Kartreferanse

Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.

De fleste kart har enten et rutenett eller skalaer langs kanten av kartet der tallverdiene kan avmerkes og overføres til riktig punkt i kartet. Det er aktuelt å bruke passer og linjal for å finne riktig punkt i kartet. Når kartet er utstyrt med rutenett kan punktet avleses og settes inn direkte.

Det er vanlig først å følge skalaen fra venstre til høyre for å finne verdien for øst-vest bestemmelse. Deretter følges skalaen nedenfra og opp for å finne hvor langt nord posisjonen er.

Rute-referanse

I enkle bykart og i atlas kan det være tegnet ruter som betegnes med bokstav langs ene siden og tall langs andre siden for at det skal være lett å finne en gate eller stedsnavn i kartet. I den alfabetiske lister over gater og stedsnavn angis side i atlaset, og bokstav og tallrute.

Nasjonale referanser for eiendomsgrenser

Mange land har sine egne definisjoner og referansepunkter for å bestemme eiendomsgrenser. Nullpunktet kan gjerne være utenfor landet, i havet eller i et naboland slik at alle verdier er positive avstander østover og nordover fra referansepunktet. Oppmålingsmyndigheten vil sette opp siktepunkter på høytliggende steder, og det settes ned bolter med en sentral forsenkning flere steder slik at tomtegrenser og hjørner kan bestemmes i forhold til disse.

Geografisk navigasjon

Lengde- og breddegrader er vinkler med spissen i jordas sentrum. Breddegraden (φ) er vinkelen i forhold til ekvator, mens lengdegraden (λ) er vinklen i forhold til et valgt referansepunkt i Greenwich utenfor London.

I navigasjon, særlig til sjøs, oppgis posisjoner i grader øst eller vest for et referansepunkt i Greenwich utenfor London, og i grader nord eller sør for ekvator. Posisjonene angis ut fra to vinkler med spissen i jordas sentrum. Posisjoner angis i grader, minutter og sekunder, nord/sør og øst/vest. I skips- og flysammenheng benyttes ofte grader, minutter og desimaler av minutter. Det er også mulig å angi posisjon med grader og desimaler av grader.

Noen kart(digitale) og enkelte GPS-er oppgir posisjonen kun som lengde- og breddegrader. Formatet kan variere mellom DD.DDDDDD° (desimalgrader), DD°MM.MMM (grader og desimalminutter) eller DD°MM′SS.S″ (grader, minutter og sekunder). Dette er bare forskjellige måter å angi de to vinklene på. Breddegrader sør for ekvator er noen ganger oppgitt med et minustegn foran graden, andre ganger med en S etter breddegraden. Tilsvarende oppgis lengdegrader vest for Greenwich noen ganger med minus foran grader, andre ganger med en W etter lengdegraden.

Noen kart har lengde- og breddegrad trykt med svart skrift i margen, men inndelingen er ofte for grov til praktisk bruk. Det er mulig å konvertere lengde- og breddegrader til vanlige kartreferanser etter UTM-systemet, men formelen er kompleks.

En nyttig navigasjonsmessig definisjon, er at en nautisk mil (1852 meter) er det samme som ett breddeminutt, altså en sekstidel (1/60) av avstanden mellom to breddegrader. Det samme gjelder for lengdegrader ved ekvator, men husk at avstanden mellom lengdegradene minker jo nærmere polpunktene man befinner seg.

UTM-systemet

UTM soner i Europa

De vanlige gradteigskartene i M711-serien (Norge 1:50 000) og turkart som bygger på denne serien, har et blått rutenett med km-ruter (1x1 km). De blå tallene (fra 00 til 99) markerer vertikale og horisontale rutelinjer som deler en 100-km rute (100x100 km) inn i km-ruter. Tallene som markerer de vertikale rutelinjene angir antall km østover i en 100 km-rute, mens tallene som markerer de horisontale rutelinjene angir antall km nordover i 100 km-ruten. Slike kart brukes mye av brannvesen, ambulansetjeneste, militære, fotturister, skogbrannbekjempelse og andre.

Kartreferansen til en posisjon (innenfor en 100-km rute) kan f.eks. være 674 258. Først finnes den vertikale linjen merket 67. Posisjonen er 4/10 av ruten til høyre for denne linjen. Deretter finnes en horisontal linje merket 25. Posisjonen er 8/10 ovenfor denne linjen. Hvilken 100-km rute kartreferansen gjelder oppgis med to bokstaver foran de seks tallene. Bokstavene fremgår normalt av en figur nederst på kartet. For å gjøre kartreferansen fullstendig må også sonebelte oppgis. I det meste av Sør-Norge er sonebelte 32V. En fullstendig kartreferanse etter UTM-systemet kan f.eks. være 32VPP211547, som viser til en rute på 100x100 meter nær toppen av Steinfjellet i Rendalen kommune.

I praksis oppgis ofte kartreferansen som to tresifrede tall sammen med en referanse til hvilket kartblad som skal benyttes. F.eks. posisjon 211 547 på kart 1918-1 over Otnes.

NB! Rutenettet i gamle norgeskart (utgitt før 1992) har svart farge. Dette rutenettet har også km-ruter, men posisjonen til rutelinjene kan avvike med flere hundre meter fra det blå rutenettet i nyere kart. Toppen av Steinfjellet har f.eks. kartreferanse 32VPP213549 på kartblad 1918-1 i M711-serien utgitt i 1967, mens den har kartreferanse 32VPP211547 på samme kartblad i nyere kart med blå rutelinjer.

Kartdatum

Kartdatum er en bestemmelse av utgangsposisjonene for det nettet som brukes. Moderne kart bruker vanligvis det nyeste datum WGS84 / (World Geodetic System), mens litt eldre kart kan ha mange andre typer datum. Det kan være nødvendig å korrigere posisjonen opptil 500 meter mellom forskjellige datum.

Eksempler på kartreferanser: Eidsvollsbygningen

• UTM: 32V 619982E 6686885N
• Grader, minutter, sekunder: 60°18'2"N 11°10'15"E
• Desimalgrader: 60.3006°N 11.1708°E