Kommunistisk Arbeiderforbund

KA

Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) var en marxist-leninistisk, partibyggende kommunistisk organisasjon som ble stiftet i 1972, og var aktiv inntil tidlig 1980-tall. KA ble formelt nedlagt i 2006.

KA ga ut tidsskriftet Røde Fane og avisa Den røde Arbeideren, som ble utgitt hver 14. dag, samt kulturtidsskriftet ArbeiderRevy. KA utga også serien Marxistiske Hefter, deriblant heftet «AKP i norsk politikk». Forbundet hadde en stund egen ungdomsorganisasjon, Marxist-Leninistisk Ungdom. MLU ga ut publikasjonen Ungkommunisten.

HistorieRediger

KA ble stiftet i oktober 1972. KA hadde bakgrunn i venstre-opposisjonen i NKP som fikk sitt organisatoriske uttrykk i gruppen Marxist-Leninistisk Front i NKP (MLF) i mai 1970, som ble ekskludert fra NKP i juli 1970. MLF samarbeidet først med SUF/MLG, blant annet i forbindelse med Austad-streiken i 1971, men samarbeidet havarerte i 1972 og KA ble dannet. Et mindretall av MLF-medlemmene, blant disse AKMED-lederen Georg Vaagen, valgte å bryte ut og støtte MLG. Den viktigste grunnen til splittelsen mellom MLG/SUF og MLF var standpunktet om kommunistpartiet. MLF mente at et kommunistisk parti må ha sin sosiale basis i arbeiderklassen og være basert på grundig skolering. Hva SUF/MLG sto for, ble synliggjort gjennom stiftelsen av AKP i 1973.

KA hevdet at de sto til venstre for MLG (og MLGs etterfølger AKP(m-l)) og SUF (m-l).[1] Ifølge Pax Leksikon var motsetninger innenfor Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid (AKMED) «en medvirkende grunn - om ikke det formelle grunnlaget» til bruddet. KA holdt fast ved AKMEDs første plattform. KA mente at kampen mot EEC måtte føres på grunnlag av arbeidernes klasseinteresser, og ikke underordne seg «nasjonale» hensyn, altså borgerskapet[2].[trenger referanse]

Fil:Maos røde.jpg
Maos «lille røde» til salgs i NKPs bokhandel i Oslo.

Egil Engeland var formann i KA fra starten av, men Kjell Hovden med bakgrunn som fagforeningsmann var den reelle lederen.[trenger referanse] Han hadde ledet av NORGAS-streiken og var teoretisk skolert.[klargjør] Hovden var lenge SUF-vennlig, men ble senere motstander av SUF(m-l) og MLG/AKP(m-l). Hovdens mente at et kommunistisk parti måtte ha sin sosiale basis i arbeiderklassen og være basert på grundig skolering.[trenger referanse] Esther Bergerud var sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Parti og samtidig redaktør for venstreopposisjonens tidsskrift «Røde Fane», utgitt av NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus. Hun var den eneste kvinnen i sentralstyret av NKP da hun som ett av 27 medlemmer i kretsen rundt «Røde Fane» i 1970 ble ekskludert fra NKP. Gjennom bokhandelen Oslo Bok- og Papirhandel bidro hun til å spre Mao Zedongs skrifter.[trenger referanse]

I 1973 ble det etablert et samarbeid mellom KA og Kommunistisk Universitetslag (KUL), en gruppe konsentrert rundt Filosofisk institutt på Universitetet i Oslo, med den senere historikeren Harald Berntsen som formann. Grunnlaget for KUL var i likhet med KA en venstreopposisjon til AKP(m-l). Berntsen ble senere valgt til formann i KA[3].

KUL ga ut avisa Gnisten i årene 1973-80.[4]

 
KAs hefte «AKP i norsk politikk» (1976)

Faglig politikkRediger

 
KA utga heftet «Tvers igjennom lov til seier», som blant annet inneholder «Strasbourger-»tesene, vedtatt av Den røde fagforenings internasjonale i 1928.

