Åpne hovedmenyen
Jaco Pastorius
Jaco pastorius 87.jpg
Født1. desember 1951
Norristown
Død21. september 1987 (35 år)
Fort Lauderdale
Gravlagt Fort Lauderdale
Utdannet ved University of Miami
Beskjeftigelse Bassist, komponist, jazzmusiker, orkesterleder
Nasjonalitet USA

John Francis Pastorius III (bedre kjent som Jaco Pastorius) (født 1. desember 1951, død 21. september 1987) var en amerikansk bassist innen jazz. Han var blant annet en av de første til å modifisere en Fender Jazz Bass. Blant annet fjernet han med båndene og flyttet mikrofonene lenger ned. Den båndløse var opprinnelig en bass med bånd som han fjernet båndene fra og brukte tre til å fylle sporene der båndene hadde vært og hullene der biter av gripebrettet hadde blitt tatt ut.[1]

Pastorius ble født i Pennsylvania. Familien flyttet tidlig til Fort Lauderdale i Florida, der han vokste opp. Faren Jack var yrkesoffiser samt jazztrommeslager og sanger på fritiden. Jaco begynte selv som trommeslager, inntil han skiftet til å spille bass etter en skade i håndleddet under en fotballkamp som 15-åring. Rundt 17-årsalderen hadde han gjort seg bemerket i musikkmiljøet i Florida, og ble regnet som en av delstatens dyktigste bassister.

Innhold

KarriereRediger

I tenårene spilte Pastorius i mange storband med kontrabass som hovedinstrument. Blant musikerne han spilte med, var Ira Sullivan, Ian Hunter, Albert Mangelsdorff, med flere.

Svært sentralt ble samarbeidet omkring innspillingen av Paul Bleys album Jaco (1974), med Pastorius, Bruce Ditmas og Pat Metheny. Året etter ga Pat Metheny ut sin solodebut Bright Size Life sammen med Paul Bley og Jaco Pastorius. Metheny samarbeidet med Pastorius i en årrekke.

Det var imidlertid med soloalbumet Jaco Pastorius (1976) at han første gang gjorde seg bemerket som bassist, komponist og arrangør.

Ifølge Bill Milkowski medvirket Jaco Pastorius på 43 innspillinger. Han understreker dog at det foreligger langt flere posthume innspillinger enn de som ble gitt ut mens Pastorius levde.

Weather Report 1976 - 1982Rediger

For det brede, internasjonale publikum ble Pastorius best kjent gjennom jazzrock-bandet Weather Report (1970-86). Han erstattet Alphonso Johnson midtveis i studioinnspillingen av Black Market (1976). Første live-opptreden med Weather Report fant sted under Montreux Jazz Festival i Sveits i 1976.

Jaco Pastorius satte preg på Weather Report, både som bassist, komponist og medprodusent, blant annet på studio-albumet Heavy Weather (1977) som ble gruppas største kommersielle suksess.

Weather Report gjestet Norge en rekke ganger, også med Pastorius. Siste gang han spilte med bandet, var på Chateau Neuf i Oslo 5. oktober 1980.

Joni Mitchell 1976 - 1980Rediger

I 1976 innledet Pastorius samarbeidet med den kanadiske artisten Joni Mitchell. Samarbeid varte i flere år, med en rekke plateinnspillinger og turneer. Hejira (1976) og Don Juan's Reckless Daugher (1977) regnes for noen av Mitchells viktigste innspillinger. Sammen med Mitchell deltok også Pat Metheny på en av turneene.

Mitchell hadde i lang tid samarbeidet med bassisten Charles Mingus om å sette tekst til hans komposisjoner. Mingus ble syk og døde rett før albumet Mingus (1979) ble lansert. Pastorius skrev blåser-arrangementet til «The Dry Cleaner from Des Moines».

Word of Mouth 1980 - 1983Rediger

I 1980 startet han sitt eget storband, Word of Mouthmed blant annet belgieren Toots Thielemans, brødrene Michael og Randy Brecker, Peter Erskine, Bobby Mintzer, Don Alias, med flere.

Allerede nå begynte flere[hvem?] å legge merke til at han hadde mentale problemer, kombinert med et utstrakt misbruk av alkohol og narkotiske stoffer samt utslag av stormannsgalskap.

