Josep Borrell Fontelles
Josep Borrell Fontelles (født 24. april 1947) er en spansk politiker (PSOE). Han er fra 1. desember 2019 Den europeiske unions høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Josep Borrell Fontelles | |||
---|---|---|---|
Født | Josep Borrell i Fontelles 24. apr. 1947[1][2] (77 år) La Pobla de Segur | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, fagforeningsperson, ingeniør | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad[3] | ||
Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Madrid (1964–1969) (studieretning: luftfartsingeniør)[4] Universidad Complutense de Madrid (–1976) (akademisk grad: doktorgrad)[4] Stanford University (1974–1975) (akademisk grad: mastergrad)[4] Institut français du pétrole (1971–1972) (akademisk grad: mastergrad)[4] Universidad Complutense de Madrid (1967–1972) (akademisk grad: Bachelor in Economics)[4] | ||
Ektefelle | Cristina Narbona (2018–) Carolina Mayeur (–) | ||
Barn | Joan Borrell Mayeur | ||
Parti | Partido Socialista Obrero Español (1975–)[5][6] | ||
Nasjonalitet | Spania Argentina (2019–)[7] | ||
Medlem av | Fundación Alternativas[8] Consejo de Administración de Abengoa (2009–2016)[9][10] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2000)[11]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[12] Storkorset av Karl IIIs orden (1996)[13] Den konstitusjonelle fortjenstordens medalje (2011)[14] Dronning Jelenas stororden (2006)[15] Storkors av Solordenen (2019)[15] Storoffiser av av Alaouite-ordenen (1996)[15] 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2022)[16] | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJosep Borrell Fontelles' foreldre var Joan Borrell (far) og Luisa Fontelles Doll (mor).[17][18]. Han ble født inn i en bakerfamilie i en landsby i de katalanske Pyreneene, og kombinerte skolegangen med å arbeide i bakeriet. I sin ungdom arbeidet han som bygningsarbeider i Düsseldorf, landbruksarbeider i Danmark, oppvaskarbeider i London og drueplukker i Frankrike.[19][20]
Borrell studerte luftfartsteknikk ved Universidad Politécnica de Madrid og tok doktorgrad ved Universidad Complutense de Madrid i økonomi. Han tok ogsta mastergradsstudier ved Stanford University i Palo Alto i California og Institut français du pétrole i Paris.[21]
I 2019 ble han i tillegg til sitt spanske statsborgerskap dessuten argentinsk borger, og begrunnet det med at han ved dette ville hedre minnet om sin far, som vokste opp i Mendoza i Argentina.[22]
Akademiker
redigerFra 1972 til 1982 underviste han i matematikk ved Universidad Politécnica de Madrids fakultet for luftfartsingeniørutdanning.[21] I 1982 ble han assisterende professor i forretningsmatematikk ved Universitetet i Valladolid.[23] Fra 1975 til 1982 arbeidet han også for Cepsa som ingeniør for systemer og informasjon; dette kombinerte han med sin undervisningsvirksomhet og med lokalpolitisk engasjement.[24][25][26][27]
Politiker
redigerFra 1979 til 1982 var han som regjeringsmedlem for Comunidad de Madrid ansvarlig for Madridregionens offentlige finanser.
I 1982 ble han generalsekretær for hushold og offentlige utgifter i det spanske finansministerium, og i 1984 ble han statssekretær for finanser.
I perioden 1991–1996 var ganger Spanias minister for offentlige arbeider, transport og miljø.
Borrell var medlem av Europaparlamentet i den sosialistiske gruppen. Han ble valgt til president for Europaparlamentet den 20. juli 2004, og etterfulgte da Pat Cox. Det skjedde etter en avtale mellom sosialister og konservative om å dele presidentposten i valgperioden 2004–2009.[trenger referanse] I den siste halvdel av perioden, fra januar 2007, overtok den tyske konservative politikeren Hans-Gert Pöttering presidentvervet.
I juni 2018 ble han utenriksminister i regjeringen ledet av statsminister Pedro Sánchez.[28]
I det katalanske spørsmål har han i likhet med PSOE og de fleste innen PSC tatt tydelig standpunkt mot den katalanske selvstendighetsbevegelsen.[29]
Han ble i juni 2019 av Det europeiske råd nominert og senere valgt som Den europeiske unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den formelle utnevnelse i vervet krever godkjennelse av den valgte presidenten for Europakommisjonen.[30][31]
I februar 2021 ba 81 for det meste østeuropeiske medlemmer av Europaparlamentet om Borrells avgang som EUs utenrikspolitiske sjef i et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Han lot seg fremparadere av den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov under et besøk i Moskva som ble gjennomført mot noen medlemslands ønsker og som disse mente forårsaket betydelig skade på EUs omdømme og embetets verdighet.[32][33][34]
Etter Det russiske angrepet på Ukraina reiste Borrell med tog til Kiev med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Slovakias statsminister Eduard Heger og andre EU-parlamentarikere i begynnelsen av april 2022 for samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.[35] Han var den første europeiske politiker som da snakket om at denne krigen måtte «avgjøres på slagmarken».[36][37] I debatten i august 2022 om EU-innreisebegrensninger for russiske borgere utløst av krav fra Zelenskyj og Estlands statsminister Kaja Kallas, uttalte Borrell seg mot et fullstendig forbud mot russeres innreise i EU og kalte denne ideen «ikke et godt forslag». Han advarte mot å kutte kontakten med den russiske sivilbefolkningen på grunn av krigen.[38]
Akademisk karrière
rediger- Ingeniør i flyteknikk fra Universidad Politécnica de Madrid.
