Åpne hovedmenyen
For Gardar bispedømme, se Garðar bispedømme.

Gardarike (norrønt Garðaríki) er i norrøn sagalitteratur et rike som i dag vil tilsvare Russland og Ukraina ved byene Novgorod og Kyiv.

Navnet ble brukt på området til øst-slaverne av vikingene fra Norden. Navnet betyr «riket med borgene».[1] På reisene gjennom Øst-Europa, til blant annet Miklagard eller Jorsalaland, støtte vikingene på tallrike slaviske byer med «borg» i navnet (-gard eller -grad).

Ettersom vikingene særlig handlet med de nordlige russiske områdene, skildrer sagaene Holmsgard (Hólmgarður, Novgorod) som hovedstaden i Gardarike. Andre byer som blir nevnt er Aldeigjuborg (Staraja Ladoga), Kœnugardr (Kyiv), Pallteskja (Polotsk), Smaleskia (Smolensk), Surdalar (Suzdal), Moramar (Murom) og Rostofa (Rostov Veliki).

Videre utviklingRediger

Etter hvert ble Gardariket til den første slaviske statsdannelsen. Handelsmenn og bosettere fra dagens Sverige ble kalt rusar. Den første slaviske staten ble kalt Kyiv-Rus. Etter hvert utviklet det seg til Republikken Novgorod. Novgorodriket eller Gardarike begynte på 1300-tallet å ekspandere nordover, først rundt innsjøene Ladoga og Onega, så langs Hvitehavskysten og på 1500-tallet langs kysten av Kola.

I Skandinavia og på Island ble de øst-slaviske landene kalt for Gardarike helt frem til 1200-tallet. Et annet navn var Store-Svitjod, som ble brukt i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Svitjod var et navn på et rike i Sverige.

Gardarike, eller Kyiv-riket, hadde gode forbindelser til Norge i middelalderen. Blant annet samarbeidet kong Olav Haraldsson med storfyrsten Jaroslav I, og kong Harald Hardråde ble gift med Jaroslavs datter, Ellisiv av Kyiv.[1]

Se ogsåRediger

  • Ukraina

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gardarike. (2017, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.