Storbandets opptreden under Moldejazz i 1983 ble beskrevet som «oppstykket, tildels rotete, egosentrisk», litt fordi Pastorius forlot scenen etter et kvarter.[2] På samme festival sang Silje Nergaard «My Funny Valentine» med Word of Mouth.[3] Senere samme år utga gruppa en liveplate fra Japan, Invitation. [4]

Siste leveårRediger

Han turnerte også med det samme repertoaret som Word of Mouth i en mindre gruppe med kjente jazzmusikere. Han samarbeidet med blant andre Biréli Lagrène, Brian Melvin, Kenwood Dennard, med flere.

Siste gang Jaco Pastorius spilte i Norge, var i januar 1985 med gruppa Brian Melvin's Night Food på Club 7.

Det ble stadig tydeligere ut over 1980-årene at Jaco Pastorius hadde alvorlige psykiske problemer. Dette var også en medvirkende årsak til at forholdet surnet mellom ham og Joe Zawinul, en farsfigur i Weather Report. Dette ledet i sin tur til at bandet og Pastorius gikk hver sin vei etter studioalbumet Weather Report (1982), ifølge Milkowski med flere.

Ved hjelp av ekskona Ingrid ble Jaco Pastorius tvangsinnlagt 16. juli 1986 og diagnostisert som manisk depressiv ved Bellevue Hospital, et psykiatrisk sykehus som er en del av New Yorks fengselsvesen, New York City Department of Correction.[trenger referanse] Da hadde han lenge drevet omfattende selvmedisinering med narkotika og alkohol, noe som ytterligere forverret hans sykdomstilstand. Den selvdestruktive livsførselen ødela så vel hans andre ekteskap som karrieren.[trenger referanse]

Jaco Pastorius døde 21. september 1987 etter å ha blitt slått ned av en dørvakt i hjembyen Fort Lauderdale, og ble liggende i koma. I samråd med leger, som fastslo at han var hjernedød, valgte familien å slå av livsforlengende medisinsk utstyr.[trenger referanse]

Tre av Jaco Pastorius' fire barn er musikere.[trenger referanse] Tvillingene Felix og Julius Pastorius (født 9. juni 1982) fra Jacos andre ekteskap med Ingrid Horn-Müller er henholdsvis bassist og tommeslager. Datteren Mary Pastorius (født 9. desember 1970) fra hans første ekteskap med Tracey Lee er vokalist og frontfigur i gruppa Queen Mary. Hun er diagnostisert med samme bipolar lidelse som sin far, som ifølge henne selv, er medfødt.[trenger referanse]

DiskografiRediger

SoloalbumRediger

  • Jaco Pastorius, 1976, Epic 33949.

Medvirkende: Herbie Hancock, Wayne Shorter, Don Alias, David Sanborn, Michael Brecker, Randy Brecker, Peter Graves, Howard Johnson, Narada Michael, Walden, Bobby Economou, Michael Gibbs, Hubert Laws, Sam & Dave, Lenny White, Alex Darqui, Othello Molineaux, Leroy Williams og Ron Tooley.

Word of MouthRediger

  • Word Of Mouth, 1982, Warner Bros. BSK 3535

Medvirkende: Herbie Hancock, Wayne Shorter, Michael Brecker, Toots Thielemans, Peter Erskine, Jack De Johnette, Don Alias, Bobby Thomas jr., Othello Molineaux, Leroy Williams, Dave Bargeron, John Clark, Jim Pugh, Bill Reichenbach, David Taylor, Snooky Young, Howard Johnson, Tom Scott, James Walker og George Young.

  • Twins I & II, 1983, Warner Bros. 23876, (import fra Japan)
  • Invitation, 1983, Warner Bros. 237876-1 (Europa og USA)

(Dette er live-innspillinger fra Japan-turneen til Word Of Mouth-bandet.)
Medvirkende: Randy Brecker, Elmer Brown, Forrest Buchrel, Jon Faddis, Ron Tooley, Wayne Andre, Peter Graves, Bill Reichenbach, Dave Bargeron, Mario Cruz, Alex Foster, Bob Mintzer, Paul McCandless, Peter Gordon, Brad Warnaar, Toots Thielemans, Peter Erskine, Othello Molineaux og Don Alias.

Weather ReportRediger

  • Black Market, 1976, Columbia PC 24099

Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Alejandro Acuña og Manolo Badrena.