- Doktorgrad i økonomi fra Universidad Complutense i Madrid.
- Kandidat i energiøkonomi fra Institut français du Pétrole i Paris.
- Kandidat i anvendt matematikk fra University of Stanford, California, USA.
- Professor i økonomisk analyse ved Fakultetet for økonomisk vitenskap ved Universidad Complutense i Madrid
Politiske poster
rediger- 1991–1996: To ganger minister for offentlige arbeider, transport og miljø.
- 2002–2003: Medlem av EU-konventet.
- 2004–2007: President for Europaparlamentet.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Josep Borrell Fontelles, Munzinger IBA 00000022574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Un 55% de caras nuevas en la ejecutiva del PSOE», publisert i El País, utgitt 23. juni 1997, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Borrell, tercer presidente español del PE», publisert i ABC (spansk avis), utgitt 20. juli 2004, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española», publisert i El País, utgitt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 6. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ informeanual.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Real Decreto 38/2000, de 14 de enero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica a don Josep Borrell Fontelles», hefte 13, side(r) 1960, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 15. januar 2000[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Real Decreto 603/2007, de 4 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil a don Josep Borrell Fontelles», hefte 108, side(r) 19456, publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2007-9242, utgitt 5. mai 2007[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Real Decreto 994/1996, de 10 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Real y Muy Distinguida Orden de Carlos III a don José Borrell Fontelles», hefte 115, side(r) 16601, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 11. mai 1996[Hentet fra Wikidata]
- ^ publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2011-8197, www.boe.es, utgitt 10. mai 2011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c side(r) 16, www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ Iglesias, Leyre (16. september 2018). «El pueblo que quiere borrar a Borrell». El Mundo.
- ^ «Luisa Fontelles Doll». ABC. Madrid: 29. 13. september 1986.
- ^ «The President of the European Parliament». www.europarl.europa.eu. Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 11. desember 2018.
- ^ Voice, European (14. juli 2004). «Parliament’s head boy». POLITICO. Besøkt 18. juli 2019.
- ^ a b «Biography». www.exteriores.gob.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ Alberola, Miquel (17. juli 2019). «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española». El País.
- ^ «BOE.es – Documento BOE-A-1982-15530». www.boe.es. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ «Biografía de José Borrell». El Mundo. 14. mai 1999.
- ^ Ramos Melero, Rodolfo (2002). «El camino de España hacia la Unión Europea (1975–2001)» (PDF). TST: Transportes, Servicios y Telecomunicaciones (2): 238.
- ^ «Josep Borrell». Nueva Economía Fórum. Arkivert fra originalen 27. juni 2021. Besøkt 8. oktober 2023.
- ^ «Josep Borrell: un europeísta de largo recorrido». ABC. 2. juli 2019.
- ^ Díez, Anabel (5. juni 2018). «Josep Borrell será ministro de Exteriores del Gobierno de Sánchez». El País (spansk). Besøkt 6. juni 2018.
- ^ Macià, Maria (4. juni 2018). «Josep Borrell, nou ministre d'Exteriors». ElNacional.cat. Besøkt 21. juni 2018.
- ^ «European Council appoints new EU leaders - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 18. juli 2019.
- ^ «Council adopts new list of Commissioner candidates». www.consilium.europa.eu (engelsk). Besøkt 27. november 2019.
- ^ „Erniedrigende“ Moskau-Reise: EU-Parlamentarier drängen Außenbeauftragten Borrell zum Rücktritt. I: Der Spiegel, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
- ^ Eric Bonse: EU-Chefdiplomat unter Druck. I: Die Tageszeitung, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
- ^ Carsten Volkery: Peinlichkeiten in Serie – Kritiker empfehlen Josep Borrell „weniger laut“ zu denken. I: Handelsblatt, 19. oktober 2022, lest 4. september 2023.
- ^ Von der Leyen in Kiew - Deutliches Zeichen der Unterstützung. I: Tagesschau.de, 8. april 2022, lest 12. april 2022.
- ^ Borrell: Kriege werden auf dem Schlachtfeld entschieden. I: EU-Info Deutschland, 11. april 2022, lest 25. juni 2022.
- ^ Eric Bonse: Sieg auf dem Schlachtfeld? I: Die Tageszeitung, 16. spril 2022, lest 25. juni 2022.
- ^ Lea-Katharina Krause: EU-Außenbeauftragter Borrell gegen Einreiseverbot für russische Staatsbürger. I: Die Zeit, 28. august 2022.
Eksterne lenker
rediger- (en) Josep Borrell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Josep Borrell på Internet Movie Database
- Josep Borrell på X (tidligere Twitter)
- (en) Josep Borrell hos Europaparlamentet
- Biografi