Korsvedslekta

planteslekt

Korsvedslekta (Viburnum) er ei slekt i moskusurtfamilien. På grunn av den autoritative betydningen som den nynorske Norsk flora har, er det nynorske navnet krossvedslekta også mye brukt på bokmål.

Korsvedslekta
Korsved (Viburnum opulus)
Korsved (Viburnum opulus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viburnum
L.
Norsk(e) navn: korsvedslekta, krossvedslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Gruppe: asterider
Orden: kardeborreordenen
Familie: moskusurtfamilien
Antall arter: ca. 175
Habitat: ulike typer skog og kratt
Utbredelse: hovedsakelig tempererte strøk på den nordlige halvkule
Arter:

De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Årskuddene er glatte eller hårete. Vinterknoppene har skjold eller er nakne. Bladene er motsatte og hele, eller med tre eller fem fliker. Blomsterstanden er en kvast eller halvskjerm. Blomstene er små, femtallige og tvekjønnede. Av og til sitter store, sterile blomster ytterst i blomsterstanden. Frukten er rød eller svart steinfrukt som minner om et bær.[1][2]

De fleste artene finnes i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule, men noen vokser i tropiske fjellområder i Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Asia. I Afrika finnes de bare i nordvest.[3] Det er tre europeiske arter, korsved, filtkorsved og laurbærkorsved. Bare korsved vokser naturlig i Norge, men filtkorsved finnes forvillet flere steder.[4]

I tillegg til korsved og filtkorsved dyrkes mange arter fra andre verdensdeler i norske hager, blant annet koreakorsved, marskorsved og vinterkorsved.[5][2]

Korsvedslekta ble tidligere regnet til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Fylogenetiske studier viser at Viburnum er søstergruppen til alle andre arter i moskusurtfamilien, og noen systematikere har plassert dem i en egen korsvedfamilie (Viburnaceae).[3]

Slekta har sannsynligvis oppstått og utviklet seg i fjellskogene i Sørøst-Asia. Flere linjer har spredt seg herfra til de tempererte delene av Asia. De har vandret videre vestover til Europa og østover ved hjelp av Beringlandbrua til Amerika og derfra videre sørover til tåkeskogene i Andes. Skiftet fra tropisk til temperert klima har gjentatte ganger medført at bladformen har endret seg fra elliptiske, helrandede blad til flikete og tannete.[6][7]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Viburnum». Flora of China. Besøkt 30. desember 2014. 
  2. ^ a b «Olvon». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 30. desember 2014. 
  3. ^ a b «Viburneae». APWEbsite. Besøkt 23. oktober 2019. 
  4. ^ «Viburnum». Flora Europaea. Besøkt 30. desember 2014. 
  5. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 68–71. ISBN 82-504-2454-9. 
  6. ^ W.L. Clement og M.J. Donoghue (2011). «Dissolution of Viburnum section Megalotinus (Adoxaceae) of Southeast Asia and its implications for morphological evolution and biogeography» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 172 (4): 559–573. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/658927. 
  7. ^ S.B. Schmerler m.fl. (2012). «Evolution of leaf form correlates with tropical–temperate transitions in Viburnum (Adoxaceae)». Proceedings of the Royal Society B. 279 (1744): 3905–3913. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2012.1110. 

Eksterne lenkerRediger