Åpne hovedmenyen

Rushtidsavgift på offentlig vei

(Omdirigert fra Køprising)
Se også artikkelen om Veiprising
Bystaten Singapore i Sørøst-Asia var først i verden med bomring og rushtidsavgift på bruk av offentlig vei. De startet opp i 1975.

Rushtidsavgift, også kalt køprising, prissetter folks bruk av offentlig infrastruktur til tider med stor trafikk høyere enn tider med lite trafikk. Prisstrategien regulerer etterspørsel. Strategien utnyttes i ulike tjenester, for eksempel ved prissetting av elektrisk strøm og telefon, eller reiser med fly, jernbane og ferjer. Denne artikkelen handler om rushtidsavgift på bruk av offentlig vei.

Rushtidsavgift skattlegger rushtidstimene høyere enn resten av døgnet. Formålet er mindre biltrafikk i rushen, noe som gir mindre bilkøer og bedre framkommelighet for trikker, busser, næringstrafikk og de som kjører privatbil i rushtidstimene. Innretningen er også et virkemiddel for å redusere lokal luftforurensning.[1] Bompenger og rushtidsavgift er en viktig inntektskilde for det offentlige. I Norge går inntektene til å finansiere ymse veiprosjekter og kollektivtrafikk. Hovedargumentet mot bompenger og rushtidsavgift er at det treffer skjevt sosialt, og at særlig småbarnsforeldre må lide.[2] Dersom inntektene finansierer utvikling av kollektivnettet og bedrede forhold for myke trafikanter, tar det litt brodden av motargumentene.[3][4]

De fleste trafikkforskere anbefaler rushtidsavgift.[5] Rushtidsavgift anbefales også av NHO, Civita og Statens vegvesen.[6][7][8] Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et tilbakevendende argument.[9] Effekten henger blant annet sammen med prisnivå og betalingsevne/-vilje. Et godt kollektivtilbud styrker effekten.

Sitat Takstsystemet i en køprisingsordning kan utformes svært fleksibelt innenfor tid på døgnet og etter kjøretøyenes miljøegenskaper. Det kan også tenkes flere betalingssnitt med ulikt takstnivå innover mot en bykjerne (altså en soneaktig utforming). Sitat
– Stortingets energi- og miljøkomité, april 2016

Innhold

Rushtidsavgift i NorgeRediger

Norge har vært og er en pioner når det gjelder bompengeinnkreving og rushtidsavgift i trafikkbelastede områder.[10] Europas tre eldste bomringer er norske: Bergen åpnet bomring i 1986, Oslo i 1990, og Trondheim i 1991.[11][12][13] Trondheim (og til en viss grad Bergen) har fra begynnelsen hatt tidsdifferensierte bomsatser (betaling på dagtid, og betalingsfri kveld, natt og i helgene).

Etter drøyt fire års bomringfri gjeninnførte Trondheim bomring og tidsdifferensierte bomsatser i 2010. Dette reduserte rushtrafikken med omkring 10 %.[19] Kristiansand innførte rushtidsavgift i september 2013,[20] noe som medførte 3,2 % reduksjon av biltrafikken i rushen.[21] Bergen innførte rushtidsavgift 1. februar 2016;[22] her ble rushtrafikken redusert med rundt 14 %.[23] Første dag med rushtidsavgift i Oslo var 2. oktober 2017,[24] og i Stavanger/Sandnes (Nord-Jæren) ble rushtidsavgift (gjen)innført 25. mars 2019.[25] Bomring og rushtidsavgift står også på trappene i Fredrikstad/Sarpsborg (Nedre Glomma-regionen) og Tromsø.[26][27]

Rushtidsavgift i utlandetRediger

 
Etter en forsøksordning innførte Stockholm rushtidsavgift (trängselsskatt) 1. august 2007. Illustrasjonen viser skilt for bompengevei i Sverige.

Eksempler på byer i utlandet med rushtidsavgift er Singapore, London og Stockholm.[28]

Singapore var først ute. Her ble rushtidsavgift innført i 1975, samtidig ble busstilbudet til sentrum forbedret. Dette medførte 20 % flere kollektivreisende, 25 % færre trafikkulykker, 45 % mindre biltrafikk, rundt 80 000 tonn mindre CO2-utslipp i året – og en gjennomsnittlig økning av trafikkhastigheten på 16 kilometer i timen.[29]

London har hatt rushtidsavgift (congestion pricing) mellom klokka 7 og 18 siden 2003. Om kvelden, natten og i helgene er det gratis å kjøre inn i rushtidssonen. Etter innføringen ble trafikken redusert med cirka en fjerdedel inn til bykjernen, noe som ga bedre framkommelighet for bussene. I 2008 ble avgiften økt for de mest bensinslukende bilene.[30] Det koster i dag 143 kroner i døgnet om man kjører bil i London indre by mellom 7 og 18.[31]

