Cosima Wagner

Cosima Francesca Gaetana Wagner (født 24. desember 1837 i Bellagio ved Lago di Como i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 1. april 1930 i Bayreuth i Tyskland, født de Flavigny, fra 1844 Liszt) var komponisten Richard Wagners ektefelle (1870–1883) og leder av Festspillene i Bayreuth fra 1883 til 1906.

Cosima Wagner
Cosimawagner1877london.jpg
FødtFrancesca Gaetana Cosima Liszt
24. des. 1837[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bellagio[3]Rediger på Wikidata
Død1. apr. 1930[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (92 år)
Bayreuth[6][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, skribent, regissørRediger på Wikidata
Ektefelle Richard Wagner (18701883)[7], Hans von Bülow (18591869)[7]Rediger på Wikidata
Far Franz LisztRediger på Wikidata
Mor Marie d'AgoultRediger på Wikidata
Søsken Daniel Liszt, Anna Lager, Claire d'AgoultRediger på Wikidata
Barn Siegfried Wagner, Isolde Beidler, Eva Chamberlain, Daniela von Bülow, Blandine GravinaRediger på Wikidata
Parti Deutsche VaterlandsparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske keiserrikeRediger på Wikidata
Medlem av Kampfbund für deutsche KulturRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun var datter av komponisten Franz Liszt og grevinne Marie d'Agoult og ble oppfostret av bestemoren Anna Liszt og seinere i en institusjon i Paris. Faren legitimerte farskapet i 1844, og fra det tidspunktet skiftet hun etternavn fra morens pikenavn de Flavigny til Liszt. Under et besøk hos sin far I 1853 ble hun for første gang kjent med hans venn Richard Wagner.

Ekteskap med Hans von Bülow (1857-1869)Rediger

Hun var først gift med dirigenten Hans von Bülow. Bryllupet stod i den katolske St.-Hedwigskirche i Berlin. Med von Bülow hadde hun barna Daniela (1860) og Blandina (1863).

Richard Wagner, von Bülow og Franz Liszt var venner og samarbeidet innen musikken, og Cosima ble i 1863 den 24 år eldre Wagners elskarinne. Med Richard Wagner fikk hun barna Isolde (1865), Eva (1867) og Siegfried (1869). Isolde ble døpt von Bülow, men anses å ha Wagner som far.[trenger referanse]

Ekteskap med Richard Wagner (1870-1883)Rediger

Først i 1870 ble Cosima gift med Richard Wagner som ikke lenger var hindret av ekteskap. Wagner og Cosima ble gift i Luzern i Sveits den 25. august 1870, i en protestantisk kirke.[8] Wagner var av dåp lutheraner; da de giftet seg var Cosima fremdeles nominelt katolikk. Hun konverterte ikke formelt til protestantismen før i oktober 1872.[9][10]

Liszt var imidlertid motstander av relasjonen mellom datteren og Wagner og situasjonen ble ytterligere forverret av at Cosima konverterte.[trenger referanse] Von Bülow brøt med Wagner, og også kontakten med Cosima fikk et opphold på elleve år trass i felles barn.

Wagner oppførte sine verk i et for dette formål oppført lokale på deres bosted Bayreuth i Bayern.

Wagners enkeRediger

Etter Wagners død i 1883 forvaltet Cosima arven etter ham og ledet i mange år Bayreuthfestspillene, og ble etterfulgt av barna. Begge makene Wagner hadde gjentatte ganger uttrykt antijødiske oppfatninger[11][12], behovet for rasenes adskillelse, og den tyske kulturs overlegenhet.

Bayreuth ble et møtested også for nazister som likte Wagners musikk.

Wagner hadde også vært fylt med hat mot den katolske kirke, nesten like meget som mot jødedommen; for ham var det bare en gradsforskjell mellom hvordan katolisisme og jødedom var skadelig («nur graduell unterschieden in ihrer Schädlichkeit für das Volk».[13]) Cosima Wagner ble som enke et bindeledd mellom Richard Wagners antisemittisme og kretsen rundt Houston Stewart Chamberlain og Adolf Hitler som på begynnelsen av 1920-årene ble til i Wagners hus Villa Wahnfried.

Adolf Hitler selv besøkte gjerne Cosima Wagner, sønnen Siegfried og dennes barn Wieland og Wolfgang ved flere anledninger. Datteren Eva giftet seg med Houston Stewart Chamberlain, brorsønn til Neville Chamberlain og en av Hitlers bekjente.

Imidlertid var ikke ektefellene Wagner inne på noen utryddelsestanker; det er ikke rimelig å se på dem som forløpere for holocaustideologien. Flere av deres venner og medarbeidere var jøder, for eksempel Hermann Levi som dirigerte Wagners verk, og Richard Wagner oppgir at han, trass i sin kritikk, nektet å være med på opprop for konkrete handlinger mot jødene som forekom i 1800-tallets Europa. Cosimas far Franz Liszt så ned på jødene som musikkskapere, men hyllet derimot hva han kalte sigøynermusikk fra Ungarn og brukte den som viktig inspirasjonskilde for sine verker, uttrykt i boken Die Zigeuner und ihre Musik in Ungarn, og gjenspeiles i verket Der ewige Jude (s.768).

Asteroiden 644 Cosima er oppkalt etter Cosima Wagner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 2699, besøkt 3. desember 2020
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wagner-cosima, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cosima-Wagner, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b Kindred Britain
  8. ^ Hilmes, s. 119
  9. ^ Gutman, p. 26
  10. ^ Hilmes, ss. 123–24
  11. ^ Wagner, Richard (1869): Das Judentum in der Musik
  12. ^ Hueffler, Francis (1897): Correspondence of Wagner and Liszt
  13. ^ Horst Althaus: Richard Wagner. Genie und Ärgernis, Bergisch Gladbach 1980, s. 314

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger