Kvenvik
Kvenvik (Covošluovta på samisk) er ei bygd innerst i Altafjorden, en mil fra Alta. Grunnkretsen Kvenvik har 194 innbyggere pr 2012.[1]
| Kvenvik | |||
|---|---|---|---|
 Kvenvik | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Alta | ||
| Postnummer | 9518 Alta | ||
| Høyde o.h. | 68 meter | ||
 Kvenvik 69°55′38″N 23°06′18″Ø | |||
Historie rediger
Etter det man kjenner til, ble Kvenvik for første gang omtalt av major Schnitler i 1744[2]. Den gangen var stedet tilsynelatende folketom. Det har blitt spekulert i om navnet «Kvenvik» kommer av at det har bodd kvener i Kvenvik. Akkurat det kan ikke utelukkes, men spesielt sannsynlig er det ikke. Den første kjente kvenen som innvandret til Alta var Junthe Iversen[3] og han innvandret til Alta omkring 1665. Han bodde for øvrig i Bossekop - ikke i Kvenvik, dette kan man nesten fastslå ved å se at han skattet sammen med samene i Bossekop, men det kan fortsatt ikke utelukkes helt. Hadde han holdt til i Kvenvik, så er det rart at ikke etterkommerne hans har arvet brukesrettigheter i Kvenvik.
Det er i stedet mer nærliggende å tro at navnet Kvenvik kan ha en sammenheng med fjordnavnet Kvænangen i vest. Den første nedtegnelsen av navnet «Kvænangen» var i 1567. Thor Frette har påvist at det finnes et samisk stedsnavn i området som kan gi en god forklaring på forstavelsen «Kven-». Dette stedsnavnet er «Guonne-gieddi» - det samiske navnet på Valan. Hvis man ser på hva det samiske navnet for Kvenvannet er (som ligger rett sør for Kvenvik), så finner man ut at det er «Guonna-jàvri». Sistnevnte navn går stadig igjen i den eldste jordmålerprotokollen fra 1777. Dette betyr at Kvenvik ikke er en norsk oversettelse av samisk «Ladde-luokta» (norsk: Kvenland), men heller en forvanskning av «Guonna-luokta».
Den 31. August 2019 styrtet et helikopter fra Helitrans AS på Skoddevarre sør for Kvenvik. Helikopteret tilbød korte sightseeing-turer i forbindelse med festivalen Høstsprell på Kvenvikmoen. Alle ombord omkom i ulykken.
Geografi rediger
Fjellet Sáhkkobátni (Sakkobadne) (358 moh.) ved Kvenvik har et flyvrak fra krigen. Tyskerne hadde skyttergraver her under krigen.
Kvenvikområdet deles gjerne inn i tre «soner». Kvenvikmoen som ligger ved E6 på mer eller mindre flatt terreng. Kvenvik, som du kommer til ved å følge fylkesvei 18. Kvenvik ligger nede i vika – rett ved sjøen. Og så Simanes, som er endepunktet på fylkesvei 18. Fylkesvei 18 er bare 2,5 kilometer lang.
Det er to forskjellige vann på Kvenvik av nevneverdig størrelse. Lillevannet og Langvannet. Langvannet er et populært mål for badeglade mennesker, mens Lillevannet ofte blir besøkt om vinteren, da det på grunn av ferskvannsfisk er et populært mål for isfiske.
Kommunikasjon rediger
Kvenvik ligger ni kilometer vest for Alta. Bygda er tilknyttet bybusslinja som går mellom Alta og Talvik. Denne følger Europavei 6 som i 2013 fikk ny trase gjennom Sáhkkobátni og Tyskhaugen.
Alta Kraftlag bygde i 2010 ut fibernett i Kvenvik.
Fritid rediger
Av anlegg for fritidsaktiviteter finner man en golfbane som er plassert på Kvenvikmoen. Golfbanen har ni hull, og drives av Alta Golfklubb. Om vinteren er det mulig å gå på ski i lysløypa på Kvenvimoen. Lysløypa har tre forskjellige ruter og er merket med hver sin vanskelighetsgrad.
På Kvenvikmoen finner man også crossanlegg for snøskutere i tillegg til Kvenvikmoen skytebane.
Flora og fauna rediger
Kvenvik er bekledd med bjørke- og furutrær. Ved ferskvannene finner man også seljer. Det vokser blåbær-, blokkebær-, krøkebær- og tyttebær her, hvilket man finner mest av på Kvenvikmoen.
Av nevneverdig dyreliv er det registrert rødrev, oter, havørn og gaupe i Kvenvik.
Heimevernet rediger
Heimevernet hadde tidligere base på Kvenvikmoen før basen ble flyttet til Porsangmoen. Dette var da heimevernsdistrikt nummer 17.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ SSBs befolningsstatistikk, grunnkrets 20120403 Kvenvik, besøkt 16. oktober 2012.
- ^ Altas historie. 1 : De glemte århundrene 1520-1826 - side 62
- ^ Altas historie. 1 : De glemte århundrene 1520-1826 - side 63