Kurt Riezler
Kurt Riezler (født 11. februar 1882 i München, død 5. september 1955 samme sted) var en tysk filosof og diplomat. Han var en høyt rangeret rådgiver for regjeringen i Det tyske keiserrike og i Weimarrepublikken, han forhandlet tysk støtte til den russiske oktoberrevolusjon og skrev i septemberprogrammet, som skisserte de tyske krigsmål i første verdenskrig.
| Kurt Riezler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1882[1][2][3] München[4] | ||
| Død | 7. sep. 1955[1][2][3] (72 år) München[5] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, filosof, universitetslærer, politiker, sosiolog, pedagog | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Ektefelle | Käthe Liebermann | ||
| Søsken | Walter Riezler | ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
Hans hemmelige notater og dagbøker ble utgitt etter hans død og spilte en rolle i Fischer-kontroversen blant tyske historikere på begynnelsen av 1960-tallet.
Liv og virke rediger
Tidlige år rediger
Riezler ble født i München i 1882 og tilhørte en fremtredende katolsk familie. Hans bestefar hadde vært en av grunnleggerne av Bayerische Hypotheken- und Wechselbank (senere HypoVereinsbank i UniCreditgruppen). Han studerte oldtidskunnskap ved universitetet i München og fikk en doktorgrad i økonomisk historie med høyeste karakter i 1905. Han prisvinnende avhandling om Oikonomika, et klassisk gresk skrift, som tidligere ble tilskrevet Aristoteles, ble utgitt snart etter.
Etter å ha arbeidet som journalist for Norddeutsche Allgemeine Zeitung, en halv-offisiell avis, ble han ansatt i presseavdelingen i det tyske utenriksministerium i 1907 og tiltrakk seg keiser Wilhelm IIs oppmerksomhet.[7] Da Theobald von Bethmann Hollweg ble tysk kansler i 1909, ble Riezler hans viktigste rådgiver og fortrolige.
Politisk karriere rediger
Riezlers oppgaver ved kanslerkontoret dreide seg fortrinnsvis om utenrikspolitikk. I 1914 forfattet han septemberprogrammet, som foreslo som tyske krigsmål noen begrensede annekteringer, en hard fred for Frankrike og en belgisk vasallstat.[8] I oktober 1917 ble han utstasjonert på den tyske ambassade i Stockholm for å forhandle en våpenhvile på plass på Østfronten, og derfra kom han til Moskva som øverste rådgiver for den tyske ambassadør i Russland, grev Wilhelm von Mirbach. Riezler var øyenvitne da Mirbach ble myrdet av venstresosialistiske revolusjonære den 9. juli 1918, etter at han intetanende hadde gitt pistolmannen Jakov Blumkin adgang til Mirbach.
I denne periode var Riezler mellommann for tyske subsidier til bolsjevikene og forhandlet personlig disse på plass med Lenins representanter Karl Radek og Alexander Parvus. Riezler hevdet senere privat at det hadde vært hans idé å sende Lenin i det berømte forseglede toget fra Zürich gjennom Tyskland til Russland i april 1917.[9]
Etter krigen ble Riezler en iherdig tilhenger av Weimarrepublikken. Han sluttet seg til Deutsche Demokratische Partei, skrev jevnlig i den republikkvennlige avis Die Deutsche Nation, og deltok som utenriksministeriets representant under utformingen av Weimarforfatningen. Fra november 1919 til april 1920 var han leder av president Friedrich Eberts kabinett, og spilte en sentral rolle i nedkjempelsen av Kapp-kuppet.[10] og Münchner Räterepublik[11]
Akademisk karriere rediger
I 1927 ble han utpekt til kurator for universitetet i Frankfurt am Main, hvortil han tiltrakk dyktige krefter, såsom Ernst Kantorowicz, Adolph Lowe, Karl Mannheim, Paul Tillich og Max Wertheimer. Riezler spilte derfor en avgjørende rolle ved etableringen i 1930 av Frankfurterskolen. For eksempel var det Riezler som anbefalte Herbert Marcuse overfor Max Horkheimer. På grunn av sin samtidige post på det filosofiske fakultet var Riezler også fremtredende i tyske filosofiske kretser. I 1929 holdt Riezler med Martin Heidegger under det berømte Davosoppgjøret med Ernst Cassirer og skrev en øyenvitneberetning om begivenheten, «Davoser Hochschulkurse 1929,» til Neue Zürcher Zeitung.