  • Mr. Gone, 1978, Columbia JC 35358

Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine, Steve Gadd og Tony Williams

  • 8:30, 1979, Columbia PC2 35358

Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul og Peter Erskine. Live-innspilling fra og med «Black Market» til og med «Badia/Boogie Woogie Waltz Medley» i fra turneen 1978. Fra og med «8:30» og ut: Studioinnspilling medvirkende de samme musikerne samt Erich Zawinul og ti medlemmer fra The West Los Angeles Christian Academy Children's Choir.

  • Night Passage, 1980, Columbia PC 36793

Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine og Robert Thomas jr.

  • Weather Report, 1982, Columbia PC 37616

Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine og Robert Thomas jr.
[I tillegg lister Bill Milkowski opp to titler:

  • Havana Jam I, 1979, Columbia PC2 36053
  • Havana Jam II, 1979, Columbia PC2 36180.

Joni MitchellRediger

  • Hejira, 1976, Asylum 7E 1087

Jaco spiller på: «Coyote» sammen med Joni Mitchell, Larry Carlton og Bobbye Hall. «Hejira» sammen med Joni Mitchell, Bobbye Hall og Abe Most. «Black Crow» sammen med Joni Mitchell og Larry Carlton. «Refuge Of The Roads» sammen med Joni Mitchell, John Guerin, Chuck Findley og Tom Scott.

  • Don Juan's Reckless Daughter, 1977, Asylum BB-701

Medvirkende: Joni Mitchell, Don Alias, Manolo Badrena, Airto Moreira, Wayne Shorter, Alejandro Acuña og John Guerin.

  • Mingus, 1979, Asylum 5E 505

Medvirkende: Joni Mitchell, Wayne Shorter, Herbie Hancock, Peter Erskine, Don Alias og Emil Richards.

  • Shadows and Light, 1979, Asylum 704

Medvirkende: Joni Mitchell, Pat Metheny, Lyle Mays, Michael Brecker, Don Alias og The Persuasions.
Live-innspilling fra Santa Barbara i California, USA. Det finnes også en video fra konserten.

Little BeaverRediger

  • Party Down, 1974, Cat 2604

Medvirkende: Jaco er oppført som Nelson «Jacko» Padron, Willie «Little Beaver» Hale, Timmy Thomas, George Perry og Robert Ferguson.

Paul BleyRediger

  • Jaco, 1974, Improvising Artists IAI-373846

Medvirkende: Paul Bley, Bruce Ditmas og Pat Metheny.

Pat MethenyRediger

  • Bright Size Life, 1975, ECM 1073

Medvirkende: Pat Metheny og Bob Moses.

Ira SullivanRediger

  • Ira Sullivan, 1975, SP-706 ·

Jaco spiller på «Portrait Of Sal La Rosa» sammen med Ira Sullivan, Steve Bagby, Joe Diorio og Don Alias.

Albert MangelsdorffRediger

  • Trilogue – Live!, 1976, Pausa PR-7055

En live-innspilling fra Berlin Jazz Festival, der Jaco spiller med Albert Mangelsdorff og Alphonse Mouzon. Platen er utgitt på nytt på CD i 1994 av Verve/MPS som en dobbelt-CD.

Al Di MeolaRediger

  • Land Of The Midnight Sun, 1976, Columbia PC 34074

Jaco spiller på «Suite: Golden Dawn» sammen med Al Di Meola, Alphonse Mouzon og Barry Miles.

Airto MoreiraRediger

  • I'm Fine, How Are You, 1977, Warner Bros. BS 3084

Jaco spiller på «Nativity» sammen med Airto Moreira.

Herbie HancockRediger

  • Sunlight, 1978, Columbia JC 34907

Jaco spiller på «Good Question» sammen med Herbie Hancock, Tony Williams, Bill Summers og Raul Rekow.

  • Mr. Hands, 1980, Columbia FC 34142

Jaco spiller på «4 A.M.» sammen med Herbie Hancock, Harvey Mason og Bill Summers.

Ian HunterRediger

  • All-Amercan Alien Boy, 1978, Columbia FC 34142

Tom ScottRediger

  • Intimate Stranger, 1978, Columbia JC 35557

Jaco spiller på tittelsporet.

Flora PurimRediger

  • Everyday Everynight, 1978, Warner Bros. BSK 3168

Jaco spiller på «Five Hour» og «Las Olas» sammen med Flora Purim, Herbie Hancock, Airto Moreira, Harvey Mason og David Sanborn. «Las Olas» er skrevet av Jaco.

