Kultur- og naturreise

Kultur- og naturreise var et kultur- og natur formidlingsprosjekt av åpne data igangsatt av daværende Direktoratet for naturforvaltning, (nå Miljødirektoratet) Kulturrådet, Riksantikvaren og Kartverket. Fra 2014 gikk også Riksarkivet inn som partner i prosjektet sammen med Kartverket, Kulturrådet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

Prosjektet ble avsluttet 31. desember 2015. [1]

Gjennom prosjektet Kultur- og naturreise har disse etatene jobbet for å stimulere til økt bruk av offentlig data, fra blant annet museer, arkiv og frivillige aktører, i mobile formidlingsløsninger. Målet har alltid vært å øke kunnskap om og skape engasjement for kulturminner og naturverdier.

Prosjektet tilgjengeliggjør et 20-talls kulturdatakilder – fra Kulturminnesøk til Digitalt fortalt, fra Digitalarkivet til MUSIT, fra Lokalhistoriewiki til Wikipedia. Prosjektet har hatt som mål at brukerne gjennom etatenes fellesløsninger finne ut for eksempel hvem som bodde i leiligheten din for 100 år siden, hvor Ingrid Bjerkås' plass ligger, oppdage funkisperler i Oslo, følge flyktningeruten fra Østmarka til Sverige, hvordan det så ut på Dombås i aprildagene 1940, og lære om demonveggen i Sauherad kirke. Dette skal kunne presenteres gjennom egne kartvisninger.

Et hovedresultat av arbeidet med data, teknologi og formidling er en åpen og stedsbasert formidlingstjeneste.  En førstefase av en kartløsning som viser sammenstillinger av datasett som aldri tidligere er blitt gjort. En visualiseringsløsning for PC og mobil. En enkel tilgang for videre bruk av data – for nærings- og reiseliv, undervisning, forskning, formidling, medier og forvaltning. Og et fleksibelt system for å utvikle nye tjenester.  Prosjektet er basert på åpen kildekode. Tjenesten er utviklet sammen med Norkart.

Prosjektet har satt opp eksempler på generelle visninger som en landsdekkende visning av sentrale datasett og en tematisk visning av 2. verdenskrig data for hele Norge. Det finnes også flere eksempler knyttet til prosjektets geografiske pilotområder, Telemark og Gudbrandsdalsleden (fra Oslo til Trondheim). 

Ved hjelp av vår generatortjeneste kan en hver enkelt sette sammen og generere en egen kartvisning av kultur- og naturdata. Her kan man velge hvilket område, kart og kilder en ønsker å ha med.

Kultur- og naturreise har tatt de kartbasert formidlingsløsninger et skritt videre i en spennende retning. Prosjektet har utviklet en 3D-modell av Dovrelandskapet i samarbeid med firmaet VizBox. På modellen avspilles ulike kart, markering av kulturminner, verneområder, E6, Dovrebanen og pilegrimsleden. Parallelt avspilles en video om området på en skjerm. Et samarbeid med Nordisk Film Shortcut.  En visualisering som på en annen måte viser potensialet i å sammenstille ulike datatyper og kilder og hvordan de kan berike hverandre. 

Ifølge riksarkivar Inga Bolstad skal «Våre mål med å tilrettelegge åpne data er å bringe digitalt arkivmateriale ut til flere brukergrupper, og å muliggjøre bruk av arkivmateriale i kombinasjon med andre kulturdata, for gjensidig berikelse». Kartverksdirektør Anne Cathrine Frøstrup har uttalt om prosjektet at «en viktig del av oppdraget vårt er å bidra til å gjøre offentlige data tilgjengelig for allmenheten. Det innebærer ikke bare å åpne lokket, men også å vise hva datasettene inneholder og hva man kan gjøre med dem».[trenger referanse]

Disse formidlingstjenestene og samspillet mellom ulike datatyper viser potensialet og verdien av fellesløsninger.  Samarbeidspartnerne har med Kultur- og naturreise tatt arbeidet med åpne data på alvor – og tatt det et stort skritt videre. Institusjonene er derfor glade for den felles avgjørelsen om å fortsette det tverretatlige og -faglige og samarbeidet på mer permanent basis fra januar 2016. Hovedmålene for dette samarbeidet vil være økt bruk av data; bedre sammenstilling og tilrettelegging på tvers etater og datasett; og ikke minst effektivisering – for i felles utfordringer ligger det et stor potensial for fellesløsninger.

