Veiprising

Se også: Bompenger

Veiprising er et avgiftssystem som tar sikte på å gjenspeile de reelle kostnadene en bilist påfører samfunnet ved bruk av en bestemt vei på et bestemt tidspunkt. De viktigste av disse kostnadene er køer og forsinkelser som påføres andre trafikanter, støy, støv, forurensning og trafikkulykker. Hensikten er at prisene skal påvirke bilistene til å endre adferd; noen kan velge å kjøre på andre tider og andre steder, mens andre kan la være å reise eller velge et annet transportmiddel.

Selv om utgangspunktet for veiprising er å regulere trafikken, vil et slikt system også skape inntekter. I Norge er det vedtatt at inntektene kan brukes til både utbygging av det lokale veinettet, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Slik lokal bruk av avgiftsinntektene vil kunne bidra til å bygge ut alternativene til å reise med bil og dermed forsterke effekten av avgiften. Det vil også bidra til å kompensere for uønskede fordelingsvirkninger.

Den mest kjente formen for veiprising er en såkalt «rushtidsavgift», også kalt køprising. Her er konseptet at prisen for å passere et bestemt veisnitt varierer i løpet av døgnet. I rushtrafikken er prisene høye, mens det er lave priser eller gratis å kjøre utenom rushet. Hensikten med dette er å få ned trafikken i rushtidstoppene hvor flyten er dårligst. Køprising er dermed et alternativ til å bygge ut større kapasitet på veinettet. Flere norske byer har innført eller er i ferd med å innføre køprising. Ellers i Norden har Stockholm og Göteborg innført ordningen.

Veiprising kan også benyttes til å beskytte bestemte områder mot trafikk gjennom å plassere betalingspunkter slik at det oppmuntres til å velge andre kjøreruter. Det har også vært foreslått å bruke veiprising som et virkemiddel for å dempe trafikken i perioder med høy forurensning, for eksempel ved å kunne øke avgiftene i vintersesongen eller på dager hvor det ventes spesielt dårlig luftkvalitet.[1]

Rent teknologisk kan innkreving av avgiften skje i tradisjonelle bomstasjoner, hvor brikker som leses automatisk ved passering er blitt vanlig. En bomvei eller en bomring som er satt opp for å finansiere en veiutbygging kan derfor endres til et køprisingssystem ved å endre prisene over døgnet. I Nederland er det også foreslått et nasjonalt system for veiprising med bruk av GPS.[trenger oppdatering][2] I Tyskland er det et nasjonalt system for veiprising med bruk av GPS, men kun for tunge kjøretøyer, kalt Lkw-Maut (de), der eierne må kjøpe særlig utstyr. I Sverige, Danmark og Nederland er det et system kalt Eurovinjett eller Eurovignette, der tunge kjøretøyer, også utenlandske, må betale en avgift for å kjøre på hovedveiene.

Lovgrunnlaget for veiprising i Norge kom i 2001 med en endring i veitrafikkloven[3] Den ga hjemmel for at det kan innføres vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område. I juli 2010 sendte Vegdirektoratet ut et forslag til forskrifter om veiprising på høring.[4]

BompengerRediger

Utdypende artikkel: Bompenger

Se også: Bomvei og Bomring

Bompenger er en avgift som betales av bilister for bruk av offentlige og private veier eller annen infrastruktur som for veitunneler og broer. Bompengefinansiering er en finansieringsmodell for veiprosjekter der en veistrekning bygges, eller utbedres, ved at brukerne av veien betaler en avgift hver gang de passerer et betalingspunkt, typisk bom på en bomvei.  

I Norge står fem regionale bompengeselskap, eid av fylkeskommunene for innkreving av bompenger. Tidligere var det vanlig med lokale, offentlig eide bompengeselskaper som skulle opphøre når innkrevingen var avsluttet og selskapets forpliktelser til bompengeavtale og aksjonærer er oppfylt.[5] For offentlige myndigheter er bompengene et supplement[6] som gjør flere prosjekter mulige med begrensede midler. Prisen blir et noe dyrere veiprosjekt, ettersom inndriving av bompenger også har en kostnad, i gjennomsnitt går 20 % av inntektene ikke til vei.[7] Blant de lokale brukerne av bomveiene er bompengefinansiering ofte kontroversielt og skaper debatt i lokal presse og politiske utvalg.

AutoPASS er det norske systemet for elektronisk betaling av bompenger og eies av Statens vegvesen.[8] Med AutoPASS-brikke kan man som bilist passere en bomstasjon uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885).