KA argumenterte for "den ulovlige streikens metode, og utga heftet «Tvers igjennom lov til seier», som blant annet inneholder «Strasbourger-tesene», vedtatt av Den røde fagforenings internasjonale i 1928. I forordet til heftet heter det at tesene analyserte erfaringer fra kampene arbeiderklassen førte i Europa fram til 1928, etter at sosialdemokratiet var trådt inn i sin rolle som administratorer av borgerstaten og av organisatorisk kontroll med arbeidskraften som kapitalens tjener.

Heftet inneholder også artikkelen «20 punkter om streikebevegelsen 1974» (opprinnelig trykt i Den røde Arbeideren nr. 11-12/1974), hvor KA oppsummerte sine erfaringer fra streikebevegelsen på 1970-tallet:

  • "Å få fram klasseperspektivet på den økonomiske kampen er avgjørende viktig for å bedre arbeidernes økonomiske stilling og solidariteten mellom arbeiderne".
  • "Enhver reell streikekamp får ikke bare kapitalistene selv som motpart, men også deres stat - og reiser dermed spørsmålet om statens klassekarakter".
  • "De ulovlige streikene i 1970-71 viser  klart at det eneste språket som borgerskapet og borgerstaten forstår, og som fører fram, er en arbeiderklasse som utelukkende stoler på sin egen kampkraft, og ikke på den borgerlige staten og dens representanter".
  • "Enhver reell streikekamp i dag må være illegal i innhold, selv om den kan anta en legal form. Bare viljen til å bryte med legaliteten kan sikre muligheten av å føre økonomisk kamp. Om kampen så får en legal form, er utelukkende et spørsmål om hvilken måte klassefienden i den enkelte situasjon velger å møte en slik vilje til illegal kamp på".
  • "Streikebevegelsens reelt illegale innhold viser seg i den måten som de streikende har organisert årets streiker på. Uansett den legale formen har organiseringen i stor grad fulgt mønsteret fra de streikene som er illegale også i formen. Det eksisterende fagforeningsapparatet er satt til side, og erstattet av egne, særskilt valgte streikekomiteer".

«AKP i norsk politikk»Rediger

KA utga serien Marxistiske Hefter, deriblant heftet «AKP i norsk politikk» fra 1976, forfattet av Stein Hoftvedt. Heftet kritiserer AKP (m-l) blant annet for nasjonalistiske avvik og en feilaktig forståelse av imperialismen og den norske staten. Heftet ble i 1978 utgitt i revidert og utvidet utgave i 1978. I denne utgaven blir også heftet «Oppgjør med AKP» omtalt. Det var utgitt av Sosialistisk Opplysningsforbund, redigert av Erik Solheim, daværende formann i Sosialistisk Ungdom, seinere partileder i SV 1987–1997.[5]

Brudd mellom Kina og AlbaniaRediger

 
«Revolusjonens teori og praksis» - lederartikkel i albanske Zeri i Poppulit 7. juli 1977 som kritiserer «tre-verden-teorien».

KA utga i september 1977 en fullstendig oversettelse av «Revolusjonens teori og praksis», lederartikkelen i Zeri i Poppulit, organ for sentralkomiteen i Arbeidets Parti i Albania (APA), av 7. juli 1977. I denne artikkelen kritiserer APA «talsmennene for tre-verden-teorien», men uten å nevne Kina og KKP ved navn.

I forordet til utgivelsen KA hevdet at «APAs kritikk av Kinas utenrikspolitikk var et utvetydig signal til KKP om at det tok avstand fra utviklingen i Kina etter Maos død». APAs kritikk ble først lagt frem etter at Hua Kuo-feng tok makten og skjøv KKPs tidligere kampanje for å styrke proletardiktaturet til side til fordel for en økonomistisk politikk som prioriterer arbeiderklassens økonomiske interesser fremfor klassens politiske interesser.[trenger referanse]

Etter bruddet mellom Kina og Albania i 1978 støttet KA den politiske linja til Arbeidets parti i Albania. KAs stalinisme førte til brudd med KUL, som var kritisk til Stalin. En gruppe ideologisk skolerte ungdommer brøt ut og dannet den proalbanske organisasjonen Marxist-leninistisk forbund.

