiografisk Leksikon - Kristine Marie Jensen». www.kvinfo.dk. 15. mai 2003. Besøkt 16. september 2018. «Frøken Jensen er et begreb. Det var hun, mens hun levede, og det er hun stadig. Alle kender Frøken Jensens Kogebog, men mennesket bag bogen er så godt som anonymt. Hendes fornavn var Kristine Marie, hun blev forældreløs som syvårig og voksede op hos sin bedstemoder i Randers. Efter endt skolegang rejste hun til Kbh., tog et kursus på N. Zahles Skole og rejste siden til England, hvor hun opholdt sig i et år. I 1890 blev hun husbestyrerinde hos skolebestyrer Jørgen Conradt Melchior, der netop var blevet enkemand, efter at hustruen var død i barselsseng. Familien boede i Nørregade i tilknytning til Melchiors Borgerskole. KMJ var 32 år, da hun overtog ansvaret for husførelse og fem børn. Da Melchiors skole begyndte at gå dårligere og i 1908 måtte lukke, blev KMJ imidlertid hos familien, som hun var blevet en del af. Især knyttede hun sig til den yngste søn ◊Lauritz Melchior, som hun blev en slags plejemoder for. Gennem sit forfatterskab havde hun råd til delvis at bekoste hans sangundervisning, men nåede ikke at opleve hans verdensberømmelse som Wagnertenor.» 
  9. ^ «Velsmagende teater: Frk. Jensens Kogebog | Liebhaverboligen». www.liebhaverboligen.dk (dansk). Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 16. september 2018. 
  10. ^ The Ib Melchior Homepage[død lenke] – ibmelchior.com/father

Litteratur rediger

  • Holger Jerrild, "Hos Kammersanger Lauritz Melchior", s. 526-533 i: Gads Danske Magasin, 1936.

Eksterne lenker rediger