Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en to-årig urt i skjermplantefamilien. Den kan bli inntil fire meter høy, og er svært hardfør. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst. Den brer seg ofte langs veikanter, bekkekanter og enger og er ganske vanlig på Østlandet og nordover mot Trøndelag.

Kjempebjørnekjeks
Nomenklatur
Heracleum mantegazzianum
Sommier & Levier
Synonymi
H. pubescens
H. stevenii
Populærnavn
kjempebjørnekjeks[1]
(kjempebjønnkjeks)
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSkjermplanteordenen
FamilieSkjermplantefamilien
SlektBjørnekjeksslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra Kaukasus

Saften fra planten er giftig, og gir ved eksponering under sollys hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (andregrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil et år etter eksponeringen.

Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende.

Kjempebjørnekjeks kan være vanskelig å skille fra tromsøpalme (Heracleum tromsoensis).

Utbredelse

rediger

Planten er naturalisert overalt i Europa, hvor den invaderer steder med lett skygge, vedvarende fuktig jord med et høyt innhold av humus og næringsstoffer. Den stammer dog opprinnelig fra den nordlige fjellkjede i Kaukasus, hvor den finnes i eng, lysninger, skogbryn og ofte langs vannløp. Disse områdene har en årlig nedbør på 1000-2000 mm og et temperert, kontinentalt klima. Ved landsbyen Omalo i Tushetidalen i Georgia finnes den sammen med bl.a. Aquilegia olympica, Dactylorhiza euxina, Echium russicum, Bekkeblom, Enghumleblom, Marianøkleblom, Brudespore, Primula luteola og Tanacetum coccineum.

 
Ung kjempebjørnekjeks
 
Kjempebjørnekjeks i knopp

Bekjempelse

rediger

Kjempebjørnekjeks er en innført plante og derfor ikke opprinnelig hjemmehørende i Norge. Den har imidlertid spredt seg uhemmet og dannet tette bevoksninger, hvorved de skygger for alt annet. Dette har ført til at mange mener at den bør utryddes, og mange kommuner har satt planer i verk for bekjempelse av kjempebjørnekjeks.

Kjempebjørnekjeks kan bekjempes med:

  • Rotstikking/Oppgravning
  • Avskjæring av blomsterskjermene (en plante kan sette flere tusen frø)
  • Slått
  • Jordbehandling
  • Beiting
  • Punktsprøyting
  • Flytende nitrogen

I Fremmedartslista 2018 er kjempebjørnekjeks vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]

Populærkultur

rediger

Det engelske progrock-bandet Genesis har en sang med navn "The Return of the Giant Hogweed" fra albumet Nursery Cryme fra 1971. Sangens mørke og humoristiske tekst beskriver et angrep på menneskeheten utført av kjempebjørnekjeksen.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ MA, Dave Eldergill (6. november 2021). «Genesis: The Return of the Giant Hogweed». The Riff (på engelsk). Besøkt 26. mai 2022. 

Litteratur

rediger
  • L. Gereraas, I. Salvesen og Å. Viken (red.): Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken Norge 2007.
  • J. Thiele og A. Otte: Impact of Heracleum mantagazzianum on invaded vegetation human activities. I: P. Pysek, M. J. W. Cock og H. P. Ravn: Ecology and management of giant hogweed, Heracleum mantagazziuanum. Kap. 9.
  • «Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 7. februar 2020. 
  • E. Fremstad (2012). «Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum» (PDF). Artsdatabankens faktaark (240). ISSN 1504-9140. 

Eksterne lenker

rediger