Cockrell & SantosRediger

  • Beginnings, 1978, A&M SP-4712

Jaco spiller på «I Tried It All»

Michel ColombierRediger

  • Michel Colombier, 1979, Chrysalis CHR 1212

Medvirkende: Herbie Hancock, Michael Brecker, Tom Scott, Larry Carlton, Ray Parker jr, Lee Ritenour, Steve Gadd, Airto Moriera, Michael Boddicker og London Filharmoniske Orkester.

Bob MintzerRediger

  • Source, 1982, Agartha C25Y-0035

Jaco spiller på «I Don't Know» og «Spiral» sammen med Bob Mintzer, Randy Brecker, Lew Soloff, Alan Ruben, Tom Malone, Bill Washer, Don Grolnick og Peter Erskine.

Randy BernsenRediger

  • Music For Planets, People & Washing Maschines, 1984, Zebra 5756

Jaco spiller på «Olde Hats» og «Windsong» sammen med Randy Bernsen, Peter Erskine, Taras Kovayl, Paul Horn-Muller, Othello Molineaux, Robert Thomas jr, Herbie Hancock, Michael Urbaniak, Urszula Dudziak, Melton Mustafa og Rich Frank.

  • Mo'Wasabi, 1986, Zebra ZEB 5857

Jaco spiller på «Swing Thing» og «Califoric» sammen med Randy Bernsen, Peter Erskine, Toots Thielemans, Taras Kovayl, Herbie Hancock, Bobby Economou, Robert Thomas jr og Ray Lion.

  • Paradise Citizen, 1988, Zebra ZEB 42132

Jaco spiller på «Paradise Citizen» sammen med Randy Bernsen, Alex Darqui og Mark Griffith. Inneholder også en versjon av Jacos komposisjon «Continuum».

DeadlineRediger

  • Down By Law, 1985, Celluloid 6122

Jaco spiller på «Makoosa Soul» sammen med Jonas Hellborg, Paul Butterfield, Bill Laswell, Philip Wilson og Manu Dibango.

Brian MelvinRediger

  • Night Food, 1985, SJP 214

Medvirkende: Brian Melvin, Rick Smith, Jon Davis og Paul Mousavi.

  • Jazz Street, 1986, Timeless SJP 258

Medvirkende: Brian Melvin, Rick Smith, Jon Davis og Paul Mousavi.

  • Nightfood, 1986, Global Pacific GPD 333

Medvirkende: Brian Melvin, Bob Weir, Jon Davis, Rick Smith, Paul Mousavi, Merl Saunders og Andy Narell. Utgitt posthumt i 1988.

  • Standards Zone, 1986, Global Pacific R2 79335

Medvirkende: Brian Melvin og Jon Davis. Utgitt posthumt i 1990.

Jimmy CliffRediger

  • Cliffhanger, 1985, Columbia CK 40002

Jaco spiller på «Brown Eyes»

Mike SternRediger

  • Upside Downside, 1986, Atlantic 81656-1

Jaco spiller på «Mood Swings» sammen med Mike Stern, Steve Jordan og Bob Berg.

Bireli LagreneRediger

  • Stuttgart Aria, 1986, Jazzpoint JP 1019

Medvirkende: Bireli Lagrene, Peter Lubke, Vladislaw Sendecki og Serge Bringolf.

  • Live In Italy, 1986, Jimco JIM-0068

Medvirkende: Bireli Lagrene og Thomas Borocz. Utgitt posthumt i 1990.

Samle-CDRediger

  • Punk Jazz - The Jaco Pastorius Anthology, 2003, Warner Bros/Rhino 8122-73779-2

ReferanserRediger

  1. ^ «Jaco Pastorius Bass Modifications». www.jacopastoriusbass.com (engelsk). Besøkt 2. september 2018. 
  2. ^ Ivar Moe og Knut Borge (26.7.1983). «Rotete Jaco». VG. 
  3. ^ Randi Hultin (19.2.1990). «Silje opp på Børsen». Aftenposten. 
  4. ^ Ketil Bjørnstad (21.9.1983). «Elbassens fornyer». VG. 

LitteraturRediger

  • Bill Milkowski: JACO - The Extraordinary and tragic life of Jaco Pastorius, Miller Freeman Books, San Francisco 1995

Eksterne lenkerRediger