Proletarisk 1. mai 1978Rediger

I 1978 var KA/KUL en reell utfordrer[klargjør] til AKP-gruppen. KAs avis, Den røde Arbeideren, utkom hver 14. dag. KA samlet 240 deltakere i eget 1. mai tog i Oslo 1978, Proletarisk 1.mai, støttet av KUL, EPLF (Eritrean People's Liberation Front) og PAU (Palestinske Arbeiderunion). KA/KUL støttet den palestinske frigjøringsbevegelsen PFLP og var drivkraften i Eritreafronten, som støttet EPLF. KUL var etablert på alle universitetene, og i Oslo stilte KUL til valg i DNS.

 
Den røde Arbeideren 1. mai 1978

På KAs landsmøte i 1980 ble organisasjonen splittet, og i 1980 opphørte det som en gang var KA/KUL som en politisk bevegelse av betydning.[trenger referanse]

Tidsskriftet Røde Fane og kulturtidsskriftet Arbeider RevyRediger

Tidsskriftet Røde Fane ble utgitt av KA. Publikasjonen må ikke forveksles med AKP(m-l)s tidsskrift med samme navn. AKPs Røde Fane ble av KA stemplet som et pirat-tidsskrift og omtalt som Pirat «Røde Fane»[6].[trenger referanse] Følgende var redaktør for Røde Fane:

KA utga kulturtidsskriftet ArbeiderRevy - "Magasin for politikk - litteratur og historie", som utkom med et 1. mai nummer og et julenummer i årene 1977-79. Øystein Sjaastad var redaktør i årene 1977-78, mens forfatteren Øystein Hølleland var redaktør for siste utgave (nr. 1-2/1979) .

Motdagisten Liz Dediken sluttet seg til KA på sine eldre dager. Etter at hun døde viste det seg at hun hadde testamentert hele sin eiendom til KA. Dette inkluderte blant annet en bygård (Thorvald Meyers gate 15 i Oslo), som hun hadde arvet fra sin far. Bygården inneholdt et lite trykkeri der KA kunne trykke publikasjonene sine, blant annet bladet Den røde Arbeideren som var på gata hver 1. mai fram til 2005. Torbjørn Hystad var redaktør de siste åra avisa kom ut. I 2006 var avisa bare tilgjengelig i nettutgave.

Våren 2006 ble det kunngjort på organisasjonens hjemmeside at Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) oppløses og Den røde Arbeideren legges ned.

Internasjonale forbindelserRediger

KA samarbeidet i starten med en rekke marxist-leninistiske partier, deriblant:

  • KFML(r) i Sverige, nåværende Kommunistiska Partiet, særlig hva gjelder faglig politikk. Fred Åkerstrøm hadde bl.a. støttekonsert for Den røde Arbeideren i Oslo.
  • DKP(m-l) i Danmark, nåværende Kommunistisk Parti, mest kjent (!) for støtten fra Savage Rose og Annisette.

ReferanserRediger

  1. ^ HE (29. september 1973). «Nytt maoist-parti vil nå bli stiftet». Aftenposten. 
  2. ^ "Fra EEC-kamp til den 3. verdenskrig", kapittel 3 i KAs hefte "AKP i norsk politikk" (side 36 ff.)
  3. ^ Aftenposten, 9. februar 1978
  4. ^ Arkiverte utgaver av Gnisten
  5. ^ «AKP i norsk politikk» (1978), kapittel 1, Innledning
  6. ^ "AKP i norsk politikk", side 44

Eksterne lenkerRediger