Ferdinand Foch
Ferdinand Foch (født 2. oktober 1851 i Tarbes, død 20. mars 1929 i Paris) var en fransk offiser. Under første verdenskrig ble han sjef for ententemaktenes styrker. Foch var en mann med enorm energi og intellektuell skarphet, men ble betraktet feilaktig som talsmann for «angrep for enhver pris»-skolen.[trenger referanse]
| Ferdinand Foch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ferdinand Jean Marie Foch 2. okt. 1851[1][2][3][4]  Tarbes[5][6] | ||
| Død | 20. mars 1929[1][2][3][4] (77 år) Paris[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Gravlagt | Invalidekirken | ||
| Medlem av | Académie française (1918–1929) (erstatter: Charles-Jean-Melchior de Vogüé, erstattet av: Philippe Pétain)[9] Det franske vitenskapsakademiet Académie de Stanislas American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 33 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Croix de guerre 1914–1918 Storkorsridder av Order of the Bath Storkors av Alaouite-ordenen Distinguished Service Order Den hvite ørns orden (1923) Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr 3. klasse av Bjørnedreperordenen Médaille militaire Storbånd av Leopoldsordenen Storkors av Ordenen Virtuti Militari (1923) Offiser av Ordre des Palmes académiques Order of Merit Army Distinguished Service Medal Storkors av Frelserens orden Tapperhetskorset Storkors av Ordenen Virtuti Militari Rama-ordenen Frihetskorset (Estland) 2. klasse av Sankt Georgsordenen Æresdoktor ved université Laval (1921)[10] 4. klasse av Sankt Georgsordenen Æresdoktor ved University of Ottawa Æresborger av Praha Storkorset av Tårn- og sverdordenen[11] Croix de Guerre Alaouite-ordenen Frelserens orden Bjørnedreperordenen Den hvite løves orden Sølvkors av Virtuti Militari (1921) Dannebrogordenen Æresdoktor ved University of Washington (1921)[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn og familie rediger
Foch ble født i Tarbes. Faren var embedsmann. Han fikk sine skoleår først i Tarbes, og så i Rodez og deretter ved jesuittenes skoler i Saint-Étienne og Metz.
Den 5. november 1883 giftet han seg med Julie Bienvenüe (1860–1950). De fikk fire barn: Marie Foch (1885–1972), Anne Foch (1887–1981), den i 1888 fødte og 11 dager etter døde Eugène Jules Germain Foch, og Germain Jules Louis Foch (1889–1914), som falt få dager etter utbruddeet av første verdenskrig.
Tidlig militær karriere rediger
Foch sluttet seg til den franske hær i 1870 som infanterist. Han deltok i den fransk-prussiske krigen. I 1871 ble han opptatt ved det franske militærakademiet og ble artillerioffiser i 1873.
Foch vant tidlig inntreden i generalstaben og var 1895–1903 lærer i tillempet taktikk ved École supérieure de guerre og 1907–1911 sjef for denne høyskole. Han ble oberst og regimentsjef i 1903. Han gav ut boken Des Principes de la Guerre («Krigens prinsipper») i 1903 og De la Conduite de la Guerre i 1904.
Foch ble brigadegeneral i 1907 samt divisjonsgeneral i 1911. I 1912 ble Foch sjef for VIII armekorps.
Første verdenskrig rediger
Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og Kapitän zur See Ernst Vanselow.
I starten av første verdenskrig var han sjef for det franske XXX-korpset.[13]
Foch fikk umiddelbart før Marne-slaget i september 1914 befal over den nydannede 9. armé, som ble satt inn mellom 4. og 5. armé i frontlinjens midte og klarte den 9. september ved Fère-Champenoise og Saint-Gond å stanse tyskernes fremrykking. Etter å i oktober samme år sammen med den britiske armé i Flandern fremgangsrikt ha motstått tyskernes angrep ble Foch i juni 1915 sjef for nordlige armégruppe og ledet denne under Sommeoffensiven. I 1916 ble han utnevnt til marskalk av Frankrike.
Foch, som i oktober 1916 nådde pensjonsalderen og av de styrende i Frankrike på grunn av sin alder og kanskje også sine pro-kirkelige klerikale oppfatninger ikke ble ansett å burde komme i betraktning for generalstabssjefsposten,[trenger referanse] ble istedet satt til sjef for Bureau d'études des grandes questions interalliées. Hans karriere syntes dermed å ha funnet sitt sluttpunkt, ikke minst ettersom Joseph Joffre ble avsatt den 15. desember 1916
Men den 15. mai 1917 ble han likevel kalt den nå ledige befatningen som generalstabssjef etter Philippe Pétain,[13] etter fisaskoen med Nivelles offensin.
