Kvintsirkel
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av forholdet mellom de tolv like-tempererte toner som forefinnes i kromatisk skala. Den ble først publisert av Johann David Heinichen, i hans Der Generalbass in der Composition (1728).
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/Quintenzirkeldeluxe.png/200px-Quintenzirkeldeluxe.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Pianotocircle.jpg/200px-Pianotocircle.jpg)
Nabotonene har en kvints avstand. I en gitt toneart (f.eks. tonika C) vil subdominanten F ligge til venstre og dominanten G til høyre i bildet til høyre. Den ytre sirkel viser dur, den indre viser parallelltonearten, en moll. Disse tre danner grunnlaget i en vilkårlig populær vestlig melodi og kvintsirkelen er et mye brukt visuelt hjelpemiddel i opplæring.
Huskeregler
redigerFor å lette memoreringen av kvintsirkelen er følgende regler ofte brukt:
B-tonearter: Far Beundret Esspen Asskeladds Dessperate Gesstus
Eller: Fader Bevare Esspen, Asspen, Dessuten Gesspen, Cesspen
Alternativt: Far Ba Esspen, Asskeladden Dessorientere Gesstapo
Kryss(#)-tonearter: Ga Du Arne Eller Hans Fissken
Eller: Gå Du Aldri Etter Hans Fisskestang (Cissel).
Alternativt: Gamle Damer Aper Etter Herrer Fyss skam
Eller kanskje enklere mot venstre (kvart) HEAD_G_HEAD_G_FC