Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius (1758–1841) var en norsk admiral og eidsvollsmann.
| Jens Schow Fabricius | |||
|---|---|---|---|
 Jens Schow Fabricius malt av ukjent kunstner. På jakkeslaget har han Ridderkorset av Dannebrog og Sverdordenen, på brystet Kommandørstjernen av Sverdordenen. | |||
| Født | 3. mars 1758[1] Larvik | ||
| Død | 6. apr. 1841 (83 år) Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen Sverdordenen Kommandør av Sverdordenen | ||
| Konstituert statsråd for 7. departement (Marinedepartementet) | |||
| 1. november 1817–30. november 1818 | |||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1824–1826 | |||
| Valgkrets | Bratsberg amt | ||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Søe-Deffensionen | ||
Fabricius ble elev ved Søe Cadet Academiet (nåværende Søværnets Officersskole) i København da han var 11 år. Han ble løytnant i 1779 og steg jevnt i gradene til han nådde viseadmirals rang i 1821.
Han var ekvipasjemester ved Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni, fra 1781 til 1787, så ekvipasjemester ved Fredriksvern verft 1789–93. De følgende år var han på flere tokt, etter hvert som skipssjef. Fra 1801 hadde han kommandoen over Fredriksvern og den norske roflotiljen. Ved krigsutbruddet i 1807 ble han medlem av kommisjonen for Norges sjøforsvar. Hans bolig frem til 1814 var Kommandantboligen i Fredriksvern, som fortsatt er bevart. Kommandantboligen ble fredet i 2011 av Riksantikvaren sammen med øvrige bygninger på Fredriksvern verft.
Han søkte avskjed av helsegrunner i 1809, men dette ble avslått.
12. april 1814 utnevnte Christian Frederik Fabricius til sjef for det nyopprettede sjøkrigskommisariatet. Han var rett før blitt valgt til en av marinens (Sjødefensionen) fire representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetsgruppen, men sørget for hele tiden å ha et godt forhold til alle delegatene. En kort periode var han president for forsamlingen. På Riksforsamlingens siste dag 20. mai var det han som i forsoningens ånd tok til orde for å danne en «Broderkjæde» med de kjente ord: Enige og tro inntil Dovre faller.
Både før og etter inngåelsen av unionen med Sverige bistod Fabricius statsrådet ved viktige anledninger. Han bidrog sterkt i forhandlingene som førte til at Norge kunne beholde sin flåte mot en mindre erstatning til Danmark.
Han hadde stadig ledende stillinger innen Marinen, og fra november 1817 til desember 1818 var han konstituert som sjef for Marinedepartementet. Hans siste hus «Admiralsgården» i Porsgrunn er også bevart.
I 1824 møtte han på Stortinget for Bratsberg amt.
Etter hvert trakk Fabricius seg tilbake fra aktiv tjeneste. I 1831 søkte han avskjed, men også denne gangen ble det avslått, og først i 1836 – 78 år gammel – kunne han trekke seg endelig tilbake.
På Fredriksvern står det en bauta (reist 17. mai 1914) over Sjødefensionens fire eidsvollsmenn. Hans gravsted fantes på Østre Porsgrunn kirkegård, men ble fjernet av entreprenøren ved rydding på kirketomta.[2]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 231[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Telemarksavisa - Tabbet seg ut på kirketomta: Gravde opp grav som skulle fått være i fred». www.ta.no (norsk). Besøkt 10. januar 2018.
Litteratur rediger
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av hans segl med hans slektsvåpen på Grunnloven av 17. mai 1814
- Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014 s. 240 flg.
Eksterne lenker rediger
- (en) Jens Schow Fabricius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Jens Schow Fabricius hos Virksomme ord
- (da) Om Jens Schow Fabricius, fra Dansk biografisk Lexikon