I 1918 ble han de facto alle de alliertes øverste befalhaver i alt uten til navnet, noe som hadde Douglas Haigs støtte. Foch stoppet den tyske fremrykningen under storoffensiven våren 1918 ved det andre slaget ved Marne i juli 1918. I juli 1918 ble Foch gjort til feltmarskalk, og det var han som dikterte for tyskerne betingelsene for våpenstillstandsavtalen i november 1918.[14]
Etter krigen rediger
Etter våpenstillstandens inntreden var Foch ordførende i våpenstillstandskommisjonen og motsatte seg under fredsforhandlingene alle lettelser for Tyskland. I 1919 ble han medlem av Conseil supérieur de guerre og arbeidet med støtte fra Raymond Poincaré med å gjennomdrive en bestående okkupasjon av vestre Rhinbredd, og som teknisk militær rådgiver til de allierte regjeringer krevde han Tysklands så godt som fullstendige avvæpning. Han var under hele sin gjenstående livstid en bestemt motstander av enhver ettergivenhet overfor Tyskland og forsøkte i det lengste å hindre okkupasjonsområdets utrømming.[trenger referanse]
Han kritiserte Versaillestraktaten for å være for mild overfor tyskerne og uttalte: «Dette er ikke en fred. Det er en 20 års våpenhvile!»[15] Tiden skulle gi ham rett, skjønt blant grunnene til dette var kanskje vel så meget fredens harde, ikke for milde, vilkår.
I mellomkrigstiden tjenestegjorde han for den polske hæren i den polsk-sovjetiske krigen og utnevnt til marskalk av Polen i 1923.
Etter at Foch den 20. mars 1929 døde ble han bisatt under store høytideligheter i Invalidedomen ved siden av Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne og fikk dermed den siste ledige plassen i denne bygningen.[13]
Det franske hangarskipet FS «Foch» var oppkalt etter ham.
Verker rediger
- Les Principes de la guerre. Conférences faites à l'Ecole supérieure de guerre (On the Principles of War), Berger-Levrault, (1903)
- La Conduite de la guerre (On the Conduct of War), Berger-Levrault, 1905
- Foch, F. (1931). Mémoire pour servir à l'histoire de la guerre 1914–1918: avec 18 gravures hors-texte et 12 cartes (PDF) (fransk) (Heinemann utg.). Paris: Plon. OCLC 86058356. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 6. september 2014. Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Porte, Rémy, and F Cochet. Ferdinand Foch, 1851-1929: Apprenez À Penser : Actes Du Colloque International, École Militaire, Paris, 6–7 November 2008. Paris: Soteca, 2010. ISBN 978-2-916385-43-3
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-Foch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 78909, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19986[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фош Фердинанд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID ferdinand-foch, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ magazine.washington.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
- ^ Thompson, Julian, 1916 Verdun och Somme.
- ^ Henning Poulsen: Hitlers krig (s. 11), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32462-0
Litteratur rediger
- Doughty, Robert A. Pyrrhic Victory: French Strategy and Operations in the Great War (Harvard U.P. 2005)
- Greenhalgh, Elizabeth. Foch in Command. The Forging of a First World War General (Cambridge University Press, 2011); 550 pp. online review in H-FRANCE
- Greenhalgh, Elizabeth. Victory Through Coalition. Britain and France During the First World War (2005)
- Harris, J.P. Douglas Haig and the First World War. Cambridge, Cambridge University Press, 2008. ISBN 978-0-521-89802-7
- Holmes, Richard (2004). The Little Field Marshal: A Life of Sir John French. Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-297-84614-0.
- Jeffery, Keith (2006). Field Marshal Sir Henry Wilson: A Political Soldier. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-820358-2.
- King, Jere Clemens. Foch versus Clemenceau (Harvard University Press, 1960)
- Neiberg, Michael S. Foch: Supreme Allied Commander in the Great War (Brassey's Inc., 2003), short popular biography
- Philpott, W. (2009). Bloody Victory: The Sacrifice on the Somme and the Making of the Twentieth Century (1st utg.). London: Little, Brown. ISBN 978-1-4087-0108-9.
- Woodward, David R. Field Marshal Sir William Robertson Westport Connecticut & London: Praeger, 1998, ISBN 0-275-95422-6
Eksterne lenker rediger
- (en) Ferdinand Foch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Ferdinand Foch – sitater
- Unjustly Accused: Marshal Ferdinand Foch and the French 'Cult of the Offensive'
- Biography on FirstWorldWar.com
- Foch's Biography in French on the Immortals page of the Académie française[død lenke]
- (en) Foch the Man, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg, by Clara E. Laughlin
- (en) Ferdinand Foch hos Find a Grave