Kyivriket

(Omdirigert fra Kievriket)

Kyivriket (også kjent som Kievriket, Kyiv-Rus, Kiev-Russland[1] eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – Kyjivs’ka Rus’; russisk: Киевская Русь – Kijevskaja Rus’, kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – Kyjev’ska Rus’) var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Belarus og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod.

Kyiv-Rus
Київська Русь, Киевская Русь
Kievan Rus en.jpg
Kyivriket på 1000-tallet

Grunnlagt882 (Julian)
Opphørt1240 (Julian)
HovedstadNovgorod (879–882)
Kyiv (882–1240)
Areal1 330 000 km²
Befolkning5 400 000 (1000)
Bef.tetthet4,06 innb./km²
Styreformmonarki

I Norden ble Kyivriket kalt Gardarike.[2]

HistorieRediger

Starten på RurikdynastietRediger

Novgorod er den eldste slaviske byen som er registrert i Russland. Byen er først nevnt i 859, og da var den allerede en viktig stasjon på væringenes (skandinavenes) handelsrute mellom Baltikum og Bysants. Ifølge den norrøne mytologien skal Holmgard ha eksistert betraktelig mye tidligere, men det er vanskelig å skille myter fra historiske fakta. Senere nevnes Holmgard kun som en festning inne i byen Rjurikovo Gorodisjtsje, oppkalt etter den norrøne herskeren Rurik (ca. 830–879), som ble invitert til byen for å skape ro og orden, og som gjorde den til sin hovedstad.[3] Arkeologiske funn antyder at Gorodisjtsje, som var knjazens (fyrstens) residens, kan dateres til midt på 800-tallet, mens selve byen dateres til slutten av århundret. På midten av 900-tallet var Novgorod en fullt utviklet middelalderby og et politisk sentrum. Rurikdynastiet skulle regjere over Russland i mer enn 750 år.[4]

KyivriketRediger

I 882 inntok Ruriks etterfølger, Oleg av Novgorod (Helge), Kiev og grunnla Kyivriket. Han valgte Kyiv til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kyiv sendt til Novgorod som barn. I norrøn litteratur ble Novogorod kalt Holmgard og omtalt som hovedstad i Gardarike.[5] Fire norske konger – Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Harald Hardråde, søkte tilflukt i Novgorod fra fiender i hjemlandet. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants.[6] Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kyivriket.

Av alle sine fyrster, satte novgoroderne minnet om Jaroslav den vise (ca. 978–1054) høyest. Han utstedte de første skrevne lovene (senere inkludert i Russkaja pravda) og finansierte byggingen av den mektige St. Sofia-katedralen (1045), som fremdeles står. Som takk for hjelpen til å beseire sin eldre bror og beholde tronen, tildelte Jaroslav byen Novgorod flere privilegier. Til gjengjeld oppkalte novgoroderne byens torg etter Jaroslav. Innføringen av kristendommen på slutten av 900-tallet gjorde Novgorod til et mektig kirkelig senter. Anstrengelsen til biskopene i Novgorod for å spre og markedsføre den ortodokse troen bar frukter på midten av 1100-tallet, da embedet ble oppjustert til erkebiskops rang, og dermed ble bispestolen i Novgorod den mektigste i den russisk-ortodokse kirke.

Holmgard og NorgeRediger

Novgorod (Holmgard) spiller også interessante biroller i norsk historie. Én ting er at kong Olav Tryggvason tilbragte deler av sin barndom her, hos den hedenske fyrst Vladimir. Men langt viktigere er helgenkongen Olav Haraldssons opphold her.

Da kong Knut den mektige dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i Gardarike, hvor han ble vel mottatt av storfyrst Jaroslav og hans fyrstinne Ingegerd av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.[7] Olavs yngre halvbror, Harald Hardråde, giftet seg senere med Jaroslavs datter, Ellisiv av Kyiv.[8]

På 1200-tallet gikk staten i oppløsning blant annet på grunn av Mongolinvasjonen og minsket handel etter plyndringen av Konstantinopel under det fjerde korstog. Kyivriket ble etterfulgt av flere småstater, blant annet Vladimir-Suzdal, Galitsj-Volynia og Republikken Novgorod.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Historiske navn: G–N». Språkrådet. Besøkt 20. april 2022. 
  2. ^ (no) Kievriket i Store norske leksikon
  3. ^ Rurik. (2017, 24. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  4. ^ Bratberg, Terje. (2009, 15. februar). Rurikidene. I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  5. ^ Novgorod: by. (2015, 21. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  6. ^ Gardarike. (2017, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.
  7. ^ Olav den helliges saga, kap. 181
  8. ^ Harald Hardrådes saga, kap. 17

Eksterne lenkerRediger

 Denne Russland-, Ukraina- og historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.