Larentiinae er en stor underfamilie av målere (Geometridae). På verdensbasis er det 5 800 arter, de aller fleste lever i tempererte deler av verden. I Europa er det registrert 694 arter, de fleste lever i sør. I Norge utgjør Larentiinae den største underfamilien (delgruppen) av målere, med over halvparten av de registrerte norske målerartene. Særlig artsrik er slekten dvergmålere (Eupithecia), med rundt 50 norske arter.

Larentiinae
Praktkorsmåler (Rheumaptera hastata) er dagaktiv og finnes på myrer og i åpen skog.
Nomenklatur
Larentiinae
Duponchel, 1845
Populærnavn
Larentiinae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieMålere
Økologi
Antall arter: 5 800[1],
694 i Europa[2],
173 funnet i Norge[3]
Habitat: på land, i alle slags habitater med velutviklet vegetasjon
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
  • se systematisk inndeling

Utseende rediger

 
Brun høstmåler (Operophtera brumata) hann og hunn under paring. Hunnen har sterkt reduserte vinger og kan ikke fly.
 
Larvene kan kjennes på at de har få bukføtter. (Chesias legatella)

Små til middelsstore, slanke målere. Antennene er gjerne smalt fjærformede hos hannene, og tynne, trådformede hos hunnene. Vingene er ikke flikete, men har en jevn fin bakkant. Forvingene er som oftest kamuflasjefargede, mange arter i bleke gråbrune farger, men noen arter er hvite, grønne, rustrøde og brunorange på farge. Bakvingene er ofte gråhvite, gjerne med et noe mørkere felt langs bakkanten. Men hos noen arter er bakvingene også kamuflasjefargede, gjerne i et noe lignende mønster som framvingene. I denne gruppen har vanligvis begge kjønn velutviklede vinger, men unntak finnes, spesielt slekten Operophtera, der hunnene har sterkt reduserte vinger.

Larentiinae skiller seg fra de andre målerne ved at frambeinas føtter (tarsi), samt bakfotenes legger (tibia) er lengre. De har også noen hår eller tannformede utvekster på oversiden av transtilla. Larvene skiller seg ofte fra andre målerlarvene ved å ha redusert antall bukføtter.

Levevis rediger

Målere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der målerens indre og ytre organer endres.

De fleste Larentiinae flyr om natten, men det finnes også noen dagflygende arter, for eksempel sotmåleren (Odezia atrata). I denne gruppen lever de fleste larvene på urter, sjeldnere på busker og trær. Mange er oligofage, det vil si at larvene lever på bare én eller noen få plantearter.

Systematisk inndeling / med noen vanlige norske arter rediger

Denne oversikten har med de vanligste artene i Norge, samt slekter som forekommer nord i Europa. Den er ikke systematisk ordnet, men alfabetisk etter latinske slektsnavn.

Slekten Lythria var tidligere i Larentiinae, men nyere undersøkelser viser at den er en del av Sterrhinae.[1][4]

 
Rosa båndmåler (Xanthorhoe spadicearia) har det forholdsvis typiske vingemønsteret til artene i slekten Xanthorhoe.
 
Rubinmåler (Plemyria rubiginata) er en vakker liten måler.
 
Blåbærmåleren kan være ganske tallrik enkelte år. Eulithis populata)
 
Grønn tungemåler (Acasis viretata) er en av de vanlige, mer gråhvite og uanseelige artene.
 
Tranebærmåler (Carsia sororiata) er ikke uvanlig på myrer og fuktige heier.
 
Hvitveislundmåler (Mesotype didymata) er en svært vanlig art mange steder i Norge
 
Sotmåler (Odezia atrata) er nesten helt svartbrun og flyr om dagen.
 
Gullmåler (Camptogramma bilineata) er vanlig midt på sommeren, på urterike enger, veikanter eller ved krattskog.
 
Bueskogmåler (Chloroclysta truncata) er en av de vanligste artene blant Larentiinae. Den er svært fargevariabel.

Referanser rediger

  1. ^ a b Õunap et al. 2008.
  2. ^ Larentiinae (Display species) - Fauna Europaea html (besøkt 23. februar 2011)
  3. ^ Aarvik et al. 2000.
  4. ^ Young. 2008.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger