Johann David Heinichen

tysk komponist og musikkteoretiker

Johann David Heinichen (født 17. april 1683 i Krössuln ved Teuchern, død 16. juli 1729 i Dresden) var en tysk barokkomponist og musikkteoretiker.

Johann David Heinichen
Født17. apr. 1683[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TeuchernRediger på Wikidata
Død16. juli 1729[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (46 år)
Dresden[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, organist, musikkforsker, musikkteoretiker, juristRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i LeipzigRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentPipeorgel

Heinichens «Musicalischer Circul» (kvintsirkel)

Liv og virkeRediger

Johann David Heinichens far, Michael Heinichen var kantor i Pegau og pastor ved landsbykirken i Krössuln. Som sin far gikk Johann David Thomasschule i Leipzig, der han studerte musikk med Johann Schelle og senere tok orgel- og cembaloleksjoner hos Johann Kuhnau.

Fra 1702 studerte Heinichen jus ved universitetet i Leipzig. Han var ferdigutdannet i 1705–1706 og praktiserte som jurist i Weissenfels til 1709, men komponerte samtidig noen operaer. Tidlig på 1700-tallet var jus-studiet en vanlig utdanningsvei for komponister, eksempelvis var Kuhnau, Graupner og Telemann alle jurister.

I 1710 publiserte Heinichen den første utgaven av sin avhandling om generalbass. Han bodde i Italia, stort sett i Venezia, i syv formative år. Relativt lite er kjent om dette oppholdet, men han oppførte operaene Mario og Le passioni per troppo amore med stor suksess ved Sant’ Angelo i karnevalsesongen 1713. I Venezia ble han kjent med byens store komponister, Antonio Lotti, Antonio Biffi, Tomaso Albinoni, Alessandro og Benedetto Marcello, og sannsynligvis også Antonio Vivaldi som fikk stor betydning for utviklingen av Heinichens stil. Gottfried Heinrich Stölzel besøkte ham i Venezia, noe som indikerer at Heinichens anseelse var høy.

I 1717 ble Heinichen kollega med Johann Sebastian Bach ved hoffet til Prins Leopold av Anhalt-Köthen, og senere kapellmester ved det saksiske hoff i Dresden, der lutheraneren Heinichen komponerte mye katolsk kirkemusikk. Heinichen giftet seg i 1721 i Weissenfels. Fødselen av hans eneste barn ble registrert i januar 1723.

Heinichen led av tuberkulose og hadde svært dårlig helse i sine siste leveår, så kollegene Jan Dismas Zelenka og Giovanni Alberto Ristori måtte ofte utføre oppgavene hans. Mot slutten av livet gav Heinichen komposisjonsundervisning til Johann Georg Pisendel og Johann Joachim Quantz. Samtidig arbeidet han på sin avhandling om generalbass, et verk som er en av de viktigste kildene til 1700-tallets musikkteori.

Interessen for Heinichens musikk er for oppadgående, og noen av messene, samt det siste verket, et magnificat, er spilt inn og publisert.

Se ogsåRediger

  • Kvintsirkelen ble først publisert av Heinichen i Der General-Bass in der Composition (1728).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics composer ID 79841[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id heinichen-johann-david[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger