Randi Hultin
Randi Winnifred Hultin (pikenavn Linden; født den 9. januar 1926 i Oslo, død 17. mars 2000[6] samme sted) var en internasjonalt kjent norsk jazzkritiker og impresario.
| Randi Hultin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1926[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 17. mars 2000[4][2][3] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Ektefelle | Tor Hultin | ||
| Nasjonalitet | Norge[5] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Hultin studerte under Per Krohg og var utdannet billedkunstner. Sammen med ektefellen, jazzpianisten Tor Hultin, arrangerte hun jamsessions med besøkende jazzmusikere som Count Basie, Stan Kenton, Dizzy Gillespie, Roy Eldridge, Stan Getz og Ray Brown. Senere var hun på egen hånd vertskap for Keith Jarrett, Charles Lloyd Quartet, Phil Woods, Sonny Clark, Hampton Hawes, Jaki Byard, Tommy Flanagan, Dexter Gordon, Chet Baker, Louis Armstrong og Eubie Blake.
I tillegg til sitt arbeid i Norsk Hydro (1945-93) utferdiget hun illustrasjoner for Verdensrevyen og skrev en lang rekke anmeldelser for Filmjournalen (1958-), Dagbladet (1960-83), Aftenposten (til 1990), etterhvert også for NRK. Hun skrev for internasjonale tidsskrifter som Jazz forum (Polen), Jazz journal international (England) og amerikanske Down Beat, og i alle år for norske Jazznytt.[7][8]
Randi Hultin døde av kreft i år 2000. Året etter ble Randi Hultins Stiftelse etablert; den forestår bl.a. utdelingen av den årlige Randi Hultin Minnepris. Hallgeir Pedersen mottok som den første prisen i 2002.[9] Boligen i Gartnerveien 6 er tiltenkt brukt som jazzmuseum.
En rekke komponister dediserte verk til Randi Hultin, deriblant Eubie Blake med Randi's Rag (1977), Phil Woods med Randi,[10] Silje Nergaard med Port of Call (2000), Dave Brubeck med Elegy (2001) og Jon Eberson med Ballade for Randi (Standards, 2003).
I 1989 ble det laget en flere episoders tv-serie ved navn Randi's jazz som også ble vist i New York City.[11]
Utgivelser
rediger- Randi Hultin (1991). I jazzens tegn. Aschehoug. [Forord av Sonny Rollins]
- Randi Hutlin (1998). Born under the sign of jazz. Sanctuary Publ., London. [Engelsk oversettelse ved Tim Challman (399 sider)]
Utmerkelser
rediger- Kongens fortjenstmedalje i gull (1998)
- Oslo Jazzfestivals Ella-prisen (1995)
- Molderosen 1970
Referanser
rediger- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 122458481[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID ffb39c46-18d4-4689-be8b-ef0052c769a4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Randi Hultin». Norsk kunstnerleksikon. 3. juli 2013. Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ «Under the spell of jazz». Jazzhouse.org. 2000.
- ^ Terje Mosnes (9.1.1996). «Randi 70, for swingende». Dagbladet. Arkivert fra originalen 5. desember 2004.
- ^ Arvid Skancke-Knutsen (29.8.2000). «Randi Hultins Stiftelse». Norsk Musikkinformasjon. Arkivert fra originalen 28. november 2005. Besøkt 13. november 2006.
- ^ omtale av The Solo Album Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine. fra philwoods.com
- ^ Two Full Days When Jazz Is King fra The New York Times
Eksterne lenker
rediger- Randis Jazz fra NRK, 1989.