Åpne hovedmenyen
Norsk skilt 765 Bomveg/brukerbetaling på veg
Bompengefinansiert vei
Se også: Bompenger

En bomvei er offentlige eller private veier hvor man må betale bompenger.[1] Slike bomveier kalles også bompengefinansierte veier, siden innbetalingene er direkte knyttet opp til veianlegget, vedlikeholdet og nedbetaling av prosjektet. Andre veier finansieres gjennom alminnelig skatter. Flere bompengefinansierte veier kan danne en bomring.

Bompengeveier finnes i flere europeiske land, vanligvis i tilknytning til motorveier av høy standard. Disse er med ujevne mellomrom forsynt med et galleri av kiosker for pengeinnkreving og sluser for andre betalingsformer, der det betales per kjørt distanse. Felles for disse, er at der finnes alternative veier som ofte er lengre (omveier) eller av forskjellige grunner tar vesentlig lengre kjøretid.

En bomvei kan også sikte til en vei som er stengt med bom. De fleste bomveier er private veier med liten trafikk, for eksempel skogsveier som er laget for å frakte ut tømmer. Slike veier er vanligvis ikke dimensjonert for særlig stor trafikk, og blir stengt med en bom slik at slitasjen på veien blir begrenset til et nødvendig minimum. I hvor stor grad disse veiene er åpne for annen ferdsel varierer. Noen er fysisk låst og kan kun brukes av personer som har nøkkel. Andre er ikke låst, og tillates bruk dersom man betaler en avgift ved passering av bommen.

Bomvei

Bompengeavgifter i NorgeRediger

 
Bomstasjon E-18 i Vestfold

Utdypende artikkel: Bompengefinansierte veier i Norge

Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Skatteetaten. Ifølge Vegdirektoratet har den historiske utviklingen av statens inntekter ved bompenger i perioden 2000-2017[2][3] vært:

År 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Nominell verdi (mill. kr.) 2 000 4 120 6 740 7 341 8 032 8 472 9 328 9 820 10 422
Verdi justert for konsumprisindeks (mill. 2018-kr.) 2 872 5 427 7 933 8 475 9 079 9 381 1 0112 10 275 10 708

Alle bomstasjoner i Norge er automatiske, med unntak av Atlanterhavstunnelen og enkelte ferjer.[4] Det norske systemet for elektronisk betaling av bompenger heter AutoPASS og eies av Statens vegvesen.[5]Med AutoPASS-brikke kan bilister passere bomstasjoner uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). EasyGo-brikker kan også brukes i norske AutoPASS bomstasjoner.

Bompengeavgifter i NordenRediger

I Sverige er det fire bompengebroer, herav to ved grensen:

I tillegg er det to bomringer med rushtidsavgift i:

I Danmark er det tre bompengebroer, herav en ved grensen:

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger