Åpne hovedmenyen
Joseph Joffre
Joseph Joffre Nw joffre 02 nw.png
FødtJoseph Jacques Césaire Joffre
12. januar 1852[1][2][3][4]
Rivesaltes
Død3. januar 1931[1][2][3][4] (78 år)
Paris[5][6]
Gravlagt Les Invalides, Louveciennes
Utdannet ved Lycée Charlemagne, École Polytechnique
Beskjeftigelse Militær, militæringeniør
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française (1918–), Académie des sciences d'outre-mer, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
20 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1914–1918, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, storkors av Alaouite-ordenen, Den hvite ørns orden, Godfather promotion of Special Military School of Saint-Cyr, offiser av Annams drageorden, Army Distinguished Service Medal, Grand Cross of the Royal Order of Cambodia, Médaille militaire, 2. klasse av Sankt Georgsordenen, æresdoktor ved Harvard University, honorary doctorate of the University of Coimbra, æresdoktor ved Universidade do Porto, storkors med kjede av Karl IIIs orden, Ordenen Virtuti Militari, storkors av Santiago av sverdets orden[7], storkorset av Tårn- og sverdordenen[7], Médaille coloniale

Joseph Jacques Césaire Joffre (født 12. januar 1852 i Rivesaltes, død 3. januar 1931 i Paris) var en fransk offiser. Han var generalstabssjef fra 1911 til 1916, fransk øverstkommanderende fra 1914 til 1916, og feltmarskalk fra 1916.

Oppvekst og tidlig karriereRediger

Joffre ble født i det katalanske Roussillon. I 1870 begynte han å studere på École Polytechnique og deltok også i den fransk-prøyssiske krigen da Paris ble beleiret. Joffre var deretter hovedsakelig ingeniøroffiser utplassert i koloniene.

GeneralstabssjefRediger

I 1911 ble Joffre sjef for den franske generalstaben, etter at «offensivskolen» – der general Foch og oberstløytnant Grandmaison var fremtredende – hadde fått general Michel til å gå av. Joffres oppdrag var å innføre en krigsplan som tok utgangspunkt i den offensive tankegangen. Dessuten omplasserte han en del offiserer som ikke hadde tilstrekkelig angrepsvilje.

Plan XVIIRediger

I april 1913 var den nye krigsplanen klar. Første og andre armé skulle umiddelbart rykke inn i Lorraine. Deretter skulle femte armé rykke inn nord for Metz. En eventuell tysk offensiv mellom de franske fløyene skulle møtes av tredje armé utenfor Metz. Fjerde armé sto bak Meuse som strategisk reserve. I tilfelle tyskerne skulle angripe gjennom Belgia skulle femte armé flyttes opp mot Sedan og fjerde armé gå inn mellom femte og tredje.

Første verdenskrigRediger

1914–1915Rediger

Da krigen brøt ut fikk Joffre vidstrakte fullmakter som fransk øverstkommanderende. De franske arméene ble mobilisert og marsjerte opp etter planen. Angrepet i Lorraine ble satt i gang, men ble slått tilbake. Da Joffre innså at det tyske hovedangrepet kom gjennom Belgia reagerte han raskt og med karakteristisk ro. Han lyktes å samle sammen tilstrekkelige styrker til å beseire tyskerne i slaget ved Marne.

I innledningen av krigen nølte ikke Joffre med å avskjedige offiserer som han mente ikke holdt mål. Det gjaldt til og med personlige favoritter som Lanrezac.

Joffres plan for 1915 var å angripe tyskerne dels ved Champagne og dels ved Artois. Planen ble satt i verk februar-mars og mislyktes med store tap. En ny offensiv i september ga samme resultat. Joffres rykte som seierherren ved Marne begynte å falme.

1916–1918Rediger

Planen for 1916 var et kraftig britisk-fransk angrep ved Somme. Tyskerne var først ute med sitt angrep ved Verdun. Regjeringen med krigsministeren Joseph Galliéni holdt Joffre ansvarlig for de dårlige franske forberedelsene i Verdun-avsnittet, som var blitt påpekt før offensiven. Slaget ved Somme ble gjennomført hovedsakelig av britene som en avlastningsoffensiv. Resultatet ble nok en slakt uten strategisk fremgang. 12. desember 1916 ble Joffre avskjediget som øverstkommanderende. Samtidig ble han utnevnt til marskalk av Frankrike. Han ble etterfulgt av Robert Nivelle.

Joffre nøt fortsatt prestisje og popularitet, men resten av krigen ble han kun satt til seremonielle og diplomatiske oppgaver. I 1919 pensjonerte han seg fra militæret.

I 1918 ble han valgt inn i Académie française.

SluttordRediger

Joffre holdt seg alltid rolig. Det kan ha hatt avgjørende betydning for utgangen av felttoget på vestfronten. Han godtok raskt at Plan XVII mislyktes og tilpasset seg raskt med en effektiv overføring av tropper til Marne-slaget. Siden han aldri aksepterte at offensiver mot befestede skyttegravslinjer ikke var mulig med de tekniske hjelpmidler som stod til disposisjon, sløste han bort mange liv i mislykkede offensiver i 1915-16. Hans tro på det strategiske gjennombruddet gjorde ham også lite villig til å overføre tropper til andre frontavsnitt.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Joseph Jacques Cesaire Joffre, biography/Joseph-Jacques-Cesaire-Joffre
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12159258p
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Joseph Jacques Césaire Joffre, joffre-joseph-jacques-cesaire
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), 28. sep. 2015, Жоффр Жозеф Жак Сезер
  7. ^ a b http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154

KilderRediger

  • Johansson, Alf W. Europas krig (1988)
  • Keegan, John, Det första världskriget (1998), ISBN 91-27-07409-9

Eksterne lenkerRediger