Phil Woods

Phil Woods
Phil Woods 1978.jpg
Phil Woods i 1978.
Født2. november 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SpringfieldRediger på Wikidata
Død29. september 2015[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
StroudsburgRediger på Wikidata
Ektefelle Chan ParkerRediger på Wikidata
Utdannet ved The Juilliard School, Manhattan School of MusicRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Saksofonist, orkesterleder, dirigent, klarinettist, komponist, jazzmusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
(Bop, Hard Bop, Post-bop)
InstrumentAltsaksofon
Sopransaksofon
Klarinett
PlateselskapAntilles Records, Concord Records
Nettstedhttp://www.philwoods.com
IMDbIMDb

Philip Wells Woods (født 2. november 1931 i Springfield, død 29. september 2015 i Massachusetts[6]) var en amerikansk altsaksofonist, klarinettist, bandleder og komponist innenfor jazzsjangeren bebop.

BiografiRediger

Woods studerte musikk med Lennie Tristano ved Manhattan School of Music og The Juilliard School. Hans venn Joe Lopes lærte han klarinett siden det ikke fantes noe saksofonfag ved Juilliard på den tiden. Han ble på enkelte tidspunkt kalt New Bird (etter Charlie «Bird» Parker) selv om han ikke direkte spilte med samme bop-stil som Parker. (Sonny Stitt og Cannonball Adderley har også i løpet av sine karrierer fått dette tilnavnet)

Etter å ha flyttet til Frankrike i 1968, ledet Woods gruppen The European Rhythm Machine som rettet seg mot avant-garde jazz. Han returnerte til USA i 1972 og dannet en kvintett som spilte sammen frem til nyere tid.

I 1979 spilte Woods inn More Live i Armadillo World Headquarters i Austin, Texas. Noe som kanskje er blitt hans mest kjente bidrag som studiomusiker er soloen på Billy Joels «Just the Way You Are». Han spilte også saksofon på Steely Dans «Doctor Wu» (fra plata Katy Lied) og Paul Simons hit «Have a Good Time», begge fra 1975

Woods sine plater har blitt nominert til syv grammypriser hvorav fire av dem har vunnet.

Phil Woods giftet seg med Chan Parker, enken etter Charlie Parker.

DiskografiRediger

Som bandlederRediger

 
Phil Woods i Oslo i 2007
  • 1954: Pot Pie (Prestige/OJC)
  • 1955: Woodlore (OJC)
  • 1956: Pairing Off (OJC)
  • 1957: Four Altos (Prestige Records 7116) – med Gene Quill, Hal Stein, Sahib Shihab
  • 1957: Sugan (OJC)
  • 1961: Rights Of Swing (Candid)
  • 1967: Greek Cooking (Impulse)
  • 1969: Round Trip (Verve)
  • 1971: Phil Woods and his European Rhythm Machine at the Frankfurt Jazz Festival (Embryo Records)
  • 1974: Musique du Bois,
  • 1975: Images (Kom på 35.-plass på Billboard chart over jazzalbum,[7] og fikk Grammy for "Best Large Jazz Ensemble Performance".[8])
  • 1976: The New Phil Woods Album (39.-plass på Billboard chart[7])
  • 1977: Live from the Show Boat (28.-plass på Billboard chart[7] og fikk Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".[8])
  • 1979: Phil Woods Quartet Live (Clean Cuts)
  • 1980: Phil Woods/Lew Tabackin (Evidence)
  • 1982: Live from New York (Palo Alto Records)
  • 1982: More Live, (Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".[8])
  • 1983: At the Vanguard (Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".[8])
  • 1984: Integrity (Red)
  • 1984: Heaven (Evidence)
  • 1987: Bop Stew Bouquet (Concord)
  • 1988: Evolution Here's To My Lady (Concord)
  • 1988: Embracable You (Philology)
  • 1989: Flash (Concord)
  • 1989: Here's to My Lady (Chesky); (12.-plass på Billboard chart[7])
  • 1990: All Bird Children Real Life (Concord)
  • 1990: Phil's Mood (Philology)
  • 1990: My Man Benny, My Man Phil, with Benny Carter (Musicmasters)
  • 1991: Flowers For Hodges (Concord)
  • 1991: Full House (Milestone)
  • 1991: Real Life, The Little Big Band (Chesky)
  • 1994: Just Friends Our Monk (Philology)
  • 1995: Plays The Music Of Jim McNeely (TCB)
  • 1996: Mile High Jazz Live In Denver (Concord)
  • 1996: Astor and Elis (Chesky)
  • 1996: The Comlete Concert (JMS) med Gordon Beck
  • 1996: Into The Woods (Concord CCD-4699)
  • 1997: Celebration! (Concord)
  • 1998: The Rev And I (Blue Note Records)
  • 2006: Pass the Bebop (Cowbell Music) med Benjamin Koppel og Alex Riel Trio:
  • 2006: Song for Sysiphus (Passport Audio)

Som studiomusikerRediger

Med Thelonious Monk

Med Lou Donaldson

Med Ben Webster

Med Bill Evans

Med Billy Joel

Med Quincy Jones

Med Stephane Grappelli

Med Dizzy Gillespie

Med Nellie McKay

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, Phil Woods, 13901280d
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Phil Woods, 253777
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Phil Woods, 153056008
  5. ^ http://thejazzline.com/news/2015/09/alto-sax-legend-phil-woods-has-died-at-83/, 29. sep. 2015
  6. ^ «Phil Woods obituary». The Guardian. 30. september 2015. Besøkt 1. oktober 2015. 
  7. ^ a b c d Phil Woods, Billboard albumsAllmusic
  8. ^ a b c d Phil Woods, GrammyAllmusic

KilderRediger

  • Gonzalez, Henry (1990). The Armadillo Years: A Visual History
  • Nisenson, Eric (1996). Round About Midnight — A Portrait of Miles Davis (2nd ed.). Da Capo: Printing Press. ISBN 0-306-80684-3.

Eksterne lenkerRediger