John Archibald Wheeler

universitetslærer

John Archibald Wheeler (født 9. juli 1911 i Jacksonville i Florida i USA, død 13. april 2008 i Hightstown i Mercer County i New Jersey) var en amerikansk forsker og vitenskapsmann. Hans fagfelt var kvantemekanikk og kvantefysikk.

John Archibald Wheeler
John Archibald Wheeler 1985.jpg
Født9. juli 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
JacksonvilleRediger på Wikidata
Død13. apr. 2008[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (96 år)
HightstownRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker[7], kjernefysiker, akademiker, sakprosaforfatter, universitetslærer[8], teoretisk fysikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Johns Hopkins University (–1933), New York UniversityRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Karl Herzfeld (1933)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Royal Society (1995), American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Sciences (1952–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Einstein Prize (2003)[9], Science Writing Award (1999)[10], Wolfprisen i fysikk (1996), Matteucci-medaljen (1993), Oskar Klein-medaljen (1992)[11], Marcel Grossmann Award (1989), Albert Einstein-medaljen (1988), J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1984), Oersted-medaljen (1983), Niels Bohr-medaljen (1982), National Medal of Science (1970), Franklinmedaljen (1969), Enrico Fermi-prisen (1968), Albert Einstein Award (1965), Richtmyer Memorial Award (1954), Guggenheim-stipendiet (1949)[12], Guggenheim-stipendiet (1946)[12], Fellow of the American Physical Society, utenlandsk medlem av Royal Society (1995)[13]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedPrinceton University (19381976), University of North Carolina at Chapel Hill, Universitetet i Leiden, University of Texas, Universitetet i Leiden (1965–)Rediger på Wikidata
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
22 oppføringer
Jacob Bekenstein, Arthur Wightman (1949), Richard Feynman (1942), Hugh Everett III (1957), Kip S. Thorne (1965), Demetrios Christodoulou, Katharine Way (1937), Robert Geroch, Fred Singer, B. Kent Harrison (1959), Robert Wald, Dieter Rudolf Brill, Bei-Lok Hu, Frederick Joseph Ernst, Lawrence Charles Shepley, Lawrence Howard Ford, Arkady Kheyfets, Warner Allen Miller, Jayme Tiomno, Sergio Andrés Hojman, Arthur Elliott Fischer, W. G. Unruh (–1971)Rediger på Wikidata
Kjent forGravitation theory and gravitational collapseRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

John Archibald Wheeler vokste opp i et unitarisk foreldrehus som ansporet hans tidlige interesse for naturvitenskaper.

UtdannelseRediger

Wheeler ble tildelt sin doktorgrad fra Johns Hopkins University i 1933. Hans avhandling, utført under oppsyn av professor og veileder Karl Ferdinand Herzfeld, handlet om teorien om spredning og absorpsjon av helium.[14]

KarriereRediger

Wheeler startet sin akademiske karriere ved University of North Carolina ved Chapel Hill i 1935 og i 1938 ble han tildelt en stilling ved Princeton University, der han forble frem til 1976. I 1939 undersøkte han sammen med Niels Bohr kjernefysisk fisjon ved væskedråpemodellen som tilnærming.[15]

Wheeler ble utnevnt til direktør for Senter for teoretisk fysikk ved University of Texas fra 1976 til 1986, da han pensjonerte seg fra akademisk arbeid.

I motsetning til enkelte andre forskere gav Wheeler høy prioritet til sin undervisning av unge studenter. Selv etter at han ble en berømt fysiker, fortsatte Wheeler å undervise førsteårsstudenter i fysikk, og han uttalte at de unges sinn var det viktigste. Sammen med mange andre ledende fysikere, under andre verdenskrig, avbrøt Wheeler sin akademiske karriere for å kunne delta i utviklingen av den første atombomben som en del av Manhattanprosjektet.

Hovedsakelig var Wheeler ansatt i produksjonen av plutonium til bruk i atombomber. Noen år senere gikk Wheeler med på å jobbe med utviklingen av en mer kraftig hydrogenbombe.

Etter å ha avsluttet sitt atombombe-prosjekt returnerte Wheeler til Princeton University for å fortsette sin akademiske karriere.

I april 2009 ble den da avdøde Wheeler løftet frem i det månedlige tidsskriftet Physics Today som ble publisert av American Institute of Physics. Artiklene deres inneholdt refleksjoner skrevet av forskjellige fremstående fysikere, flere av dem hadde Wheeler fungert som fysikk-rådgiver for.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Archibald-Wheeler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID john-archibald-wheeler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pv6mjj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «John A. Wheeler, Physicist Who Coined the Term ‘Black Hole,’ Is Dead at 96», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 14. april 2008, besøkt 13. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, oppført som John A. Wheeler, Munzinger IBA 00000013287, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2766, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.aps.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Journal Comparison Shopping Revisited[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Previous Oskar Klein Memorial Lectures, www.okc.albanova.se[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID john-archibald-wheeler[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 377[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ John A. Wheeler: On the mathematical description of light nuclei by the method of resonating group structure, In: Physical Review, Band 52(1937) S. 1107–1122
  15. ^ Niels Bohr, John Archibald Wheeler: The mechanism of nuclear fission. In: Physical Review, Band 56 (1939) S. 426–450

Eksterne lenkerRediger