Riezler ble tvunget vekk fra universitetet i april 1933 av nazistene, men da han hadde fått lov av dem å få sin pensjon, ble han i Tyskland i de neste fem år, hvor han utgav bøker om estetikk og Parmenides.
Emigrasjon rediger
I slutningen av 1938 tok han kontakt med Kreisau-kretsen, en aristokratisk anti-nazistisk gruppe, og utvandret snart etter til USA for å tiltre en post som professor i filosofi ved New School for Social Research. Han ble på denne post inntil sin pensjonering, avbrudt av perioder som gjesteprofessor på Columbia University og University of Chicago. I denne periode ble han nær venn og kollega av den politiske filosof Leo Strauss, som brukte det siste kapittel i sin bok What is Political Philosophy? på Riezler. Han bemerket at Riezlers filosofi var «formet både av påvirkning fra Heidegger og av reaksjonen mot ham» og Strauss konkluderer, at det «var i siste ende, fordi han innså meningen av skam og ærefrykt at Riezler var en liberal, en elsker av det private.»
Riezler vendte tilbake til Europa i 1954, bodde en tid i Roma, og døde i München i 1955. Innen da var hans kone Käthe (1885-1952) død. Hun var datter av den tyske impresjonistiske maler Max Liebermann.
Utvalgte arbeider rediger
- 1906. Das zweite Buch der Pseudoaristotelischen Ökonomik. Berlin: Norddeutsche Buchdruckerei und Verlagsanstalt.
- 1907. Über Finanzen und Monopole im alten Griechenland. Berlin: Puttkammer & Mühlbrecht.
- 1913. Die Erforderlichkeit des Unmöglichen: Prolegomena zu einer Theorie der Politik und zu anderen Theorien. München: G. Müller Verlag
- 1914. Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt. Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart (1914); Grundzüge
- 1920. Die drei Krisen; eine Untersuchung über den gegenwärtigen politischen Weltzustand (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt.
- 1924. Gestalt und Gesetz; Entwurf einer Metaphysik der Freiheit. München: Musarion Verlag.
- 1928. "Die Krise der `Wirklichkeit`." Die Naturwissenschaften, 16
- 1929. Über Gebundenheit und Freiheit des gegenwärtigen Zeitalters. Bonn: F. Cohen.
- 1934. Parmenides. Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.
- 1935. Traktat vom Schönen. Zur Ontologie der Kunst. Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.
- 1940. Physics and Reality; Lectures of Aristotle on Modern Physics at an International Congress of Science. New Haven, CT: Yale University Press. Complete text here: Kurt Riezler's "Physics and Reality" 1940
- 1941. "Play and Seriousness." Journal of Philosophy, Vol. 38, No. 19
- 1943. "Comment on the Social Psychology of Shame." American Journal of Sociology, Vol. 48, No. 4
- 1943. "Homer's Contribution to the Meaning of Truth." Philosophy and Phenomenological Research, Vol. 3, No. 3
- 1943. "On the Psychology of Modern Revolution." Social Research, Vol. 10
- 1944. "The Social Psychology of Fear." American Journal of Sociology, Vol. 49, No. 6
- 1944. "What Is Public Opinion?" Social Research, Vol. 11
- 1944. "Forward" to Max Wertheimer, "Gestalt Theory." Social Research, Vol. 11
- 1948. "The Historian and Truth." Journal of Philosophy, Vol. 45, No. 14
- 1949. "Reflections on Human Rights." Human Rights, Comments and Interpretations, UNESCO.
- 1951. Man, Mutable and Immutable: The Fundamental Structure of Social Life. Chicago: Regnery.
- 1954. "Political Decisions in Modern Society." Ethics, Vol. 64, No. 2
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k77h28, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 14. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thompson, s.10
- ^ Thompson, s.98-9
- ^ Thompson, s.135
- ^ Thompson, a.204-6
- ^ Thompson, s.177
Litteratur rediger
- Erdmann, Karl Dietrich (ed.) (1972). Kurt Riezler: Tagebücher, Aufsätze, Dokumente. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.; Neuausgabe 2008.
- Heuss, Theodor (1956). «A Word in Memory of Kurt Riezler». Social Research. 23.
- Rutkoff, Peter M. (1998). New School: A History of the New School for Social Research. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-02-927200-9.
- Strauss, Leo (1959). What Is Political Philosophy? And Other Studies. Glencoe, IL: The Free Press. ISBN 0-226-77713-8.
- Thompson, Wayne C. (1980). In the Eye of the Storm: Kurt Riezler and the Crises of Modern Germany. Iowa City: University of Iowa Press. ISBN 0-87745-094-3.