Johann Adolf von Thielmann

Johann Adolf von Thielmann, fullstendig navn Johann Adolf Freiherr von Thielmann, også Thielemann (født 27. april 1765, død 10. oktober 1824) var en tysk offiser og general, kjent for sin innsats under revolusjonskrigene, Napoleonskrigene og ved slaget ved Wavre. Thielmann avsluttet sin militære karrière som general.

Johann Adolf von Thielmann
Født27. apr. 1765[1][2]Rediger på Wikidata
Dresden
Død10. okt. 1824[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Koblenz[3]
BeskjeftigelseMilitært personell, soldat Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Sachsen
GravlagtHauptfriedhof Koblenz
Utmerkelser
11 oppføringer
1. klasse av Den røde ørns orden
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
Gullsverd for tapperhet
3. klasse av St. Georgordenen
Ridder av Æreslegionen
Den militære Sankt Henriksordenen
Den røde ørns orden
Jernkorset
Sankt Vladimirs orden
Order of the Crown of Westphalia

Biografi rediger

Thielmann ble født i Dresden i Kurfyrstedømmet Sachsen. I 1782 begynte han tjeneste i kavaleriet og kjempet mot franske styrker i den første koalisjonskrigen (1792–1797). Under den fjerde koalisjonskrigen i 1806 kjempet han sammen med prøyssiske styrker, etter nederlaget i slaget ved Jena-Auerstedt,[4] ble Thielmann sendt av Sachsen som representant til keiser Napoléon Is hovedkvarter, ble hans beundrer og bidro til å trekke tilbake sachsiske tropper fra forbundet med Preussen.[5] Thielmann fulgte den sachsiske kontingenten som kjempet på fransk side ved beleiringen av Danzig (i dag Gdańsk) og i slaget ved Friedland.[4]

I 1809 hindret han som oberst for freikorps østerrikske tropper fra å trenge inn i Sachsen og ble belønnet for sin innsats ved forfremmelse til generalmajor, videre forfremmelse til generalløytnant fulgte i 1810. Ved den franske invasjonen av Russland i 1812 ledet han en tung kavaleribrigade fra Sachsen i fremrykkingen mot Moskva. Hans eksepsjonelle mot i slaget ved Borodino ga han Napoléons oppmerksomhet og han ble tatt inn i den franske keiserens krets. Samtidig ble han av kongen av Sachsen adlet som friherre.[4]

I den sjette koalisjonskrigen tok general Thielmann, nå von Thielmann, en viktig rolle. Han var guvernør i Torgau og fulgte først kongens ordre om nøytralitet. Da han fikk ordre om å overgi festningen til franskmennene frasa han seg sin kommando og fulgt at sin stabsoffiser Aster sluttet han seg til koalisjonsstyrkene. Som russisk general ble han engasjert i å reorganisere de sachsiske styrkene etter folkeslaget ved Leipzig og i 1814 kommanderte han et sachsisk korps i Nederlandene.[4]

 
Gravsted for tre prøyssiske generaler på kirkegården i Koblenz, von Thielmanns grav er i forgrunnen til høyre

Tidlig året etter ble han generalløytnant i prøyssisk tjeneste og med kommando over III. korps deltok han i felttoget etter Napoléons flukt fra Elba. Den senere så kjente Carl von Clausewitz, forfatteren av boken Om krigen (tysk: Vom Kriege), ble utnevnt til von Thielmanns stabssjef. Etter nederlaget i slaget ved Ligny trakk han sine styrker, sammen med resten av feltmarskalk Gebhard Leberecht von Blüchers armé til Wavre. Da de andre prøyssiske korpsene marsjerte mot Waterloo, forsvarte von Thielmann forflyttingen av den prøyssiske hovedstyrken mot Emmanuel de Grouchy i slaget ved Wavre (18.–19. juni 1815) og ga derved et viktig bidrag til koalisjonens seier over franske styrker under Napoléon i slaget ved Waterloo.[4]

Senere i livet ble han utnevnt til kommandant over et korps stasjonert i Münster (VII. korps) og senere ved Koblenz (VIII. korps) og døde i Koblenz i 1824,[4] med grad som general i kavaleriet.

Familie rediger

Thielmann ble den 25. desember 1791 gift med Wilhelmine von Charpentier (1772–1842). Hun var datter av Johann Friedrich Wilhelm von Charpentier.[6]. Paret hadde i alt elleve barn, blant de:

  • Franz (* 7. juni 1799; † 18. august 1868), Rittmeister
∞ Bertha von Friebe († 1842)
∞ 18. Juni 1843 Mathilde von Friebe (* 29. august 1812; † 4. februar 1874), Witwe von Wilhelm Adolf Gerth Tortilovitz von Batocki (* 8. november 1798; † 21. desember 1835) (Foreldre til Otto Tortilowicz von Batocki-Friebe)
  • Karl (* 4. september 1801), Rittmeister
∞ Gertrudis von Wessel (* 29. januar 1808; † 25. april 1847)
∞ 8. august 1848 Juli von Wenzel (* 1819; † 5. september 1871)
  • Julie (* 1. februar 1806), Stiftsdame
  • Wilhelmine (* 28. mai 1812) ∞ Rudolph Blanchet († 11. mai 1864)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Johann Adolph Freiherr von Thielmann, BNF-ID 169260999[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Chisholm 1911, s. 847.
  5. ^ «Thielmann, Johann Adolf», fra Deutsche Biografie
  6. ^ «Om general Johann Adolph Freiherr von Thielmann». Arkivert fra originalen 22. september 2015. Besøkt 16. september 2015. 

Litteratur rediger

  • Albrecht Holtzendorff: Beiträge zu der Biographie des Generals Freiherrn von Thielmann und zur Geschichte der jüngst vergangenen Zeit. Digitalisert
  • K. von Hüttel (Hrsg.): Der General der Kavallerie Freiherr von Thielmann. Eine biographische Skizze mit authentischen Aufschlüssen über die Ereignisse zu Torgau vom Januar bis zur Mitte des Mais 1813. Verlag Laue, Berlin 1828.
  • Julius Klaproth: Kurze Erläuterungen und Berichtigungen der Irrthümer, welche in der biographischen Skizze des königlich preußischen Generals der Cavallerie Frhr. von Thielmann, hrsg. von K. von Hüttel, bis zu des Generals Übertritt zu den Truppen der hohen Alliierten im Jahre 1813 enthalten sind. Verlag Arnoldi, Dresden 1829.
  • August von Minckwitz: Die Brigade Thielmann in dem Feldzug von 1812 in Russland. Dresden 1879.
  • Herman von Petersdorff: General Johann Adolph Freiherr von Thielmann. Ein Charakterbild aus der napoleonischen Zeit. Hirzel, Leipzig 1894 (Digitalisert)
  • Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum Band 3, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, ohne Jahr, S. 458-466.
  • Gothaisches genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser. Band 18, S. 899, Digitalisert Nachkommen
  • Gothaisches genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser., 1876. Band 26, S.806
  • (de) Hermann von Petersdorff: «Johann Adolf Freiherr von Thielmann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 37, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 755–759.

Eksterne lenker rediger