Count Basie

William «Count» Basie (født 21. august 1904 i Red Bank i New Jersey i USA, død 26. april 1984 i Hollywood i Florida) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og orkesterleder.

Count Basie
Count Basie (1955 Kriegsmann portrait - square crop).jpg
FødtWilliam James Basie
1904Rediger på Wikidata
Red Bank[1]Rediger på Wikidata
Død26. apr. 1984[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Hollywood[6][7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Pinelawn Memorial ParkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Count Basie OrchestraRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje, Grammy Lifetime Achievement Award (2002), Grammy Trustees Award (1981), Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1958), Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1958), Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1960), Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1963), Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1976), Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1977), Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1980), Grammy Trustees Award (1980), Kennedy Center Honors (1981), Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1982), Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1984), Grammy Lifetime Achievement Award (2001), New Jersey Hall of Fame, stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Count Basie
SjangerJazz, swing,[20] storband[21]
InstrumentPiano, hammondorgel, jazz-piano, orgel
Aktive år1924
PlateselskapMercury, RCA, Apex, Decca Records
IMDbIMDb

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

William Basie kom fra enkle kår. Hans far, Harvey Lee Basie, arbeidet som kusk og husmester for en jurist, moren het Lilly Ann Childs Basie. Hans bror, åtte år eldre enn ham selv, døde mens Basie fortsatt var i barneårene. Faren spilte mellophon, et slags horn; hans første klaverundervisning fikk han av moren på hjemmets piano. Senere fikk Basie klavertimer av en iss Vandevere.[trenger referanse]

MusikerRediger

Han spilte som ung med Sonny Greer, før han flyttet til New York i 1924 for å studere orgelspill og stride piano under Fats Waller. Derpå turnerte han vaudeville med Theater Owners Booking Association, antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i Kansas 1927, først under Walter Pages «Blue Devils» (1927-28), dernest i Bennie Motens orkester (1929-35). Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på Reno Club. De flyttet til Chicago i 1936 og New York i 1937, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på Decca. Basie's orkester var kjent spesielt for One O’Clock Jump fra 1937, Jumpin’ at the Woodside fra 1938 og Taxi War Dance fra 1939. Av besetningen før 1940 var i hovedsak Jimmy Rushing på vokal, Freddie Greene på gitar, Lester Young, Herschel Evans og Earle Warren på saksofon, Buck Clayton og Harry Edison på trompet, Benny Morton og Dickie Wells på trombone, Walter Page på bass og Jo Jones på trommer.

Orkesteret ga seg i 1950, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert Oslo, 1954) og Japan 1963. Perioden ga Neil Heftis komposisjon til Basie, The kid from Red Bank, som ble fast intro til NRK-programmet Reiseradioen. Etter hans død (kreft) ble hans siste orkester videreført under Thad Jones (1984-86) og Frank Foster (1986-95). Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget. Basie mottok en rekke Grammy og utmerkelser fra Down Beat.

ReferanserRediger

  1. ^ www.maniadb.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Count-Basie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.blackpast.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ soozebluesjazz.weebly.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.broadwayworld.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.allmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.allmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.allmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ video.xbox.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ video.xbox.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.myoldradio.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.myoldradio.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ media.obu.edu[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=138160.
  21. ^ http://www.mtv.com/artists/count-basie-his-all-american-rhythm-section-1/biography/.

LitteraturRediger

  • Count Basie (med Albert Murray): Good morning blues. Econ, Düsseldorf 1987
  • Stanley Dance: The world of Count Basie. 1980, da Capo 2001, ISBN 0-306-80245-7
  • Martin Kunzler: Jazz-Lexikon Bd. 1. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-16512-0.
  • Alun Morgan: Count Basie. Hippocrene Books, New York / Turnbridge Wells, 1984
  • Reiner Nolden: Count Basie – sein Leben, seine Musik, seine Schallplatten. Oreos, Schaftlach 1990, ISBN 3-923657-30-7.
  • Raymond Horricks: Count Basie and his orchestra. 1957, Nachdruck: Negro Universities Press, Westport 1971,
  • Arrigo Polillo: Jazz. Piper, 1994
  • George T. Simon: The Big Bands. Mit einem Vorwort von Frank Sinatra. 3. überarbeitete Auflage. Macmillan Publishing, New York City / Collier Macmillan Publishers, London 1974, S. 79–87
  • Studs Terkel: Giganten des Jazz. Zweitausendeins, Frankfurt 2005, ISBN 3-86150-723-4

Eksterne lenkerRediger