Joseph Jacques Césaire Joffre (født 12. januar 1852 i Rivesaltes, død 3. januar 1931 i Paris) var en fransk offiser. Han var generalstabssjef fra 1911 til 1916, fransk øverstkommanderende fra 1914 til 1916, og feltmarskalk fra 1916.

Joseph Joffre
FødtJoseph Jacques Césaire Joffre
12. jan. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rivesaltes
Død3. jan. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris[5][6]
BeskjeftigelseMilitært personell (1869–1916) Rediger på Wikidata
Embete
  • Visepresident (Conseil supérieur de la guerre, 1911–1914)
  • seat 35 of the Académie française (1918–1931) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Charlemagne
École polytechnique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtLes Invalides
Louveciennes
Medlem avAcadémie française (1918–)
Académie des sciences d'outre-mer
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
35 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Croix de guerre 1914–1918
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1914)[7]
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkors av Alaouite-ordenen
Den hvite ørns orden
Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr
Offiser av Annams drageorden
Army Distinguished Service Medal
Storkors av Kambodsjas orden
Médaille militaire
2. klasse av Sankt Georgsordenen
Æresdoktor ved Harvard University
Æresdoktor ved Universitetet i Coimbra
Æresdoktor ved Universidade do Porto
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1919)[8][9]
Storkors av Santiago av sverdets orden[10]
Storkorset av Tårn- og sverdordenen[10]
Médaille coloniale
Storoffiser av Æreslegionen
Kommandør av Æreslegionen
Offiser av Æreslegionen
Ridder av Æreslegionen (1885)
Croix de Guerre
Kambodsjas orden
Annams drageorden
Alaouite-ordenen
Order of Merit
Tårn- og sverdordenen
Santiago av sverdets orden
Ordenen av Karađorđe-stjernen
Rama-ordenen
Karl IIIs orden
3. klasse av St. Georgordenen
Sølvkors av Virtuti Militari
Signatur
Joseph Joffres signatur

Oppvekst og tidlig karriere rediger

Joffre ble født i det katalanske Roussillon. I 1870 begynte han å studere på École polytechnique. Han deltok også i den fransk-prøyssiske krigen da Paris ble beleiret. Joffre var deretter hovedsakelig ingeniøroffiser utplassert i koloniene.

Generalstabssjef rediger

I 1911 ble Joffre sjef for den franske generalstaben, etter at «offensivskolen» – der general Foch og oberstløytnant Grandmaison var fremtredende – hadde fått general Michel til å gå av. Joffres oppdrag var å innføre en krigsplan som tok utgangspunkt i den offensive tankegangen. Dessuten omplasserte han en del offiserer som ikke hadde tilstrekkelig angrepsvilje.

Plan XVII rediger

I april 1913 var den nye krigsplanen klar. Første og andre armé skulle umiddelbart rykke inn i Lorraine. Deretter skulle femte armé rykke inn nord for Metz. En eventuell tysk offensiv mellom de franske fløyene skulle møtes av tredje armé utenfor Metz. Fjerde armé sto bak Meuse som strategisk reserve. I tilfelle tyskerne skulle angripe gjennom Belgia skulle femte armé flyttes opp mot Sedan og fjerde armé gå inn mellom femte og tredje.

Første verdenskrig rediger

1914–1915 rediger

Da krigen brøt ut fikk Joffre vidstrakte fullmakter som fransk øverstkommanderende. De franske arméene ble mobilisert og marsjerte opp etter planen. Angrepet i Lorraine ble satt i gang, men ble slått tilbake. Da Joffre innså at det tyske hovedangrepet kom gjennom Belgia reagerte han raskt og med karakteristisk ro. Han lyktes å samle sammen tilstrekkelige styrker til å beseire tyskerne i slaget ved Marne.

I innledningen av krigen nølte ikke Joffre med å avskjedige offiserer som han mente ikke holdt mål. Det gjaldt til og med personlige favoritter som Lanrezac.

Joffres plan for 1915 var å angripe tyskerne dels i Champagne og dels i Artois. Planen ble satt i verk februar-mars og mislyktes med store tap. En ny offensiv i september ga samme resultat. Joffres rykte som seierherren ved Marne begynte å falme.

1916–1918 rediger

Planen for 1916 var et kraftig britisk-fransk angrep ved Somme. Tyskerne var først ute med sitt angrep ved Verdun. Regjeringen med krigsministeren Joseph Galliéni holdt Joffre ansvarlig for de dårlige franske forberedelsene i Verdun-avsnittet, som var blitt påpekt før offensiven. Slaget ved Somme ble gjennomført hovedsakelig av britene som en avlastningsoffensiv. Resultatet ble nok en slakt uten strategisk fremgang. 12. desember 1916 ble Joffre avskjediget som øverstkommanderende. Samtidig ble han utnevnt til marskalk av Frankrike. Han ble etterfulgt av Robert Nivelle.

Joffre nøt fortsatt prestisje og popularitet, men resten av krigen ble han kun satt til seremonielle og diplomatiske oppgaver. I 1919 pensjonerte han seg fra militæret.

I 1918 ble han valgt inn i Académie française.

Sluttord rediger

Joffre holdt seg alltid rolig. Det kan ha hatt avgjørende betydning for utgangen av felttoget på vestfronten. Han godtok raskt at Plan XVII mislyktes og tilpasset seg raskt med en effektiv overføring av tropper til Marne-slaget. Siden han aldri aksepterte at offensiver mot befestede skyttegravslinjer ikke var mulig med de tekniske hjelpemidler som stod til disposisjon, sløste han bort mange liv i mislykkede offensiver i 1915-1916. Hans tro på det strategiske gjennombruddet gjorde ham også lite villig til å overføre tropper til andre frontavsnitt.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Joseph Jacques Cesaire Joffre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Jacques-Cesaire-Joffre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Joseph Jacques Césaire Joffre, CTHS person-ID 104095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Жоффр Жозеф Жак Сезер», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ hemerotecadigital.bne.es[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1919-7623[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

  • Johansson, Alf W. Europas krig (1988)
  • Keegan, John, Det första världskriget (1998), ISBN 91-27-07409-9

Eksterne lenker rediger