Karl X Gustavs første danske krig
Karl X Gustavs første danske krig var en krig mellom Sverige og Danmark som pågikk i perioden 1657–1658, med Holstein som alliert på svensk side. Da krigen brøt ut i 1657 var Sverige alt innblandet i en krig i Polen samt en krig mot Russland. Sverige var derfor meget svakt, noe som var foranledningen til at Danmark angrep Sverige. Krigen endte med en svensk seier og med freden i Roskilde.
| Karl X Gustavs første danske krig | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Karl Gustav-krigene | |||||||||
 Svenske tropper krysser isen over til Sjælland. Maleri av Johan Philip Lemke. | |||||||||
| |||||||||
| Stridende parter | |||||||||
 Sverige |  Danmark | ||||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||||
| Karl X Gustav Carl Gustaf Wrangel Gustaf Otto Stenbock Per Brahe d.y. | Fredrik III Ulrik Fredrik Gyldenløve Iver Krabbe Anders Bille † | ||||||||
Bakgrunn rediger
I tiden før krigsutbruddet var den svenske kongen Karl X Gustav opptatt med krigen i Polen som ikke hadde utviklet seg bra for svenskene. Dessuten hadde Russland erklært krig mot Sverige i 1656. Nederlenderne, det Tysk-romerske riket og Spania oppmuntret den danske kongen Fredrik III til å angripe Sverige. Den danske befolkningen var i stor grad i mot en krig mot Sverige, men Fredrik håpte at han med en fremgangsrik krig ville styrke sin makt i forhold til det danske rådet. Fredrik planla å ta Bremen og Halland fra Sverige, samt avskaffe den svenske tollfriheten i Øresund
Den danska arméen var på denne tiden svak og dårlig trent og utrustet. Man startet vervinger og lykkes i 1657 å mobilisere en stor hær. Den danske flåten var betydelig sterkere og man rustet 40 fartøy. De danske krigsforberedelsene ble notert av svenske spioner og for å møte trusselen økte man rekrutteringen av soldater.
Krigen rediger
Den 5. juni 1657 nådde den danske krigserklæringen Halmstad, og riksdrosten Per Brahe d.y. samlet umiddelbart alt krigspersonell i den sørlige delen av Sverige i Markaryd. Det danske befalet i Skåne, Christian Ulrik Gyldenløve utnyttet ikke tiden til å gå til et raskt angrep. I stedet ble den første krigshandlingen i krigen sør for Danmark. Den 16. juni gikk 9 000 dansker under ledelse av den aldrende Anders Bille inn i svenske Bremen og okkuperte området. I løpet av denne tiden hadde Brahe lykkes med å samle 3 700 soldater i Markaryd, og med disse gikk han inn i Skåne der han den 18. juni vant et slag ved Ängelholm. Deretter trakk Brahe sine styrker tilvake til den svenske siden mens danskene trakk seg tilbake til Helsingborg.
Danskene regnet med at kong Karl X Gustav skulle føre hæren sin hjem over sjøvegen fra Polen. De la derfor den største delen av sin flåte ved Bornholm for å fange opp den svenske kongen. Kong Karl bestemte seg i stedet for å følge samme plan som Lennart Torstenson benyttet i krigen i 1643, og angrep Danmark sørfra. På veldig kort tid marsjerte han fra Polen til Svensk Pommern med sin armé på 6 000 soldater. Dette var ingen stor styrke, men den bestod for det meste av rutinerte soldater. I Pommern sluttet ytterligere tropper seg til arméen og den marsjerte så videre til Hamburg. Der sendte kongen inn en styrke på 1 800 soldater under Carl Gustaf Wrangel i Bremen. Til tross for at de var i undertall lykkes den svenske styrken på kort tid å legge størstedelen av landet under seg. Den danske arméen led store tap og mange danske soldater gikk til og med i tjeneste på svensk side.
Den 10. august stormet og erobret svenskene den danske festningen Itzehoe i Holstein etter fire dagers beleiring, og danskene trakk seg tilbake til festningen Fredericia på Jylland. Festningen var enormt sterk og hadde, med de troppene som var flyttet fra Bremen, en besetning på 8 700 soldater, mer enn hele Karl X Gustavs armé i Danmark. Selv om svenskene kontrollerte Jylland og landveien til festningen hadde danskene kontroll over sjøvegen.
Den svenske flåten bestod av 44 fartøy med varierende kvalitet og flåtens innsats under krigen var liten. Ved Møn hadde den samlede svenske flåten mulighet til å slå halve den danske, men sjøslaget forløp uten at noen av sidene tapte noen fartøy. Den danske flåten fortsatte å kontrollere havet rundt Danmark.
I Halland sluttet allmuen opp på dansk side og danske styrker innledet i august en beleiring av Laholm Den 30. august fikk Per Brahe forsterkninger og hans styrker var oppe i 8 000 soldater. Med disse gikk han inn i en offensiv i Halland, og den 31. august møttes de svenske og danske styrkene ved Genevadsbro nord for Laholm. Dagen sluttet med en svensk seier og danskene trakk seg tilbake.
Et antall krigshendelser fant sted samtidig langs den norske grensen i det som ble kjent som Krabbefeiden. Befalet over troppene i Sør-Norge, generalmajor Iver Krabbe, angrep inn i Sverige under sommeren for å binde svenske tropper og eventuelt omringe Göteborg. Den mest omfattende stridshandlingen i området var slaget ved Hjärtum kirke, som fant sted den 27. september 1657.
Freden rediger
Freden i Roskilde innebar at Sverige fikk Skåne, Blekinge, Halland (for godt, i freden i Brömsebro 1645 hadde Sverige fått Halland for 30 år), Bohuslän, Bornholm, Trondhjems len. Krigen ble etterfulgt av Karl X Gustavs andre danske krig.
Slag og viktige operasjoner rediger
Litteratur rediger
- Peter Englund (2003). Den oövervinnerlige. Stockholm: Atlantis förlag. ISBN 91-7486-720-2.
- Claes Göran Isacson (2002). Karl X Gustavs krig. Stockholm: Historiska media. ISBN 91-89442-57-1.