PilotprosjekterRediger

I forprosjektfasen 2012-2013 blir det gjennomført pilotprosjekter på tre steder i Norge: Akerselva i Oslo, /Sauherad og Dovre.[2]

  • Området ved Akerselva gir tilgang til innhold fra Oslo byarkiv, Oslo Museum, Nasjonalmuseet, Norsk Teknisk Museum og Riksarkivet. Utvalget av muntlig informasjon og fortellinger hentes fra Digitalt fortalt. Folk som ferdes langs elva kan lære om bebyggelse, arkitektur, industrihistorie, byutvikling, sosialhistorie og miljøutfordringer. Pilotprosjektet for Akerselva vil ha spesielle tekniske utfordringer fordi datagrunnlaget er så omfattende at det kreves gode løsninger for søking, utvelgelse, fordypning, tilbakemeldinger, kartfesting og kartpresentasjon.
  • Bø/Sauherad omfatter to jord- og skogbrukskommuner hvor lokal registrering av kulturminner er under utprøving. Frivillige er sterkt engasjert i registrering og tilrettelegging, og det arbeides med å kartlegge lokale attraksjoner, lokalhistorie og naturforhold.[3]

I 2014-2015 vil fokuset ligge på å Telemark og Pilegrimsleden.

  • Videreutvikle digital infrastruktur og åpne opp partnernes databaser
  • Berike innhold i databaser, tilrettelegge eksisterende og produsere nytt innhold
  • Tjenesteutvikling og testing

HistorikkRediger

I 2010 gikk Riksantikvaren, ABM-utvikling og Norsk kulturråd[4] sammen for å etablere et samarbeid om digital formidling av kulturhistorie og kulturarv. Prosjektet fikk navnet Kulturreise. I 2010 fikk Statens kartverk, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren et oppdrag fra Miljødepartementet om et lignende prosjekt. Målet var å formidle grunnkartdata og temadata om kultur- og naturarv til farende folk gjennom kanaler som mobiltelefon, GPS, bilnavigasjon. Fra 2014 gikk Riksarkivet inn i prosjektet som eiere.

I oktober 2011 ble prosjektene slått sammen til Kultur- og naturreise. Siri Slettvåg ble ansatt som prosjektleder 8. august 2011. 1. september 2011 ble prosjektet offisielt lansert under en demonstrasjonstur ved Akerselva med kulturminister Anniken Huitfeldt, miljøvernminister Erik Solheim, riksantikvar Jørn Holme, kulturrådets direktør Anne Aasheim, kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup og direktør i Direktoratet for naturforvaltning Janne Sollie som deltakere.[5]

1. juli 2013 gikk åremålet til Ellen Hambro og Direktoratet for naturforvaltning og Klima og forurensingsdirektoratet ble slått sammen til Miljødirektoratet.Kommunikasjonsdirektøren Bård Bjerkaker gikk inn i styringsgruppen i Kultur- og naturreise.

Fra 2014 gikk Riksarkivet inn i partnerskapet med de andre direktoratene og inn som eier av prosjektet.

Miljødirektoratet deltok 2012-2014.

ReferanserRediger

  1. ^ "Prosjektet er avsluttet", 6. januar 2016
  2. ^ «Lanserte morgendagens kultur- og naturvandring», artikkel på nettsidene til Riksantikvaren, avlest 14. februar 2012
  3. ^ «Kultur- og Naturreise» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., artikkel fra nettsidene til Bø kommune
  4. ^ Fra 1. januar 2011 ble ABM-utvikling og Norsk kulturråd slått sammen
  5. ^ «Torsdag 1. september sparkes prosjektet Kultur- og naturreise i gang med en vandring langs Akerselva med statsrådene Anniken Huitfeldt og Erik Solheim. Prosjektet har som mål å presentere kulturarv og naturfenomener over hele landet via mobil teknologi.», fra «Vil synliggjøre det usynlige», artikkel på nettsidene til Norsk kulturråd

Eksterne lenkerRediger