KøprisingRediger

Utdypende artikkel: Rushtidsavgift på offentlig vei

Rushtidsavgift, også kalt køprising skattlegger rushtidstimene høyere enn resten av døgnet. Formålet er mindre biltrafikk og mindre bilkøer i rushen. Mindre bilkøer betyr bedre framkommelighet for trikker og busser, noe som igjen gjør kollektivtilbudet mer attraktivt. Køprising er også et virkemiddel for å redusere lokal luftforurensning og for å bedre luftkvaliteten.[9] I tillegg skaper køprising inntekter for det offentlige. Argumentene mot køprising er at det treffer skjevt sosialt og at kapasitetstaket for kollektivtrafikken i rushtidene er sprengt. Dersom inntektene fra køprisingen finansierer utvikling av kollektivnettet og bedrede forhold for myke trafikanter, tar det litt brodden av motargumentene.[10][11]

Trondheim bomring innførte tidsdifferensierte bomsatser i 2010. Dette reduserte rushtrafikken med omkring 10 %.[12] Kristiansand innførte køprising i september 2013,[13] noe som medførte 3,2 % reduksjon av biltrafikken i rushen.[14] Bergen innførte rushtidsavgift 1. februar 2016;[15] her ble rushtrafikken redusert med rundt 14 %.[16] Første dag med køprising i Oslo var 2. oktober 2017.[17] I Grenland er det også innført rushtidsavgift.[18]

I bomringen på Nord-Jæren ble det innført tidsdifferensierte bompenger, men dette ble avviklet fra februar 2020.[19] Rushtidsavgift har er også vært vurdert i Tromsø.[20]

Eksempler på byer i utlandet med køprising er Singapore, London, Göteborg og Stockholm.[21]

Debatten i 2019Rediger

I 2019 ble veiprising igjen satt på dagsorden som følge av utstrakt debatt og misnøye vedrørende bompenger. I januar 2019 viste undersøkelser at 53 prosent av respondentene mente at veiprising burde erstatte det eksisterende bompengesystemet, mens åtte prosent mente at det eksisterende systemet var bedre.[22] Våren 2019 ble veiprising foreslått utredet på initiativ fra Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti.[23] Transportøkonomisk institutt publiserte i september en rapport som anbefalte å utrede et system for veiprising. [24][25]

ReferanserRediger

  1. ^ Klif om veiprising
  2. ^ Teknologirådet om GPS-basert veiprising
  3. ^ Ot.prp. nr. 32 (2001–02) om endringer i vegtrafikklovenen (vegprising)
  4. ^ Vegdirektoratets høringsbrev
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2018. Besøkt 16. januar 2018. 
  6. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr-46-1999-2000-/9/4.html?id=322736
  7. ^ «Hvert år betaler vi inn mange milliarder kroner i bompenger. Men hver femte krone av dette går til andre formål enn vei, viser tall NRK har fått tak i.», fra «Hver femte bomkrone går ikke til vei», NRK Hordaland 22. oktober 2012
  8. ^ Bompenger i Norge
  9. ^ «Køprising gir bedre helse». www.miljodirektoratet.no. 
  10. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Sammendrag: Myter og fakta om køprising» (PDF). Transportøkonomisk institutt. 
  11. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Myter og fakta om køprising». Transportøkonomisk institutt. 
  12. ^ «Køprising - nu.no». nu.no. Arkivert fra originalen 15. april 2016. 
  13. ^ NRK. «Nye bomtakster i Kristiansand». NRK. 
  14. ^ NRK. «Så effektivt har køprising vært». NRK. 
  15. ^ «Trafikken sank da prisen gikk opp». BA. 1. februar 2016. 
  16. ^ «Rushtidsavgift i Bergen ser ut til å fungere». forskning.no. Arkivert fra originalen 11. april 2016. 
  17. ^ «Fra i dag blir det rushtidsavgift og dyrere for deg som vil kjøre inn til Oslo». VårtOslo. 2. oktober 2017. 
  18. ^ «Takster | Bypakke Grenland AS». grenland.vegfinans.no. Besøkt 25. august 2020. 
  19. ^ «Kunngjøring av endringer i Bymiljøpakken på Nord Jæren fra 10.02.20 » Ferde». Ferde. 9. januar 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  20. ^ «Fremover - Dette må du betale i bompenger i Tromsø i 20 år framover». www.fremover.no (norsk). 2. februar 2017. 
  21. ^ Institutt, Transportøkonomisk. «B.1.1 Vegprising - køprising : Køprising - Tiltakskatalogen - Transportøkonomisk Institutt». www.tiltakskatalog.no. Arkivert fra originalen 14. juli 2016. 
  22. ^ Sæter, Embret (31. januar 2019). «Mange nordmenn ønsker kilometeravgift fremfor bilavgift». Dagens Næringsliv. Besøkt 7. desember 2019. 
  23. ^ «Ikke flertall på Stortinget for å utrede veiprising». www.hegnar.no (norsk). 19. februar 2019. 
  24. ^ https://www.toi.no/getfile.php/1351127/Publikasjoner/TØI%20rapporter/2019/1708-2019/1708-2019_Sammendrag.pdf
  25. ^ «Dagens og morgendagens bilavgifter». Transportøkonomisk institutt (norsk). Besøkt 7. desember 2019. 

Eksterne lenkerRediger