Kulebusk

planteslekt
Kulebusk
Oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis)
Oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cephalanthus
L.
Norsk(e) navn: kulebusk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: søteordenen
Familie: maurefamilien
Underfamilie: Cinchonoideae
Tribus: Naucleeae
Antall arter: 6
Habitat:
Utbredelse: Asia, Afrika, Amerika
Arter:

se egen seksjon

Kulebusk (Cephalanthus) er ei slekt i maurefamilien.

Artene er busker eller små trær. Bladene sitter kransstilt eller motsatt. Blomsterstanden er endestilt eller sitter i bladhjørnene til de øverste bladene. Den består av mange blomster som er tett samlet i et kulerundt hode. Blomstene er hvite og tvekjønnede. Frukten er en spaltefrukt som deler seg i to deler med ett frø i hver.[1]

Slekta er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Afrika og Amerika. Én art, oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis), vokser også i tempererte deler av Nord-Amerika.[2][3]

Fossiler viser at slekta tidligere har hatt en større utbredelse. Frukter fra oligocen og miocen er funnet i Vest-Sibir, og frukter fra midtre miocen er funnet i Danmark. Fra yngre miocen er makrofossiler kjent fra Polen og Østerrike og pollen fra Spania. Cephalanthus vokste i Italia i hele pliocen, og der er det også gjort et usikkert funn fra gelasium.[4][5][6][7]

ArterRediger

De seks artene i slekta har følgende utbredelse:[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Cephalanthus». Flora of China. Besøkt 21. desember 2019. 
  2. ^ a b WCSP (2019). «Cephalanthus». World Checklist of Selected Plant Families. Royal Botanic Gardens, Kew. Besøkt 21. desember 2019. 
  3. ^ O. Lund, A. Thorsrud og K.S. Castberg, red. (1960). Norsk hagebruksleksikon: bind 1 A–K. Oslo: Aschehoug. s. 153. 
  4. ^ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612. 
  5. ^ J. Kovar-Eder og L. Hably (2006). «The flora of Mataschen – a unique plant assemblage from the late Miocene of eastern Styria (Austria)». Acta Palaeobotanica. 46 (2): 157–233. ISSN 2082-0259. 
  6. ^ G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001. 
  7. ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015. 

Eksterne lenkerRediger

 
Cephalanthus natalensis