Kriseutvalget for atomberedskap

Kriseutvalget for atomberedskap er et norsk statlig utvalg med delegerte fullmakter i akuttfasen av en atomhendelse. Organiseringen av atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget. Det er Kriseutvalget som er ansvarlig for, og har fullmakt til, å iverksette konsekvensreduserende tiltak.[1]

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder Kriseutvalget for atomberedskap.[2]

Beredskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat samt Fylkesmannen som Kriseutvalgets regionale ledd.[3]

Formål rediger

Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Atomhendelser omfatter både ulykker og hendelser som følge av tilsiktede handlinger i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og ved væpnet konflikt.

Representanter og rådgivere rediger

Utvalget består av representanter fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet.

I tillegg er rådgivere utpekt fra Norsk institutt for bioøkonomi, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet, Institutt for energiteknikk, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Norsk polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Veterinærinstituttet og NORSAR.

Mandat rediger

Kongelig resolusjon av 23. august 2013 gir mandat for Kriseutvalget for atomberedskap og beskriver nærmere Kriseutvalgets oppgaver og sammensetning. I tråd med kongelig resolusjon har Kriseutvalget delegerte fullmakter i akuttfasen av en atomhendelse. Dette innebærer at Kriseutvalget i akuttfasen av en atomhendelse kan gi nødvendige pålegg overfor både statlige og kommunale organer og private og offentlige virksomheter for å sikre en god håndtering av atomhendelsen.[4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Statens strålevern (2013). «Atomberedskap – Sentral og regional organisering. Kgl.res av 23. august 2013.» (PDF). StrålevernHefte (norsk) (31). ISSN 0804-4929. Arkivert fra originalen (PDF) 24. april 2017. Besøkt 21. mai 2017. 
  2. ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/innsikt/stralevern-og-atomberedskap/id426446/
  3. ^ «Organisering av beredskapen» (norsk). Statens strålevern. 12.12.2013. Arkivert fra originalen 8. mai 2017. Besøkt 21. mai 2017. [Artikkelen er oppdatert 20.03.2017] 
  4. ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/innsikt/stralevern-og-atomberedskap/id426446/