I Sverige er det rushtidsavgift (trängselsskatt) i Stockholm (innført i 2007) og i Göteborg (innført i 2013). Også her er det blitt mindre biltrafikk, mindre køer og mindre forurensning.[32][33]

I Danmark ønsker København bystyre å prøve ut betalingsring og kørselsafgift.[34] Det nødvendige klarsignalet fra regjeringen er imdlertid ikke gitt. Den danske regjeringen var ved å åpne for betalingsring og trængselsafgift i København for noen år tilbake, men skrinla muligheten nyåret 2012.[35][36]

ReferanserRediger

  1. ^ «Køprising gir bedre helse». pp.miljostatus.no. Arkivert fra originalen 28. mai 2019. Besøkt 28. mai 2019. 
  2. ^ «Hva er egentlig køprising?». Putsj (norsk). Besøkt 28. mai 2019. 
  3. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Sammendrag: Myter og fakta om køprising» (PDF). Transportøkonomisk institutt. 
  4. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Myter og fakta om køprising». Transportøkonomisk institutt. 
  5. ^ Odd I Larsen, Tom Normann Hamre (januar 2000). «Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo» (PDF). Transportøkonomisk institutt. 
  6. ^ «Vil ha rushtidsavgift». Aftenposten. 2009. 
  7. ^ «Civita vil ha køprising». NRK. desember 2013. 
  8. ^ Statens vegvesen (desember 2009). «Vegen og vi». 
  9. ^ «Køprising er ikke usosialt, fastslår professor Steinar Vagstad | Universitetet i Bergen». www.uib.no. 
  10. ^ Ieromonachou; Potter; Warren (1. september 2006). «Norway's urban toll rings: Evolving towards congestion charging?». s. 367–378. 
  11. ^ NRK. «Bompengeringen i Bergen». NRK. 
  12. ^ «Bomringen har jubileum - 25 år med kronerulling». www.budstikka.no. 
  13. ^ 67ingvil.snofugl@adresseavisen.no, INGVIL SNØFUGLINGVIL SNØFUGL72 50 16. «Spår tidenes trafikk-kaos». adressa.no. 
  14. ^ «Mindre kø og bedre fremkommelighet». NAF. 
  15. ^ «Vil ha rushtidsavgift». Nettavisen. 
  16. ^ NRK. «Dyrare med bil i rushtida». NRK. 
  17. ^ «Forskrift om køprising - Lovdata». lovdata.no. 
  18. ^ NRK. «Vurderer kontroversiell bomavgift». NRK. 
  19. ^ «Køprising - nu.no». nu.no. Arkivert fra originalen 15. april 2016. 
  20. ^ NRK. «Nye bomtakster i Kristiansand». NRK. 
  21. ^ NRK. «Så effektivt har køprising vært». NRK. 
  22. ^ «Trafikken sank da prisen gikk opp». BA. 1. februar 2016. 
  23. ^ «Rushtidsavgift i Bergen ser ut til å fungere». forskning.no. Arkivert fra originalen 11. april 2016. 
  24. ^ «Fra i dag blir det rushtidsavgift og dyrere for deg som vil kjøre inn til Oslo». VårtOslo. 2. oktober 2017. 
  25. ^ «Rushtidsavgift i Bymiljøpakken fra mandag 25. mars». 
  26. ^ «Bypakka over det siste hinderet». www.sa.no. 
  27. ^ «Fremover - Dette må du betale i bompenger i Tromsø i 20 år framover». www.fremover.no (norsk). 2. februar 2017. 
  28. ^ Institutt, Transportøkonomisk. «B.1.1 Vegprising - køprising : Køprising - Tiltakskatalogen - Transportøkonomisk Institutt». www.tiltakskatalog.no. Arkivert fra originalen 14. juli 2016. 
  29. ^ Road Pricing Makes Sense - Improving Travel Choice - Environmental Defense Fund Arkivert 11. april 2008 hos Wayback Machine.
  30. ^ Transport for London (2008). «Central London Congestion Charging» (PDF). 
  31. ^ «London: Rushtidsavgift på 143 kr - 30 prosents trafikkreduksjon». VG. 
  32. ^ – Rushtidsavgift er eneste utvei – Nyheter – NRK Nyheter
  33. ^ «Snart ett år med trängselskatt i Göteborg - Motormannen.se». www.motormannen.se. Arkivert fra originalen 11. april 2016. 
  34. ^ «København vil have lov at afprøve kørselsafgifter». 
  35. ^ «EL er skuffet over droppet betalingsring». DR. 
  36. ^ «Derfor døde betalingsringen: Den fødte tabersag». DR. 

Eksterne lenkerRediger